Ja, over hva folk mener om meg og mine sv.skap.
For 2 dager siden var jeg på reunion med ungdomsskolen, og det var gøy, men det var så mange som var sååå sjokkerte over at jeg skulle ha mitt fjerde barn.
Hun ene skrek ut at jeg var en kanin (de er forsåvidt søte de, men jeg annser meg ikke som en kanin for det om), og så spurte hun om jeg var interessert i å ha hennes barn og samtidig (greit hun var jo full, men allikevel). Jeg lo bare av henne, og sa at jeg liker å ha meg...må jo ha litt sjølironi midt oppi det hele.
Ei annen spurte om jeg lett ble gravid? Og hvordan jeg klarte det? Hvordan jeg klarer det, nei eehm du har sex uten prevensjon, svarte jeg! [8|]
Så var det ei som spyttet i fra seg at jeg fikk så mange barn fordi jeg ikke ville ut i arbeid![8|] Bare lo det vekk jeg!
Hun andre lo og sa at nå måtte vi bygge om huset for å ha plass til alle disse barna mine, og ei aen lo og sa, hun er gravid igjen med en litt sarkastisk stemme! Og hun er ei av mine beste venner!
Ja, jeg vet det er mye med 4 barn, tydeligvis veldig mye for noen sjeler. Men hva har folk med hvor mange barn jeg og min mann velger å få? Helt seriøst altså. Får jeg barn fordi jeg vil ha oppmerksomhet, får jeg barn fordi jeg vil høre på alle de sarkastiske kommentarene jeg får slengt mot meg? Er det dem jeg prøver å gjøre til lags? Er det deres annkjennelse jeg er ute etter? Eller gjør jeg det fordi jeg ønsker en stor familie, fordi jeg er glad i de barna og det livet jeg har? Vi hadde da for faen ikke fått flere barn, hadde vi ikke kunnet forsørget dem og hatt plass til dem og nok omsorg og kjærlighet for dem. Kjenner jeg spyr snart av disse idiot kommentarene folk slenger i fra seg.
Og hadde jeg følt at dette var noe vi ikke var klar for, ja da hadde vi ikke fått flere, eller vi hadde tatt abort? Det eneste jeg forventer av folk er en liten gratulerer, og har de ikke noe hyggelig å si, vel da trenger de faktisk ikke å si noe i det hele tatt. Og jeg irriterer meg grønn over mine venner sier med en sarkastik stemme at "ååå hun er gravid igjen", og tror at jeg ikke vet at de mener alvor ut av det fordi de sier det sarkastisk. Da kan de si det rett ut, men uansett så får jeg ikke barn pga de. Jeg får barn fordi jeg og min mann ville ha et barn til.
For å sette det litt på spissen, om vi så hadde bestemt oss for å få et helt jævla fotball lag (noe folk også køddet med på festen, "hun prøver å få et helt fotballlag sikkert") ja hadde det da vært deres problem. Er jo ikke som det er de som får barna, det er jeg, og det er jeg som skal oppdra og oppfostre barna og IKKE DE HEMMØKENE! Kjenner jeg bare blir så mektig irritert. Og en ting er å få slike kommentarer fra folk du kjenner men ikke har kontakt med, hadde i grunnen ikke forventet meg noe annet. Men å få slike kommentarer fra folk jeg faktisk kjenner, og annser som mine beste venner, ja da blir jeg såret samt forbannet over at de tydeligvis ikke kan unne meg dette, og bare si en enkel gratulerer istedefor å komme med alt pisspreiket!
[&o] Godt å få dette ut, fordi det tar faktisk litt nattesøvn fra meg, men samtidig griner jeg, sikkert hormonene! Men faen altså, blir sinna! Folk har ingenting med hvor mange barn jeg velger å få, og sannheten er at jeg elsker livet mitt som det er, jeg elsker barna mine og ville ikke ha byttet det ut mot det livet de andre har som innebærer festing og drikking og røyking og det som måtte vær. Der har jeg vært, og jeg er ferdig med det! Simple as that! *SUKK*
For 2 dager siden var jeg på reunion med ungdomsskolen, og det var gøy, men det var så mange som var sååå sjokkerte over at jeg skulle ha mitt fjerde barn.
Hun ene skrek ut at jeg var en kanin (de er forsåvidt søte de, men jeg annser meg ikke som en kanin for det om), og så spurte hun om jeg var interessert i å ha hennes barn og samtidig (greit hun var jo full, men allikevel). Jeg lo bare av henne, og sa at jeg liker å ha meg...må jo ha litt sjølironi midt oppi det hele.
Ei annen spurte om jeg lett ble gravid? Og hvordan jeg klarte det? Hvordan jeg klarer det, nei eehm du har sex uten prevensjon, svarte jeg! [8|]
Så var det ei som spyttet i fra seg at jeg fikk så mange barn fordi jeg ikke ville ut i arbeid![8|] Bare lo det vekk jeg!
Hun andre lo og sa at nå måtte vi bygge om huset for å ha plass til alle disse barna mine, og ei aen lo og sa, hun er gravid igjen med en litt sarkastisk stemme! Og hun er ei av mine beste venner!
Ja, jeg vet det er mye med 4 barn, tydeligvis veldig mye for noen sjeler. Men hva har folk med hvor mange barn jeg og min mann velger å få? Helt seriøst altså. Får jeg barn fordi jeg vil ha oppmerksomhet, får jeg barn fordi jeg vil høre på alle de sarkastiske kommentarene jeg får slengt mot meg? Er det dem jeg prøver å gjøre til lags? Er det deres annkjennelse jeg er ute etter? Eller gjør jeg det fordi jeg ønsker en stor familie, fordi jeg er glad i de barna og det livet jeg har? Vi hadde da for faen ikke fått flere barn, hadde vi ikke kunnet forsørget dem og hatt plass til dem og nok omsorg og kjærlighet for dem. Kjenner jeg spyr snart av disse idiot kommentarene folk slenger i fra seg.
Og hadde jeg følt at dette var noe vi ikke var klar for, ja da hadde vi ikke fått flere, eller vi hadde tatt abort? Det eneste jeg forventer av folk er en liten gratulerer, og har de ikke noe hyggelig å si, vel da trenger de faktisk ikke å si noe i det hele tatt. Og jeg irriterer meg grønn over mine venner sier med en sarkastik stemme at "ååå hun er gravid igjen", og tror at jeg ikke vet at de mener alvor ut av det fordi de sier det sarkastisk. Da kan de si det rett ut, men uansett så får jeg ikke barn pga de. Jeg får barn fordi jeg og min mann ville ha et barn til.
For å sette det litt på spissen, om vi så hadde bestemt oss for å få et helt jævla fotball lag (noe folk også køddet med på festen, "hun prøver å få et helt fotballlag sikkert") ja hadde det da vært deres problem. Er jo ikke som det er de som får barna, det er jeg, og det er jeg som skal oppdra og oppfostre barna og IKKE DE HEMMØKENE! Kjenner jeg bare blir så mektig irritert. Og en ting er å få slike kommentarer fra folk du kjenner men ikke har kontakt med, hadde i grunnen ikke forventet meg noe annet. Men å få slike kommentarer fra folk jeg faktisk kjenner, og annser som mine beste venner, ja da blir jeg såret samt forbannet over at de tydeligvis ikke kan unne meg dette, og bare si en enkel gratulerer istedefor å komme med alt pisspreiket!
[&o] Godt å få dette ut, fordi det tar faktisk litt nattesøvn fra meg, men samtidig griner jeg, sikkert hormonene! Men faen altså, blir sinna! Folk har ingenting med hvor mange barn jeg velger å få, og sannheten er at jeg elsker livet mitt som det er, jeg elsker barna mine og ville ikke ha byttet det ut mot det livet de andre har som innebærer festing og drikking og røyking og det som måtte vær. Der har jeg vært, og jeg er ferdig med det! Simple as that! *SUKK*
(var det nærmeste jeg kom en klemme smiley [;)]).
