Endelig kommer snart prinsesse
Første møte med forumet
Var i dag ute for å shoppe litt til nurket i magen - og fikk meg da en opplevelse jeg rett og slett bare må dele med dere.
Kom til en av mange utstyrsforretninger i området her, og utefor satt ei ung kommende mor og stridgråt. Først gikk jeg forbi henne, men bestemte meg for å snu i tilfelle hun skulle ha behov for hjelp. Når jeg kom i snakk med henne viste det seg rett og slett at hun hadde lagd en oversikt over alt det hun MÅTTE ha til babyen hun venter. Sammenlagtsummen ble for mye for henne å svelge og hun mistet motet helt der og da.
Jeg tok meg tid til å snakke med henne og etter litt viste hun meg listen hun hadde skrevet ut fra ett sted på nettet. Dette var en liste over ting som var minste minimum for hva man måtte anskaffe før babyen ble født. Vi gikk gjennom listen - og jeg er sikker på at halvparten kunne strykes. Vi tok en ny tur gjennom butikken sammen og gitt på kafe etterpå. Etter å ha sett litt på finn.no og strøket unødvendige ting fra listen fikk prisen ned til under 1/4-del av det hun opprinnelig hadde satt opp.
Resten av dagen har jeg tenkt på hvilket vanvittig kjøpepress det er for oss som venter babyer. Dama jeg møtte i dag var nettopp blitt 19 år og kom til å oppdra ungen alene. Hun var redd for at folk ville se ned på henne om hun ikke kjøpte alt nytt og om hun ikke hadde det beste av alt. Er det virkelig det som betyr noe? Jeg vet at de fleste vil svare at selvsagt er det ikke det - men det må da være en grunn til at mange føler det på denne måten?
Selv om det er kjekt med nye flotte ting til babyen må vi ikke glemme det som er viktigst av alt: Kjærligheten til barnet og det oppdrageransvaret vi faktisk har.... Det må da være viktigere enn siste modell vogn og hvilket merke body vi velger til våre unge håpefulle?
Jeg møtte i dag ei fantastisk jente som har tatt et tøft valg. Jeg ønsker henne lykke til og håper at det ordner seg til det beste for henne. Jeg skal møte henne igjen og ta en ny tur på kafe med henne - det å være alenemor er ikke enkelt og jeg har vanvittig stor respekt for den jobben hun gjør! Og så skal jeg tenke meg om en gang til før jeg kjøper alt som står på listen over ting jeg mangler til nurket i magen...
Kom til en av mange utstyrsforretninger i området her, og utefor satt ei ung kommende mor og stridgråt. Først gikk jeg forbi henne, men bestemte meg for å snu i tilfelle hun skulle ha behov for hjelp. Når jeg kom i snakk med henne viste det seg rett og slett at hun hadde lagd en oversikt over alt det hun MÅTTE ha til babyen hun venter. Sammenlagtsummen ble for mye for henne å svelge og hun mistet motet helt der og da.
Jeg tok meg tid til å snakke med henne og etter litt viste hun meg listen hun hadde skrevet ut fra ett sted på nettet. Dette var en liste over ting som var minste minimum for hva man måtte anskaffe før babyen ble født. Vi gikk gjennom listen - og jeg er sikker på at halvparten kunne strykes. Vi tok en ny tur gjennom butikken sammen og gitt på kafe etterpå. Etter å ha sett litt på finn.no og strøket unødvendige ting fra listen fikk prisen ned til under 1/4-del av det hun opprinnelig hadde satt opp.
Resten av dagen har jeg tenkt på hvilket vanvittig kjøpepress det er for oss som venter babyer. Dama jeg møtte i dag var nettopp blitt 19 år og kom til å oppdra ungen alene. Hun var redd for at folk ville se ned på henne om hun ikke kjøpte alt nytt og om hun ikke hadde det beste av alt. Er det virkelig det som betyr noe? Jeg vet at de fleste vil svare at selvsagt er det ikke det - men det må da være en grunn til at mange føler det på denne måten?
Selv om det er kjekt med nye flotte ting til babyen må vi ikke glemme det som er viktigst av alt: Kjærligheten til barnet og det oppdrageransvaret vi faktisk har.... Det må da være viktigere enn siste modell vogn og hvilket merke body vi velger til våre unge håpefulle?
Jeg møtte i dag ei fantastisk jente som har tatt et tøft valg. Jeg ønsker henne lykke til og håper at det ordner seg til det beste for henne. Jeg skal møte henne igjen og ta en ny tur på kafe med henne - det å være alenemor er ikke enkelt og jeg har vanvittig stor respekt for den jobben hun gjør! Og så skal jeg tenke meg om en gang til før jeg kjøper alt som står på listen over ting jeg mangler til nurket i magen...