Vi hadde ikke barnevakt før småtten var nærmere halvannet, så det var første gang vi var alene ute av huset på kveldstid.
Vi har en på to nå, og vi har hele tiden hatt kjærestetid om kveldene. Mens han var baby, var han jo med oss, da, men han lå og sov på brystet, eller når vi fikk det til, i babynest ved siden av oss, og så satt vi i armkroken og koste oss sammen.
Da han endelig begynte å legge seg før oss, kunne vi sitte alene bare oss to. Vi lager oss kveldsmat, og ser noe litt lett på tv sammen mens vi sitter inntil hverandre. Noen kvelder spiller vi kanskje brettspill o.l.
Lørdagskveldene er de beste her i huset. Da lager den som ikke legger noe godt (og for oss er det pizza eller taco), og så ser vi film og spiser snop når småen har sovnet. Det er utrolig god tid.
Ja, det har vært kvelder hvor leggingen har dratt ut så det har blitt kanskje ti-femten minutter sammen, og noen hvor det har vært ingen tid sammen, og kvelder hvor vi har blitt avbrutt tusen ganger. Men etter han bikket året har det gått bedre og bedre og bedre.
Så bare tenk på det, at det blir bedre og bedre.
Vi har kun ett sett besteforeldre som vårt nettverk her, og de er en del vekkreist, så vi har ikke kjempemye mulighet til barnevakt. Det har vel vært tre kvelder det siste halve året som har vært "alenekvelder" for oss siden han ble født. Og de har vært utrolig deilige..
Jeg skulle gjerne hatt større nettverk, men altså, har man ikke det, må man gjøre det beste av tiden etter leggetid. Og gjerne når barnet sover om formiddagen i helgene også.