Kjempe trist

W

WBratbakk

Andre møte med forumet
Vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg, hadde en krangel med min mann. Hvor jeg sa jeg følte hans datter kun er på besøk hos oss. Vi ser henne 4 timer hver andre uke, og sånn har det vært siden 01.01.2009. Vi får ikke mer samvær selv om avtalen sier vi skulle begynt med overnatting og besteforeldrene nekter oss mer. (Bor der siden mor døde i slutten av 08) Jeg mener jo bare jeg må få lov å si hva jeg mener uten at han skal bli sint å si at det blir slutt om jeg ikke tenker meg om osv. Jeg går nå gravid er i uke 23 og det er hva han begynner å true med!!!! JEg er så lei meg vet ikke hva jeg skal gjøre han prioriterer ei han nesten ikke får se i stede for familien som bor med han... Er det helt galt av meg å føle det sånn? Følte alt helt annerledes før mor hennes døde da hadde vi overnatting hver 3 helg, dagssamvær 8 timer hver helg pluss en dag i uka...
 
skjønte ikke helt hva dere har kranglet om jeg?

Men er det noen spesiell grunn til at faren ikke fikk full foreldrerett som den eneste gjenlevende forelderen?
 
har han datteren mindre nå enn før mor døde? Da synes jeg faktisk om han ønsker det at han skal ta det videre... kan jeg spørre hvorfor barnet bor hos besteforeldre framfor far?!
 
Vi fikk ikke datteren når bor døde, han hadde ikke foreldreansvar slik at mor skulle få mest mulig utbetalt når det ble slutt mellom dem.

Ja vi har henne mindre, problemet er at jeg føler ingen tilknyttning til hans datter (gjorde dette før mor døde) og virker som han bare godtar å ha henne lite.

Og krangelen kom av at jeg sa jeg føler det kun som at hun er på besøk i mitt hus. Det gjorde han kjempe sint å sa jeg gjør forskjell på døttrene våre, men det er jo forskjell på de for min datter bor med oss og hans bor ikke her.

Ønsker bare mer samvær men blir nektet av besteforeldrene de følger heller ikke samværsavtalen.
 
Hæ? Først skriver du at dere ser henne for lite, og så at barnefaren prioriterer henne fremfor dere...?
 
ORIGINAL: Charl0tte

Hæ? Først skriver du at dere ser henne for lite, og så at barnefaren prioriterer henne fremfor dere...?

 
ORIGINAL: TheGoodWife

Men det er vel fars ønsker som bør være styrende her, og ikke dine??


Det er jo det, men hun har jo sitt å si hun også mener nå jeg. Og det virket ikke som hun mente at hun bestemte heller, bare sa hva hun følte å da ble mannen sint på henne.
 
Er dette noe som har blitt tatt opp ved flere annledninger eller noe som bare ble tatt opp i dag ? For det kan jo hende at dette er en sår situasjon for han og at han reagerte slikt pga du røska i noe som plager han. Mange ganger reagere vi litt feil i slike situasjoner. Men kansje når han får litt tid på å tenke så forstår han hvor du kommer fra ??

Å hadde jeg vært i en lignende situasjon så hadde jeg nok også tenkt som det, å det er jo litt merkelig at han skal få så lite samvær med sin egen datter.
 
Ikke for å være slem eller noe, men....

Jeg skjønner igrunnen at han reagerte jeg... Han ble sikkert innmari såra, og selvfølgelig er ikke den rette måten å begynne å true med å gjøre det slutt osv... Likevel så er hun like fullt hans datter, som han helt sikkert setter foran veldig mye annet.

Som andre her skriver, så skjønner jeg egentlig ikke helt hva du vil. Vil du at dere skal ha datteren hans mer? Hvordan kan han bruke mer tid på henne hvis dere ser henne bare 8 timer i mnd?
 
Jeg tolker som at HI vil se ste/bonus datter mer enn det de får.

Tar jeg feil eller?
 
Men kan han ikke få foreldreansvar i det hele tatt bare fordi mor er død og de ikke ordnet det før hun døde?
 
ORIGINAL: Nnem

Jeg tolker som at HI vil se ste/bonus datter mer enn det de får.

Tar jeg feil eller?

Tolker det slik jeg også
 
ORIGINAL: Nnem

Jeg tolker som at HI vil se ste/bonus datter mer enn det de får.

Tar jeg feil eller?
slik forstår jeg det også
Og jeg trodde at far kunne gå videre å få barne fult i forhold til besteforledre siden han er den som da i teorien er nærmest
 
ORIGINAL: bondekone

ORIGINAL: Nnem

Jeg tolker som at HI vil se ste/bonus datter mer enn det de får.

Tar jeg feil eller?
slik forstår jeg det også
Og jeg trodde at far kunne gå videre å få barne fult i forhold til besteforledre siden han er den som da i teorien er nærmest


Hvis ikke mor og far er gift så tror jeg ansvaret automatisk går til mors foreldre, med mindre man har fylt ut skjemaene ang delt ansvar.
 
Huff, vet ikke helt hva jeg skal si. Syns det er flott at du vil ha datteren mer jeg men jeg syns dere skulle fått snakket skikkelig om det. Men virker som du kanskje bør trå forsiktig for det er nok et sårt punkt. Kanskje han ikke tør å ta det opp med besteforeldrene?
 
Vi vil jo helst at hun skal bo hos oss, her får hun søsken og et mer normalt familie liv. Det har vi jo villet helt siden mor ble borte, men det ble ikke sånn siden hun hadde mer kontakt med besteforeldre enn far.

Vi jobber jo hele tiden for mer samvær og det ønsker jeg jo, skjønner han kan bli såret av at jeg sier det jeg gjør, men hva skal jeg si da lyve og å mene vårt hus er hennes hjem også når hun aldri får muligheten til og være her?

Og han vil alltid prioritere henne først selvfølgelig fordi hun har jo bare han igjen, har aldri ment han skal gjøre noe annet heller jeg, men jeg må få lov å si hva jeg føler selv om det er sårende. Jeg håper jo vi kan øke samværet så det ikke bare blir stress når hun kommer. Vi savner henne utrolig masse når hun ikke er her, spesielt datteren min på snart 3år.
 
Jeg skjønner ikke helt.
Dersom avdøde mor skulle ha mest mulig, hadde det jo vært nok at hun fikk den daglige omsorgen.
Men foreldreansvaret er jo fortsatt 50/50.
Er det ikke da automatisk far som får barna dersom mor dør?
 
Men hadde far på papiret mer samvær da mor levde enn når besteforeldrene tok over?
Hvorfor snakker han ikke med advokat, han har vel rett til fullt foreldreansvar for sitt eget barn selv om han har sagt det fra seg en gang i tiden?
Med mindre det er andre grunner...
 
ORIGINAL: WBratbakk

Vi vil jo helst at hun skal bo hos oss, her får hun søsken og et mer normalt familie liv. Det har vi jo villet helt siden mor ble borte, men det ble ikke sånn siden hun hadde mer kontakt med besteforeldre enn far.

Vi jobber jo hele tiden for mer samvær og det ønsker jeg jo, skjønner han kan bli såret av at jeg sier det jeg gjør, men hva skal jeg si da lyve og å mene vårt hus er hennes hjem også når hun aldri får muligheten til og være her?


Og han vil alltid prioritere henne først selvfølgelig fordi hun har jo bare han igjen, har aldri ment han skal gjøre noe annet heller jeg, men jeg må få lov å si hva jeg føler selv om det er sårende. Jeg håper jo vi kan øke samværet så det ikke bare blir stress når hun kommer. Vi savner henne utrolig masse når hun ikke er her, spesielt datteren min på snart 3år.


Eh, ja ? Du klarer vell og ta hensyn til din mans følelser ?
Om du har sakt til han at " Jeg føler ikke at vår hus er ikke dattra di sitt hjem", så skjønner jeg godt at han blei sinna.
Selvfølgelig er det lov og ta opp at du vil ha mere samvær, det er jo kjeempe bra. Men det er vell måter og si det på ?
 
Jeg prøvde jo ikke såre han sa bare at jeg føler hun er på besøk hos oss nå siden det er så lite samvær. Følte det ikke sånn når hun sov hos oss og så oss mer tidligere. Vil jo hun skal føle seg hjemme hos oss. Har aldri gitt han noen grunn til å skulle tro noe annet. Er jo også det at når man har så lite samvær er det vanskelig å bygge opp noe bånd med henne. Vi rekker jo så vidt få henne hjem før hun må kle seg reise igjen. Syns det skulle vært mer tid
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp