Vi marsmammaer er vel ikke kommet langt nok til å vite kjønn ennå, men det er nok flere som har en følelse om hva det blir. Jeg har en liten guttefølelse, og er ikke redd for innrømme at det hadde vært veldig stas med en gutt som førstefødt. Vet ikke helt hvorfor, men jeg var selv storesøster i søskenflokken- og drømte alltid om å ha en storebror.
Og så har jeg en idé om at storebrødre er snillere mot yngre søsken enn storesøstre- sikkert bare tull, men det er hva jeg har i hodet [:D]! Men jentebabyer er fantastisk skjønne, og det blir kjempestas dersom det er en liten datter som vokser inni meg også. Vi vil ikke vite kjønn på UL, syns det virker spennende å gå rundt og lure..
Syns ikke du skal ha dårlig samvittighet, Pia Synnøve!