Kjenner kroppen gjør seg klar

Livvea

Glad i forumet
Maiblomstene 2020
Maiskolbene 2023 :-)
Er det flere?
Jeg kjenner på kroppen at jeg nå er i slutten av svangerskapet.
Det er underlig og fantastisk å kjenne på!

Og begynner å bli litt lei også :D
Kjenner flere og kraftigere kynnere. Mer vondt i bekkenet og ryggen. Det begynner å bli tyngre, magen synker. Mer press nedover, sikkert mye pga tyngden.
Og mye mensmurringer om natten.. mer utflod. Kjenner mer behov for å hvile på dagen.
Instinktivt kjenner jeg bare at kvinnekroppen gjør seg klar til fødsel.
Alt dette er nytt, så det er spennende å følge dette som førstegangsfødende.
Uke 36 nå.
 
Last edited:
Samme her! Masse murringer, og kynnere. Mere sliten. Er egentlig litt for tidlig for min del (uke 33), men er andregangs (og storesøster kom 36+6) så mulig kroppen begynner allikevel. Gleder meg til å være ferdig
 
Håper kroppen gjør seg klar, men eneste jeg legger merke til er at jeg er sykt trøtt og sliten for tiden. Mer enn ellers. Økt utflod også. Så jeg er litt usikker på det egentlig.
 
Håper kroppen gjør seg klar, men eneste jeg legger merke til er at jeg er sykt trøtt og sliten for tiden. Mer enn ellers. Økt utflod også. Så jeg er litt usikker på det egentlig.
Jeg merket ikke annet enn tung, trøtt, sliten og korsryggsmerter med de to første. Med tredjemann kjente jeg i tillegg kynnere dagen før fødsel. Først nå med fjerdemann har jeg kjent kynnere tidlig (noen få i uke 19, og jevnlig fra uke 30). Poenget er at kroppen var veldig klar når det kom til fødsel likevel:-) I alle fall med nr 2 og nr 3. Førstemann gikk litt tregt.
 
34+0 idag og jeg er skamklar !! Nekter å tro at det er 6 uker igjen. Må være noe feil :wtf:
Jeg er 36+3 og finnes ikke klar. Bytte? Dvs jeg er klar sånn rent personlig, men ingenting annet er klart:-)
 
Jeg er 36+3 og finnes ikke klar. Bytte? Dvs jeg er klar sånn rent personlig, men ingenting annet er klart:)
Haha, samme her :p
34+0 idag og er ganske så klar for å få pjokken ut, men der stopper det. Alt er på plass i huset men det må vaskes og gjøres klart, tiltak i disse tider med 2 små hjemme fra før:dead:
Hadde jeg vært førstegangs nå så hadde det vært klart for lenge siden :joyful:
 
Haha, samme her :p
34+0 idag og er ganske så klar for å få pjokken ut, men der stopper det. Alt er på plass i huset men det må vaskes og gjøres klart, tiltak i disse tider med 2 små hjemme fra før:dead:
Hadde jeg vært førstegangs nå så hadde det vært klart for lenge siden :joyful:
Fra 27. april er det bare én unge igjen hjemme og 12 dager til termin. Da er det tid for å gjøre klart:nailbiting:
 
Jeg får dårlig samvittighet for å "være så heldig" i denne koronatiden. Ingenting endrer seg økonomisk for oss, og ikke tidsklemme siden dette er vårt første barn, og ikke jobbsituasjon for oss heller. Jeg verdsetter det veldig! Og jeg er glad for at vi har lavt huslån, så vi har litt å gå på i det daglige budsjettet.
Jeg har virkelig kost meg med den ekstra tiden før permisjon, og vi har fått gjort mye i heimen sammen.
Først ble jeg engstelig, men så bestemte jeg meg for at jeg kan ikke sette meg ned å ha dårlig samvittighet for alle andre, for at jeg ikke havner i en vanskelig situasjon selv. Men jeg har bidratt med å handle mat og varer fra lokale bedrifter.

Poenget mitt var bare at jeg beundrer dere alle som står mitt oppi dette med hjemmekontor, hjemmeundervisning, flere barn og kanskje sykdom og bekymringer i tillegg.
Dere er tøffe! :)
Ikke stress med det som ikke blir gjort til babyen, alt kan også ordnes etterpå. Det er jo bare materialistisk, det viktigste er at alle og den lille har det bra.
 
Last edited:
Jeg får dårlig samvittighet for å "være så heldig" i denne koronatiden. Ingenting endrer seg økonomisk for oss, og ikke tidsklemme siden dette er vårt første barn, og ikke jobbsituasjon for oss heller. Jeg verdsetter det veldig! Og jeg er glad for at vi har lavt huslån, så vi har litt å gå på i det daglige budsjettet.
Jeg har virkelig kost meg med den ekstra tiden før permisjon, og vi har fått gjort mye i heimen sammen.
Først ble jeg engstelig, men så bestemte jeg meg for at jeg kan ikke sette meg ned å ha dårlig samvittighet for alle andre, for at jeg ikke havner i en vanskelig situasjon. Men jeg har bidratt med å handle mat og varer fra lokale bedrifter.

Poenget mitt var bare at jeg beundrer dere alle som står mitt oppi dette med hjemmekontor, hjemmeundervisning, flere barn og kanskje sykdom og bekymringer i tillegg.
Dere er tøffe! :)
Ikke stress med det som ikke blir gjort til babyen, alt kan også ordnes etterpå. Det er jo bare materialistisk, det viktigste er at alle og den lille har det bra.
Vi er også heldig med å ikke tape inntekt. Men 3 unger hjemme har vært slit. Skal ikke nekte for det. Var delvis sykemeldt fra før og trengte egentlig hvile. Fikk ganske raskt full sykemelding da, så har vært heldig der også. Hjemmekontoret har begrenset seg til noen få eposter. Mannen min har jobbet fullt. Jeg har stusset litt over at to foreldre i prioritert yrke ga rett til barnehage, men én prioritert og en sykemeldt ikke ga noe avlasting.
 
Jeg var 100 % sykemeldt før restriksjonene kom så det å få 2 og 4 åringen hjem har vært tøft. Jobber som sykepleier og enkelte dager så hadde det nesten vært bedre for meg å være i jobb enn hjemme med 2 små
Det kjipe er at jeg har ikke mulighet til å ta med meg begge ungene ut, bekkenet stopper meg dessverre der. Så jeg er avhengig av at mannen hjelper til da, noe han gjør innimellom hjemmekontoret sitt
 
Er også veldig heldige her. Vi står ikke i fare for å bli permittert (jeg har kommunal jobb og mannen programmerer vann- og avløpsstasjoner) og er generelt i fin form. Merker derimot at det begynner å nærme seg. Har mer vondt i korsryggen/bekkenet, blir lettere sliten, en del mensmurringer og kynnere også. Magen sitter fremdeles høyt, så er nok en liten stund til allikevel. Men kjenner at som førstegangs er jeg veldig spent på tiden fremover.
 
Back
Topp