Kjenner at.... :p

Miz-M

Miz-M

Nurse ;)
Oktobermirakler 2013
Å gå gravid med nr 2 er helt annerledes enn med nr 1.... Kjenner det på kroppen at når man ikke får lagt seg neddpå akkurat når kroppen vil, så protesterer den etterpå :p Men er jo ikke bare, bare når man har en 3 åring som kreves sin oppmerksomhet fra mamma ;) Alle gjøremål må gjøres puljevis for å ikke knekke helt sammen, men det er vel like greit å venne seg til det, da når baby kommer vil det være 2 "sjefer" i huset som skriker etter oppmerksomhet :p Hvordan føler dere andre dere som har barn fra før???
 
Bortsett fra at jeg kjefter mye på mini fordi jeg er hormonell, kjenner jeg ikke så mye til det andre....
 
Kjenner meg igjen i det du skriver.. Får liksom ikke slappet av som sist gang!
 
Tror ikke jeg va så sliten da jeg gikk med nr to, jeg følte meg veldi sprek og var veldig aktiv sammen med gutten min.. Jeg hadde liten mage og la lite/passelig på meg så det spilte nok inn etterhvert. Er trøttere og kvalmere denne gangen, men nå er de to som kan underholde hverandre, og begge to er flinke å leke alene :) så går som regel bra, leser med de hver dag når de trenger litt mammatid, så går det som regel greit. Og eldste er så pass stor at han har medlidenhet og skjønner at jeg er slitenere enn vanlig og trenger litt rolig innimellom :) så går stort sett bra! Og har en veldig flink mann som tar ansvar! Er jo selvfølgelig innimellom vabskeligheter, krangling og ingenting som går som det skal, men ikke sånn at det er et problem..
 
Veldig sliten, men da også pga kvalmen ++ men alt må tas etappevis. Heldigvis er Ovèdie 4,5 år så hun er i allefall til tider forståelsesfull og skjønner litt hvorfor mamma har blitt sofadyr ;) Kjenner alt så mye sterkere i dette svangerskapet.
 
Kjenner også veldig på den å være sliten men ikke få slappe av når man trenger det.
 
Med tanke på at jeg er ekstremt dårlig, skjønner jeg akkurat hvordan du har det. Jeg har utrolig dårlig samvittighet hve dag, for at jeg ikke har fått gjort alt jeg ville med snuppa. At jeg ber henne vente, og at ting ikke går, syns jeg ikke er morro i de thele tatt.
 
jeg har egentlig konstant dårlig samvittighet for har en på snart 2,5 år som krever oss mye og jeg er denne gangen helt utmattet og orker lite (var ikke slik da jeg gikk med han)...
så det er mye tyngre og annerledes denne gangen.

heldigvis har jeg en samboer som tar han, husarbeid og matlaging mye. heldige meg :-)

men huff så mye dårlig samvittighet...
 
Jeg kjenner på mye det samme! Førstemann er bare snart 9 mnd, så han utforsker alt og må bæres hele tiden... Og jeg er så trøøøøøøtt!! Kunne sovet hele dagen, men det er helt umulig, så prøver at han får så mye som mulig tid sammen med besteforeldre som kan underholde han så mye som han trenger...!!
 
Mhm, sånn er det her og! Er ikke bare oss selv denne gangen, og det merkes... Prøver å være endel hos besteforeldre osv, og det er det veldig god hjelp i!


Sent from my iPhone using BV Forum mobile app
 
Jeg var like dårlig sist med kvalme, men er mye mer sliten nå. Jeg har rett og slett null energi og ligger så å si hele dagen pga det og kvalmen som jeg sliter med hele døgnet. Samboeren er utrolig omtenksom og forståelsesfull og tar omtrent alt av husarbeid og alt med datteren vår, jeg gjør mer sånne "koseting" med henne som lesing. Men noen dager har jeg vært helt sengeliggende og ikke fått gjort så mye henne, det tærer veldig på :( Samboeren har også reist bort ei helg med henne slik at jeg har fått hvile.

Og blir jeg ikke bedre i løpet av uka, blir de å reise bort fredag til søndag også, uten meg :( Planen var nemlig å dra til foreldrene mine, der også søstra mi med familien er i påskehelga, men mulig jeg ikke makter være med. Synes det er tungt å være gravid, spesielt nå når jeg er så dårlig og det går sånn utover hva jeg klarer å gjøre med datteren min. Så jeg gleder meg enormt til jeg er litt mer mobil og kan leke litt mer datteren min igjen.

Tror vi bare må huske på at dette er forbigående og når vi er i bedre form igjen, så blir nok ikke de små å tenke over dette. Jeg tror det er verst for oss ;)
 
Godt å lese at det er flere som kjenner seg igjen :) Det er jo absolutt verdt det, men kjenner at det av og til blir litt mye dette her :p Er ikke sånn veldig spesielt glad i å gå gravid heller, så det spiller nok litt inn.
 
Merker det er bedre nå enn når jeg gikk med nr 2, da var eldstemann 15 mnd og jeg grisekvalm = dårlig kombo.. Nå er de snart 3 og 5 og skjønner at mamma trenger å hvile seg litt og at jeg ikke orker alt mulig.. Humøret er ikke alltid på topp :p
 
Forferdelig dårlig samvittighet for jeg føler jeg ikke klarer å være den mammaen jeg pleier/vil være!
Heldigvis har gutten en super pappa som er og har alltid vært kjempe flink med gull gutten ;)
Men jeg føler jo på det også, han er i full jobb og må omtrent ta seg av alt annet i tillegg.

Nei uff altså, jeg syntes det kan være en sikkelig utfordring og være gravid og med en kropp
som virkelig ikke er seg selv når jeg har en 2 åring som trenger mamma mye..
 
Det er helt klart større utfordring denne gangen. Mange ganger min snart 3-åring sier "skal vi leke sammen, mamma", før var det opp med en gang og begynne å leke, men nå må jeg be ham vente litt osv. når kvalmen er på sitt verste. Ikke gøy.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp