Javelin
Forelsket i forumet
jeg har en nov.07-jente med fryktelig mye uro i kroppen og hun glemmer fortere enn man får fullført en beskjed.
dette har det siste året vært en kjempepåkjenning da flere av de tingene hun jevnt over "glemmer" er ting som setter broren på 1år i fare.
Og flere av tingene virker det ikke som at hun egentlig glemmer, hun bare driter i hva vi har sagt til henne fordi det passer henne best å gjøre som hun selv ønsker....
idag var det lego - IGJEN.
disse små klossene som mindre barn overhodet ikke må få tak i, spesielt ikke broren hennes for han putter ALT i munnen, han er til fare for seg selv i nærheten av alt som er mindre enn en knytteneve
hun har fått utallige beskjeder om at lego skal KUN være på rommet hennes, det er overhodet ikke under noen omstendighet lov til å ta lego ut av rommet hennes. Vår jobb er å holde broren vekke fra hennes rom og hennes jobb er å holde legoen vekke fra resten av huset.
dette har hun "glemt seg" på veldig mange ganger. Først fikk hun påminnelser og hjelp til å rydde tingene tilbake på rommet. Dette er et nyoppusset, stort og trivelig rom, ingen grunn til at hun ikke skulle ønske å leke der.
Etterhvert som det har gjentatt seg har hun blitt fratatt legoen først for en dag, siden for flere dager.
Idag var jeg trolig det nærmeste jeg noen sinne har vært å gå fullstendig av skaftet, jeg hadde vært på toalettet, ungene lekte fint på kjøkkengulvet og alle tenkelige farer er eliminert fra det kjøkkenet slik at jeg faktisk KAN gå på toalettet når det behøves uten å sette lillebror i fare. Trodde jeg. Burde visst eliminert den ulydige storesøsteren også for i løpet av de tre minuttene jeg var på do, hadde hun hentet den pokkers legoen så den som måtte snu minsten nærmest oppned for å få lego ut av munnen hans var meg. Så rasende har jeg aldri vært før så jeg sopte sammen all legoen og kastet den rett i søpla............
men hva gjør jeg nå?
tar jeg legoen vekk derifra igjen viser jeg henne bare at jeg gir etter likavel, at konsekvensene egentlig ikke har en dritt å si. Ikke kan jeg fortsette med at konsekvensene er at lekene blir kastet heller?
Det var en raserihandling, overhodet ikke gjennomtenkt. Men nå aner jeg ikke hva jeg skal gjøre - hverken for denne situasjonen eller for fremtidige situasjoner. Og det værste er egentlig at det virker ikke som om hun brydde seg! :O Det virker ikke som om det gikk inn på henne i det hele tatt :O
Driver ungene deres på 6-7år og "glemmer seg" hele tiden?
hvordan reagerer dere når de gjør forbudte ting?
noen som har noen gyldne råd om hvordan jeg skal få jentungen min til å forstå at det hun holder på med er farlig for broren? går det i det hele tatt an? eller må jeg babysikre hele huset og ta vekk alt som ikke er babyleker?
føler liksom det siste der blir veldig drøyt overfor henne - men jeg kan ikke risikere at hun setter han på snart 1år + den kommende babyen i fare flere ganger...orker ikke dette her :/
dette har det siste året vært en kjempepåkjenning da flere av de tingene hun jevnt over "glemmer" er ting som setter broren på 1år i fare.
Og flere av tingene virker det ikke som at hun egentlig glemmer, hun bare driter i hva vi har sagt til henne fordi det passer henne best å gjøre som hun selv ønsker....
idag var det lego - IGJEN.
disse små klossene som mindre barn overhodet ikke må få tak i, spesielt ikke broren hennes for han putter ALT i munnen, han er til fare for seg selv i nærheten av alt som er mindre enn en knytteneve
hun har fått utallige beskjeder om at lego skal KUN være på rommet hennes, det er overhodet ikke under noen omstendighet lov til å ta lego ut av rommet hennes. Vår jobb er å holde broren vekke fra hennes rom og hennes jobb er å holde legoen vekke fra resten av huset.
dette har hun "glemt seg" på veldig mange ganger. Først fikk hun påminnelser og hjelp til å rydde tingene tilbake på rommet. Dette er et nyoppusset, stort og trivelig rom, ingen grunn til at hun ikke skulle ønske å leke der.
Etterhvert som det har gjentatt seg har hun blitt fratatt legoen først for en dag, siden for flere dager.
Idag var jeg trolig det nærmeste jeg noen sinne har vært å gå fullstendig av skaftet, jeg hadde vært på toalettet, ungene lekte fint på kjøkkengulvet og alle tenkelige farer er eliminert fra det kjøkkenet slik at jeg faktisk KAN gå på toalettet når det behøves uten å sette lillebror i fare. Trodde jeg. Burde visst eliminert den ulydige storesøsteren også for i løpet av de tre minuttene jeg var på do, hadde hun hentet den pokkers legoen så den som måtte snu minsten nærmest oppned for å få lego ut av munnen hans var meg. Så rasende har jeg aldri vært før så jeg sopte sammen all legoen og kastet den rett i søpla............
men hva gjør jeg nå?
tar jeg legoen vekk derifra igjen viser jeg henne bare at jeg gir etter likavel, at konsekvensene egentlig ikke har en dritt å si. Ikke kan jeg fortsette med at konsekvensene er at lekene blir kastet heller?
Det var en raserihandling, overhodet ikke gjennomtenkt. Men nå aner jeg ikke hva jeg skal gjøre - hverken for denne situasjonen eller for fremtidige situasjoner. Og det værste er egentlig at det virker ikke som om hun brydde seg! :O Det virker ikke som om det gikk inn på henne i det hele tatt :O
Driver ungene deres på 6-7år og "glemmer seg" hele tiden?
hvordan reagerer dere når de gjør forbudte ting?
noen som har noen gyldne råd om hvordan jeg skal få jentungen min til å forstå at det hun holder på med er farlig for broren? går det i det hele tatt an? eller må jeg babysikre hele huset og ta vekk alt som ikke er babyleker?
føler liksom det siste der blir veldig drøyt overfor henne - men jeg kan ikke risikere at hun setter han på snart 1år + den kommende babyen i fare flere ganger...orker ikke dette her :/