Bkno2262372
Andre møte med forumet
Jeg er i et relativt nytt forhold. Vi har snart vært sammen i 6 måneder og han er verdens herligste hver gang vi er sammen. Vi finner på mye både gøy og koselig, men så fort helgen, eller kvelden er over og jeg drar hjem, så hører jeg lite eller ingenting ifra han. I ettertid så har jeg tenkt mye på at det alltid er jeg som tar kontakt, og alltid også meg som tar initiativ til å treffes. Det skal nevnes at jeg har to barn, han har ingen. Jeg vet at det er uvant for han å være sammen med noen som har barn. Men han er superflink med de og de forguder han, så det ser ikke ut til å være noe problem der. Jeg har allerede tatt en samtale med han der jeg fortalte om hvordan jeg tenker og føler om dette med at det er så lite kontakt oss imellom når vi ikke er fysisk sammen. At jeg føler meg litt som luft når jeg drar hjem, da jeg ikke hører noe særlig fra han. Jeg sa også at jeg gjerne kunne tenke meg at han tok litt mer initiativ til både å ta kontakt og til å høre om vi skal treffes. At det ikke alltid bare skal være meg som gjør det. Jeg vil jo også gjerne kjenne på følelsen av at han savner meg og at han har lyst til å prate med meg og til å treffes. Da vi hadde denne samtalen så skjønte han meg veldig godt sa han og at han også hadde tenkt på at det hadde vært litt lite kontakt. Han sa han bare ikke var så god på det. Nå er det 2 uker siden den samtalen og det har ikke blitt noe bedre. Jeg kjenner jo innerst inne på redselen for at dette aldri kommer til å forbedre seg, og jeg kjenner jo også på det at dette kommer ikke til å fungere, hvis han skal vise så lite interesse hver gang vi ikke er fysisk sammen. Og det knuser meg nesten bare av tanken på å ende forholdet, fordi jeg er virkelig virkelig glad i han, og vi har det så utrolig fint sammen når vi er sammen. Men jeg føler jo at vi burde ha noen form for kontakt når vi ikke er fysisk sammen også. Og det er jo ikke snakk om at vi må ha kontakt 24/7. Men han kunne tatt seg bryet til å sende meg en melding innimellom eller ta en telefon for å høre om jeg har en fin dag osv. Er jeg teit som tenker sånn? Det er jo ikke for mye å be om det eller?
Noen råd til ei håpløst forelska ei som er redd for at det skal ende i kjærlighetssorg?
Noen råd til ei håpløst forelska ei som er redd for at det skal ende i kjærlighetssorg?

Etter et år flyttet vi sammen og før det byttet vi litt på å no sammen. Nå 4 år etter og et felles barn går det strålende. Føler ting og kontakt er 50/50, ellers er det vel bare det at jet føler meg så mye tryggere. 

Det viktigste er at du er lykkelig og ikke finner deg i ting du ikke syntes er greit 
dust!!