Kjæresten viser altfor lite interesse

Bkno2262372

Andre møte med forumet
Jeg er i et relativt nytt forhold. Vi har snart vært sammen i 6 måneder og han er verdens herligste hver gang vi er sammen. Vi finner på mye både gøy og koselig, men så fort helgen, eller kvelden er over og jeg drar hjem, så hører jeg lite eller ingenting ifra han. I ettertid så har jeg tenkt mye på at det alltid er jeg som tar kontakt, og alltid også meg som tar initiativ til å treffes. Det skal nevnes at jeg har to barn, han har ingen. Jeg vet at det er uvant for han å være sammen med noen som har barn. Men han er superflink med de og de forguder han, så det ser ikke ut til å være noe problem der. Jeg har allerede tatt en samtale med han der jeg fortalte om hvordan jeg tenker og føler om dette med at det er så lite kontakt oss imellom når vi ikke er fysisk sammen. At jeg føler meg litt som luft når jeg drar hjem, da jeg ikke hører noe særlig fra han. Jeg sa også at jeg gjerne kunne tenke meg at han tok litt mer initiativ til både å ta kontakt og til å høre om vi skal treffes. At det ikke alltid bare skal være meg som gjør det. Jeg vil jo også gjerne kjenne på følelsen av at han savner meg og at han har lyst til å prate med meg og til å treffes. Da vi hadde denne samtalen så skjønte han meg veldig godt sa han og at han også hadde tenkt på at det hadde vært litt lite kontakt. Han sa han bare ikke var så god på det. Nå er det 2 uker siden den samtalen og det har ikke blitt noe bedre. Jeg kjenner jo innerst inne på redselen for at dette aldri kommer til å forbedre seg, og jeg kjenner jo også på det at dette kommer ikke til å fungere, hvis han skal vise så lite interesse hver gang vi ikke er fysisk sammen. Og det knuser meg nesten bare av tanken på å ende forholdet, fordi jeg er virkelig virkelig glad i han, og vi har det så utrolig fint sammen når vi er sammen. Men jeg føler jo at vi burde ha noen form for kontakt når vi ikke er fysisk sammen også. Og det er jo ikke snakk om at vi må ha kontakt 24/7. Men han kunne tatt seg bryet til å sende meg en melding innimellom eller ta en telefon for å høre om jeg har en fin dag osv. Er jeg teit som tenker sånn? Det er jo ikke for mye å be om det eller?

Noen råd til ei håpløst forelska ei som er redd for at det skal ende i kjærlighetssorg?
 
Jeg tror kanskje du må velge om du vil fortsette forholdet på tross av dette, eller om det er en oppmerksomhet du trenger og at det dermed kanskje ikke er riktig. Ville ikke gått videre med forholdet med tanke om at han kommer til å forandre seg, for det er ikke sikkert, men om dere bor sammen og sees fysisk hver dag er det ikke sikkert du vil savne en melding fra ham i løpet av en arbeidsdag eller en kveld borte. Jeg skjønner godt at dette er noe du ønsker seg, jeg tror bare at folk stort sett ikke forandrer seg sånn veldig mye, så det er ikke sikkert han vil endre noe varig med tanke på dette. Håper dere finner ut av det <3
 
Høres ut som han er som meg. Mannen er i Nordsjøen og er alltid han som tar kontakt med meg fordi jeg er utrolig dårlig på sånt :P Er ikke alltid jeg tar tlf eller svarer på meldingen før lenge etterpå. Har og en venninne som skulle ønske jeg tok mer initiativ til å finne på noe slik at hun slapp det hver gang. Du må kanskje finne ut om du må bare godta det, få han til å bli flinkere til å ta kontakt eller om du vil gjøre det slutt.
 
Dette høres 100% ut som sånn mannen min var i begynnelsen. Det var altså helt JÆVLIG! Storkoste oss sammen men han tok aldri kontakt ellers og jeg var den eneste som var interessert føltes det ut som. Dette varte i mange måneder til tross for at jeg tok det opp gang på gang. Husker så godt jeg var på feire i Syden i jula og bare gråt hver dag fordi han ikke ringte eller noe. Og jeg TØRTE IKKE å ringe han eller sende melding. Livredd for å mase.
Til slutt kom vinterferien og han valgte atter en gang å feriere med familien sin istedenfor meg. Da jeg skulle dra da, så sa jeg veldig tydelig ifra at hvis han ikke viser mer interesse nå så avslutter jeg. For dette finner jeg meg faktisk ikke i. Spiller ingen rolle om man er litt forskjellige osv, man MÅ gi og ta i et forhold. Og jeg var dritt lei av å sitte hjemme og tenke, bekymre meg og være redd for at han følte det helt annerledes enn meg. Så etter den tordentalen snudde alt. Og nå har vi vært sammen i 8 år og gift i 3 år og har mer enn nok kontakt :hilarious:
 
Hva er det han gjør når dere ikke er sammen da? Høres litt ut sånn som min kjæreste var i starten også. Elendig på å sjekke snap, elendig på å ta kontakt. Jeg var så bekymret mange ganger. Men han hadde aldri hatt kjæreste før, helt urutinert i det som heter "meldeplikt" :hilarious: Han var og gamer som spilte med venner og så på serier når vi ikke var sammen. Alt var helt perfekt når vi var fysisk sammen. Jeg valgte å fortsette siden jeg likte han så godt og han var super med ungene mine. :happy: Etter et år flyttet vi sammen og før det byttet vi litt på å no sammen. Nå 4 år etter og et felles barn går det strålende. Føler ting og kontakt er 50/50, ellers er det vel bare det at jet føler meg så mye tryggere.

Du må prøve å ikke være så redd for hjertesorg. Det kan skje alle forhold :) Si at du trenger mer respons eller at dere kan få en liten plan for fremtiden da. Så du kan se om dere er på samme side :happy: Så må du ikke være redd for å ta kontakt innimellom. Min erfaring er iallefall at jeg overtenkte deluxe iforhold til min samboer :hilarious:
 
Jeg er i et relativt nytt forhold. Vi har snart vært sammen i 6 måneder og han er verdens herligste hver gang vi er sammen. Vi finner på mye både gøy og koselig, men så fort helgen, eller kvelden er over og jeg drar hjem, så hører jeg lite eller ingenting ifra han. I ettertid så har jeg tenkt mye på at det alltid er jeg som tar kontakt, og alltid også meg som tar initiativ til å treffes. Det skal nevnes at jeg har to barn, han har ingen. Jeg vet at det er uvant for han å være sammen med noen som har barn. Men han er superflink med de og de forguder han, så det ser ikke ut til å være noe problem der. Jeg har allerede tatt en samtale med han der jeg fortalte om hvordan jeg tenker og føler om dette med at det er så lite kontakt oss imellom når vi ikke er fysisk sammen. At jeg føler meg litt som luft når jeg drar hjem, da jeg ikke hører noe særlig fra han. Jeg sa også at jeg gjerne kunne tenke meg at han tok litt mer initiativ til både å ta kontakt og til å høre om vi skal treffes. At det ikke alltid bare skal være meg som gjør det. Jeg vil jo også gjerne kjenne på følelsen av at han savner meg og at han har lyst til å prate med meg og til å treffes. Da vi hadde denne samtalen så skjønte han meg veldig godt sa han og at han også hadde tenkt på at det hadde vært litt lite kontakt. Han sa han bare ikke var så god på det. Nå er det 2 uker siden den samtalen og det har ikke blitt noe bedre. Jeg kjenner jo innerst inne på redselen for at dette aldri kommer til å forbedre seg, og jeg kjenner jo også på det at dette kommer ikke til å fungere, hvis han skal vise så lite interesse hver gang vi ikke er fysisk sammen. Og det knuser meg nesten bare av tanken på å ende forholdet, fordi jeg er virkelig virkelig glad i han, og vi har det så utrolig fint sammen når vi er sammen. Men jeg føler jo at vi burde ha noen form for kontakt når vi ikke er fysisk sammen også. Og det er jo ikke snakk om at vi må ha kontakt 24/7. Men han kunne tatt seg bryet til å sende meg en melding innimellom eller ta en telefon for å høre om jeg har en fin dag osv. Er jeg teit som tenker sånn? Det er jo ikke for mye å be om det eller?

Noen råd til ei håpløst forelska ei som er redd for at det skal ende i kjærlighetssorg?
Gir du han mulighet til å ta kontakt? At du ikke er for rask og tett innpå på kontakten? Jeg og min mann hadde det på lik måte i begynnelsen, bare at det var motsatt. Jeg trenger ikke å snakke med han heeele tiden på samme måten som han hadde behov for. Vi er alle ulike, å jeg vet at dette plaga han veldig frem til han ble forsont med at jeg ikke kom til å savne han etter 7timer. At jeg ikke hadde behov for å prate flere ganger hver dag. Han gav meg heller aldri muligheten til å savne han, fordi han alltid tok kontakt før jeg rakk å kjenne på savn.
 
Sånn er mannen min. Jeg testet det og det to dager. Men etter det så ble det bedre. Enkelte er bare ikke sånn. Jeg og ei venninne er sånn mot hverandre. Men vi er like mye venner hver gang vi møtes. Mannen min elsker og savner meg like mye. Men han prøver å gi meg avstand når jeg er alene med barna. Han vil ikke mase. Tenk om han ringer mens jeg sliter med å legge ett barn? Da blir jeg selvfølgelig irritert fordi da vil ikke barnet legge seg. Og da blir samtalen sent og jeg er irritert. Det er jo bare snilt av han egentlig å vente. Han har begynt å sende mld fordi jeg setter tlf på lydløs hvis det er vanskelig å legge barna. Men dette veit han kun fordi vi har snakket om det mange ganger. Ja det er fælt å fæle seg glemt, men min mann har en veldig snill og god grunn til å la være. Vi har 3 barn med refluks så enkelte dager er jeg utslitt og trenger ro. Jeg har satt mailen min på lydløs da jeg får mange mailer fra folk og da tar jeg det når jeg orker. Noen er bare dårlige på å ta kontakt. Så dere må snakke mer om det og du må tenke på om du klarer å tåle dette i noen år før det blir forandring hvis det blir forandring. Det er uansett noe annet når man bor sammen og er borte fra hverandre. Men jeg er mye borte pga min sykdom. Av en eller merkelig grunn så reagerer fibromyalgien min bra på hytta om vinteren. Jeg blir friskere av å være her. Så med to barnehage barn og en hjemmeværende svigermor som hjelper til med skolebarnet så er jeg her ganske mye. Men vi snakker sammen hver kveld. Ikke at det er så nøye fordi vi snakker egentlig ikke så mye. Men han prøver. Skjønner ikke helt hvor jeg havnet nå. Hehe. Litt sliten mamma. Men er det verdt det og du vil prøve så trur jeg ikke du er glemt. Men at du får avstand siden du har barn og at han generelt er dårlig på det noe som blir verre med barn i bildet. Da tenker man ofte at nå passer også går man på do også tenker man kanskje personen har lagt seg nå og gjør ingenting. Ja jeg har gjort det noen ganger. Hehe.
 
Takk for svar alle sammen. Svarer bare felles her så trenger jeg ikke å skrive det samme flere ganger. Jeg har som sagt alltid vært den som tar kontakt og den som spør om vi skal treffes/finne på noe. Jeg tok en samtale med han for et par uker siden, der jeg forklarte tydelig at det er kjipt for meg å føle meg som luft for han hver gang jeg drar derfra. Han sa han forstod og at han var enig i at det hadde vært lite kontakt. Men allikevel har han ikke gjort noen særlig innsats etterpå for å vise meg interesse. Nå har jeg sluttet å både ringe, sende meldinger og snappe han de siste dagene, bare for å se om han tar initiativ for en gangs skyld. Har ikke hørt fra han siden lørdag :(
 
Jeg følte det samme med min eks. Det er en grunn til at han nå er en eks. Det toppet seg da jeg havnet på sykehuset en hel uke, redd og engstelig. Ikke en eneste melding hele oppholdet. Og da jeg etter at jeg ble utskrevet fikk en melding om hvordan det gikk og at han var bekymret og engstelig for meg tente jeg på alle pluggene og sa at han hadde en merkelig måte å vise det på. Jeg slo opp samme dag.
 
Takk for svar alle sammen. Svarer bare felles her så trenger jeg ikke å skrive det samme flere ganger. Jeg har som sagt alltid vært den som tar kontakt og den som spør om vi skal treffes/finne på noe. Jeg tok en samtale med han for et par uker siden, der jeg forklarte tydelig at det er kjipt for meg å føle meg som luft for han hver gang jeg drar derfra. Han sa han forstod og at han var enig i at det hadde vært lite kontakt. Men allikevel har han ikke gjort noen særlig innsats etterpå for å vise meg interesse. Nå har jeg sluttet å både ringe, sende meldinger og snappe han de siste dagene, bare for å se om han tar initiativ for en gangs skyld. Har ikke hørt fra han siden lørdag :(
Vet ikke om det virker så lovende om han ikke har tatt kontakt siden lørdag og i dag er det torsdag… håper det ordner seg på best mulig måte, enten det faktisk er å slå opp eller finne den beste veien videre sammen :)

lykke til uansett hva du velger :Heartred
 
Vet ikke om det virker så lovende om han ikke har tatt kontakt siden lørdag og i dag er det torsdag… håper det ordner seg på best mulig måte, enten det faktisk er å slå opp eller finne den beste veien videre sammen :)

lykke til uansett hva du velger :Heartred


Nei kjenner selv at det bikker mer og mer imot at jeg ønsker å ende dette. For jeg mener at hvis han ikke er villig til å gjøre en innsats for å vise meg at han vil dette, etter at jeg satt foran han med tårer i øynene og sa at jeg føler meg som luft for han, da er det kanskje ikke noe håp :(
 
Nei kjenner selv at det bikker mer og mer imot at jeg ønsker å ende dette. For jeg mener at hvis han ikke er villig til å gjøre en innsats for å vise meg at han vil dette, etter at jeg satt foran han med tårer i øynene og sa at jeg føler meg som luft for han, da er det kanskje ikke noe håp :(
Jeg sender deg en god klem :Heartred:smiley-angelic003

tenk på deg selv oppi dette her, hva du vil og ønsker av ett forhold, og heller avslutt noe nå enn å vente lengre for at han evt skal endre seg. Noen endrer seg men de fleste gjør ikke det :yuck:
 
Ikkje la det gå så langt som eg gjorde, eg var gift men. Til slutt med han følte eg at han brukte meir tid på å tørke hundebæsj av skoa og det var meir omtanke enn eg fekk ( altså skoa fekk meir). Så var han utro og hun ble gravid.
 
Takk for svar alle sammen. Svarer bare felles her så trenger jeg ikke å skrive det samme flere ganger. Jeg har som sagt alltid vært den som tar kontakt og den som spør om vi skal treffes/finne på noe. Jeg tok en samtale med han for et par uker siden, der jeg forklarte tydelig at det er kjipt for meg å føle meg som luft for han hver gang jeg drar derfra. Han sa han forstod og at han var enig i at det hadde vært lite kontakt. Men allikevel har han ikke gjort noen særlig innsats etterpå for å vise meg interesse. Nå har jeg sluttet å både ringe, sende meldinger og snappe han de siste dagene, bare for å se om han tar initiativ for en gangs skyld. Har ikke hørt fra han siden lørdag :(
Sånn skal det absolutt ikke være!!!! Det er rett og slett ikke greit. Og ganske dårlig gjort etter samtalen deres.

Masse lykke til videre med vanskelig samtale :Heartbigred Det viktigste er at du er lykkelig og ikke finner deg i ting du ikke syntes er greit :Heartpink
 
Jeg følte det samme med min eks. Det er en grunn til at han nå er en eks. Det toppet seg da jeg havnet på sykehuset en hel uke, redd og engstelig. Ikke en eneste melding hele oppholdet. Og da jeg etter at jeg ble utskrevet fikk en melding om hvordan det gikk og at han var bekymret og engstelig for meg tente jeg på alle pluggene og sa at han hadde en merkelig måte å vise det på. Jeg slo opp samme dag.

Oii, seriøst. Det er drøyt!! Skjønner godt du vurderer å avslutte. Han tar jo absolutt ikke hensyn til deg for fem flate øre:shifty: dust!!
 
En liten oppdatering...

Han ringte meg på torsdagskvelden. Han lurte på hvorfor det var blitt så stille fra meg. Jeg sa at jeg er lei av å alltid være den som tar kontakt og den som tar initiativ til å treffes. Det ble en diskusjon og vi ble begge frustrerte og irriterte i samtalen. Men han sa at han skulle prøve å bli bedre og at han ikke kunne gjøre så mye mer enn det. Denne samtalen hadde vi da altså på torsdag. Idag er det søndag og jeg har kun fått en eneste snap av han siden vi hadde den telefonsamtalen. Føler ikke det er den helt store innsatsen på han for å vise at han vil at dette skal fungere. Vi skal treffes om et par dager til og da kommer jeg nok til å ende dette. For jeg vet at jeg trenger mer enn dette og at jeg fortjener så mye bedre!
 
En liten oppdatering...

Han ringte meg på torsdagskvelden. Han lurte på hvorfor det var blitt så stille fra meg. Jeg sa at jeg er lei av å alltid være den som tar kontakt og den som tar initiativ til å treffes. Det ble en diskusjon og vi ble begge frustrerte og irriterte i samtalen. Men han sa at han skulle prøve å bli bedre og at han ikke kunne gjøre så mye mer enn det. Denne samtalen hadde vi da altså på torsdag. Idag er det søndag og jeg har kun fått en eneste snap av han siden vi hadde den telefonsamtalen. Føler ikke det er den helt store innsatsen på han for å vise at han vil at dette skal fungere. Vi skal treffes om et par dager til og da kommer jeg nok til å ende dette. For jeg vet at jeg trenger mer enn dette og at jeg fortjener så mye bedre!
Lykke til. Du fortjener bedre, husk det :)
 
Back
Topp