Kjøpe hus: praktisk eller det store, landlige drømmehuset?

[Arktis]

Hei! Lurer på om noen har innspill til for og i mot når man skal kjøpe seg hus.

Jeg har alltid sett for meg at jeg skulle bo i et stort hus med hage, landlig til, med turmuligheter og i et stille strøk. Sånn vokste jeg opp selv, og jeg har alltid sett for meg at barna mine skulle ha det slik også.

Nå har det seg sånn at det er høye boligpriser der vi skal kjøpe, og slike store, fine hus (og aller helst ganske nytt, for vi vil ikke bruke masse penger på drenering og nye vinduer osv.) i vår prisklasse er helst å oppdrive et stykke utenfor allfarvei. Det vil si kjøre til jobb, kjøre til barnehage, kjøre til butikken.

Nå ser vi på et nybygg-prosjekt som ligger sentralt til, i et område jeg faktisk egentlig ikke trodde vi hadde råd til! Det er så klart nytt og fint, ikke så veldig stort, men 4 soverom. Terrasse, blindvei, tilrettelagt med lekeplass utenfor, og barnehagen ligger rett ved siden av (typ 50 meter). Men det er jo bygd tett, det er ikke spesielt landlig, og det er jo ingen hage å snakke om. Boligene har heller ingen utsikt, og jeg syntes det var vanskelig å få inntrykk av området da vi var der, for nå er det jo byggeplass.

Det er snakk om 10 min med buss til jobb versus 30 min med bil for mannen min, hvis vi skal bo utenbys. Det er også mye fasiliteter i nærheten, og potensielt sykkelavstand til jobb for meg. Men jeg får ikke helt godfølelsen i dette nybygget, tett i tett oppi lekeplass og naboer.

Er det viktigst for deg at hverdagen går smooth og at ting er i nærheten, eller er det viktigst for deg å bo i "drømmehuset"?

 

[Musemor med tre søte små]

Vi valgte å bo landlig med lang vei til jobben

 

[lykke_liten]

Det er veldig individuelt. Jeg har alltid bodd landlig og flyttet til by for et par år siden. Kommer aldri til å bo landlig igjen og jeg HATET å vokse opp langt unna venner osv. Vil at lillegutt skal kunne gå og sykle til venner.

 

[Arktis]

Det er veldig individuelt. Jeg har alltid bodd landlig og flyttet til by for et par år siden. Kommer aldri til å bo landlig igjen og jeg HATET å vokse opp langt unna venner osv. Vil at lillegutt skal kunne gå og sykle til venner.

Det var myyye kjøring hit og dit da jeg vokste opp ja, sant det

 

[lykke_liten]

Det var myyye kjøring hit og dit da jeg vokste opp ja, sant det

Samme her. Måtte bli kjørt om jeg skulle til venner, og med foreldre som jobbet til 6-7 på kvelden så ble det ikke så mye tid med venner. Kommer jo an på hvor man bor selvfølgelig. Man kan bo landlig, men fortsatt ganske nære ting. Men prisene er gjerne litt høyere.
Vi ofret gladelig stort tomt og stort hus for mindre hus og mindre tomt, ikke angret enn så lenge

 

[wendyailin]

Vokst opp på et bittelite sted og vi løp rundt hvor vi ville. Var veldig trygt og godt.

Nå bor vi landlig til og det ligger an til kjøring hit og dit med ungene hvis de skal delta i fritidsaktiviteter, da mye sånt er lagt til kommunesenteret. Ungene må ta buss til skolen når den tid kommer og jeg må kjøre til jobb i barnehagen. Så vi snakker om å bygge nytt hus i kommunesenteret faktisk - i et nytt boligfelt som skal bygges ut. Der er det gangavstand til fotball, kulturskole m.m og det virker veldig praktisk når ungene blir eldre..! Men så er vi samtidig veldig glad i huset og området hvor vi bor nå. Og så er det avhengig av at jeg får bytta arbeidssted til barnehagen i kommunesenteret selvsagt.

 

[Arktis]

Samme her. Måtte bli kjørt om jeg skulle til venner, og med foreldre som jobbet til 6-7 på kvelden så ble det ikke så mye tid med venner. Kommer jo an på hvor man bor selvfølgelig. Man kan bo landlig, men fortsatt ganske nære ting. Men prisene er gjerne litt høyere.
Vi ofret gladelig stort tomt og stort hus for mindre hus og mindre tomt, ikke angret enn så lenge

På en måte er det litt godt å høre, for jeg VIL gjerne like det sentrale nybygget, hadde gjort ting så nye enklere. Kranglet med mannen om det i dag, fordi han mente at en "dårlig magefølelse" og at "det var ikke sånn jeg hadde sett for meg" er for vage og tullete motargumenter når det er så mange praktiske grunner til å bo der. Han tenker praktisk, jeg er nok mye mer følelsesstyrt når det kommer til hus.

 

[Veslejenta88]

Jeg ville bo landlig. Nå er vi nabo med skolen, bhg er nabo med skolen og det tar ca 2 min å gå til sentrum( det er da uten barn). Jeg ønsker ikke å flytte men stedet er for lite siden vi leier av svigers og vil helst eie. Men det å finne noe som passer er kjenpe vanskelig. Føler det veldig praktisk å kaste på seg joggebukse og jakke for å hjelpe nr 1 over gjerdet til skolen før jeg begynner med bhg barnet og babyen. Nå klatrer Hu over selv så det blir enda lettere fra høsten. Kan gå flere dager hvor jeg ikke bruker bilen.

 

[Trebarnsmor<3]

Det er nok veldig individuelt hva man vil trives best med. Vi har begge vokst opp på små steder, og følte vi ble litt utenfor det sosiale pga det. Som voksen kunne vi likevel likt å bo litt mer landlig og privat til. Vi valgte praktisk, kort vei til «alt», og mindre hus enn vi kunne fått om vi hadde flyttet litt lenger unna. Tanken om det store deømmehuset er fortsatt der, men kjenner det har kommet mer i skyggen for alle fordelene her, nå som barna har blitt større! Jeg er så glad for at vi bor som vi gjør nå; gata er full av barn, og det er gangavstand til butikk, skole, barnehage og min jobb det er også veldig deilig å slippe kjøring av barna til venner

 

[Mama Bear]

Vi ønsket ikke å bo oppå "alle" andre, landlig eller ei. Vi bor ikke på feltet, ei heller øde, men vi har enebolig og 2 mål tomt. Perfekt, for oss..

Vi har pusset opp til vårt drømmehjem, noe vi elsker, alle sammen.

Hva som er perfekt for en, er opp til hvert eneste individ.

 

[Apekatter]

Jeg ville valgt å bo litt mer sentralt, men det er nærmere min drøm håper du finner ut av det, jeg syns også at stedet en skal flytte til må føles riktig for alle parter

 

[FruFrøken1991]

400kvm med utleiehybel til 2mill, i byggefelt på landet. Må ta buss til skolen, men jeg ser ingen problemer med det. 2 min å kjøre til butikk og Bhg, helt perfekt jeg har ca 45min å kjøre til jobb, men styrer arbeidstid veldig mye selv.

 

[Beibii]

Vi valgte å fire på kravene våre og gikk for rekkehus med felles hage, sentralt, litt mindre soverom enn ønskelig og nær skole. Og nå flytter vi etter kun to år til enebolig som har alt på ønskelista vår. Vi flytter da ut fra området og mer landlig for å få drømmen vår. For drømmen ble ikke glemt, alt vi firet på ble et irritasjonsmoment og til slutt så ble en liten fillesak nok til å kjøpe hus tidligere enn planlagt.

Tenk dere nøye om, er det et for-evig-hjem, eller kommer du til å scrolle videre på finn, selv du du har flytta inn i ny bolig?

 

[Mymlen93]

Hage er viktig for meg, kunne aldri bodd uten en plass å være ute som var min. Vi bor veldig landlig, min mann kjører i 1 time til jobb. Jeg skal studere neste år og må reise i 2 timer en vei til nermeste by, men eeelske fortsatt at vi bor så langt ute. Her er det trygt, her kan ungene ferdes alene utenfor å leke mens jeg gjør husarbeid. Vi har sjø og skog like ved og ungene kan utfolde seg

 

[Arktis]

400kvm med utleiehybel til 2mill, i byggefelt på landet. Må ta buss til skolen, men jeg ser ingen problemer med det. 2 min å kjøre til butikk og Bhg, helt perfekt jeg har ca 45min å kjøre til jobb, men styrer arbeidstid veldig mye selv.

Jeg har 45 min til jobb nå, og jeg holder på å gå helt opp i liminga, jeg er SÅ LEI av å pendle Det er et av mine argumenter for å bo mer sentralt, haha!

 

[Arktis]

Vi valgte å fire på kravene våre og gikk for rekkehus med felles hage, sentralt, litt mindre soverom enn ønskelig og nær skole. Og nå flytter vi etter kun to år til enebolig som har alt på ønskelista vår. Vi flytter da ut fra området og mer landlig for å få drømmen vår. For drømmen ble ikke glemt, alt vi firet på ble et irritasjonsmoment og til slutt så ble en liten fillesak nok til å kjøpe hus tidligere enn planlagt.

Tenk dere nøye om, er det et for-evig-hjem, eller kommer du til å scrolle videre på finn, selv du du har flytta inn i ny bolig?

Åååh, her setter du ord på det jeg er redd skal skje. Enten kan det vise seg å bli helt topp, eller så kan det du skisserer over her, skje. Derfor synes jeg det er vanskelig Man vet jo ikke på forhånd hvordan det blir.
Vi er dog enig om at vi ikke trenger å bo der for alltid, men jeg vet ikke om vi har så mye større budsjett om 5-6 år. Kanskje vi er mer enige om hva vi ønsker da

 

[Nordlys2018]

400kvm med utleiehybel til 2mill, i byggefelt på landet. Må ta buss til skolen, men jeg ser ingen problemer med det. 2 min å kjøre til butikk og Bhg, helt perfekt jeg har ca 45min å kjøre til jobb, men styrer arbeidstid veldig mye selv.

Har du vaskehjelp? Vi har bygget 220kvm (boareal) uten utleie, og jeg holder på å klikke av å aldri være ajour nok med vasking av hus. Tør ikke tenke på hvordan det blir med barn....

---

Ad trådstarter: jeg så også alltid for meg hus ved sjøen med utsikt osv. Altså, nå bor jeg på slettene av Nederland omtrent, så noe utsikt ville det aldri blitt uansett hvor man bor. Skog er det heller ikke noe særlig av, alt er bebygd eller brukt som jordbruksareal så at man bor på "landet" er mest av alt definert om det er åker eller ikke rundt deg For meg er det overraskende lite problematisk, til tross for at jeg har vokst opp mellom fjell og sjøen i Nord-Norge. Å ha et moderne hus med flotte løsninger og å bo i et boligfelt hvor vi tross "boligfelt" har 1 mål tomt med stor inngjerdet hage ble for meg en forløsende effekt. Har alltid drømt om moderne løsninger, lyse store åpne flater med luft under taket og store vinduer. Det fikk jeg oppfylt, og å fire på utsikten og denne "naturnærheten", samt å fire på "motstanden mot boligfelt" er egentlig helt ok. Nå som vi får barn gleder jeg meg faktisk over å bo i boligfelt da det er 1 nabo som er nesten like langt gravid som meg, og flere andre som kommer etter oss med barn.

Så det er vel egentlig som alle andre har sagt: det er individuelt hva man til slutt lander på, og hva man føler betyr noe. Forskjellige deler av livet fordrer forskjellige behov. Når jeg var ung student var fjell og natur alfa omega for meg, samt nærhet til flyplass for mulighet til å fly rundt om i verden. Nå er jeg i en fase av livet hvor familie og "redebygging" er viktig. Og at jeg fikk så mye som mulig ut av pengene vi har lagt i tomt og hus.

 

[Stolt mamma]

Vi fant fort ut at ingen av oss kom til å få drømmehuset for vi hadde litt forskjellige preferanser på hus og beliggenhet og ikke økonomi nok til å få alt vi ville. Vi var mest opptatt av størrelse på huset, uteområde, nærhet til skole og maks 30 min til jobb. Alt inni huset kunne vi gjøre om til vårt eget så det var ikke så viktig. Det aller viktigste var magefølelsen når vi så på huset og tomta. Ting kunne se fint ut på prospektet, men hvis huset ikke gav oss en god følelse på visning så vil det mest sannsynlig gjøre det når vi flytter inn også. Så ja det var viktig for oss av hverdagen ville gå smooth, men det aller viktigste for oss var trivsel.

 

[FruFrøken1991]

Har du vaskehjelp? Vi har bygget 220kvm (boareal) uten utleie, og jeg holder på å klikke av å aldri være ajour nok med vasking av hus. Tør ikke tenke på hvordan det blir med barn....

---

Ad trådstarter: jeg så også alltid for meg hus ved sjøen med utsikt osv. Altså, nå bor jeg på slettene av Nederland omtrent, så noe utsikt ville det aldri blitt uansett hvor man bor. Skog er det heller ikke noe særlig av, alt er bebygd eller brukt som jordbruksareal så at man bor på "landet" er mest av alt definert om det er åker eller ikke rundt deg For meg er det overraskende lite problematisk, til tross for at jeg har vokst opp mellom fjell og sjøen i Nord-Norge. Å ha et moderne hus med flotte løsninger og å bo i et boligfelt hvor vi tross "boligfelt" har 1 mål tomt med stor inngjerdet hage ble for meg en forløsende effekt. Har alltid drømt om moderne løsninger, lyse store åpne flater med luft under taket og store vinduer. Det fikk jeg oppfylt, og å fire på utsikten og denne "naturnærheten", samt å fire på "motstanden mot boligfelt" er egentlig helt ok. Nå som vi får barn gleder jeg meg faktisk over å bo i boligfelt da det er 1 nabo som er nesten like langt gravid som meg, og flere andre som kommer etter oss med barn.

Så det er vel egentlig som alle andre har sagt: det er individuelt hva man til slutt lander på, og hva man føler betyr noe. Forskjellige deler av livet fordrer forskjellige behov. Når jeg var ung student var fjell og natur alfa omega for meg, samt nærhet til flyplass for mulighet til å fly rundt om i verden. Nå er jeg i en fase av livet hvor familie og "redebygging" er viktig. Og at jeg fikk så mye som mulig ut av pengene vi har lagt i tomt og hus.

nei har akkurat kjøpt robot med mopp i tillegg til støvsuger, og merker at det hjelper noe sinnsykt det blir aldri utstillingshjem her, men det overlever vi fint nå er ungene 4og 6 år, og det hjelper veldig

 

[FruFrøken1991]

Jeg har 45 min til jobb nå, og jeg holder på å gå helt opp i liminga, jeg er SÅ LEI av å pendle Det er et av mine argumenter for å bo mer sentralt, haha!

keg syns ikke det er så ille jeg drar ofte hjemmefra kl 5/6 på morgenen når vi har høysesong, og tar ofte en del telefonsamtaler i bilen på vei hjem fra jobb funker fint og når det står på som verst og er snøstorm overnatter jeg bare på jobb dieselpenger spart heller den kjøreveien enn å ha en kjedelig jobb.