I
ingenglede
Guest
Dette er et vanskelig innlegg å skrive, og jeg håper folk her kan se det og ikke angripe.
Vi ble uplanlagt gravide i høst, og terminen for barn nr fire er nå bare tre måneder unna.
Bortsett fra meg og mannen er det kun helsepersonell som vet om barnet.
Jeg orker ikke å forholde meg til situasjonen og finner ingen glede i at det er et småsøsken på vei.
Det er så mye annet som spinner, jobbsituasjon med meg i vikariat, bosituasjon, psykisk sykdom hos mannen som gjør at vi har en redusert inntekt og økonomien er på vei nedover og utfor kanten, tre andre barn som skal passes på og følges opp. Det finnes ikke rom for å glede seg, og det gjør meg så trist.
Jeg vet ikke hva jeg vil med dette, men trengte et sted å lufte anonymt...
Vi ble uplanlagt gravide i høst, og terminen for barn nr fire er nå bare tre måneder unna.
Bortsett fra meg og mannen er det kun helsepersonell som vet om barnet.
Jeg orker ikke å forholde meg til situasjonen og finner ingen glede i at det er et småsøsken på vei.
Det er så mye annet som spinner, jobbsituasjon med meg i vikariat, bosituasjon, psykisk sykdom hos mannen som gjør at vi har en redusert inntekt og økonomien er på vei nedover og utfor kanten, tre andre barn som skal passes på og følges opp. Det finnes ikke rom for å glede seg, og det gjør meg så trist.
Jeg vet ikke hva jeg vil med dette, men trengte et sted å lufte anonymt...
håper ting ordner seg og at dere kan glede dere over den lille som kommer. Klem
