Kjæresteforholdet deres

  • Trådstarter Trådstarter *Tasha*
  • Opprettet Opprettet
T

*Tasha*

Guest
Kunne du hatt et forhold til mannen din om dere "ikke var kjærester" lenger?
Det er jo ikke til å stikke under en stol at enkelte parforhold virkelig må JOBBE med følelsene og forholdet. At en kommer til et punkt der man sklir litt fra hverandre grunnet mye jobb, sliten, ser hverandre lite osv.
Så, hvor viktig er det å være kjærester i forholdene deres?
Holder det med å være veldig glad i hverandre, glad i familien som en helhet?
Det er jo ikke sikkert man kunne tenke seg noen andre og at det er mannen deres dere vil ha, men kjærestefolholdet dere mellom er borte.

Jeg tror veldig mange kan ha det slik.
Jeg og gubben sliter litt med å være kjærester, har aldri sex nesten osv.
Er jo kjedelig at det skal være slik, men jeg kunne jo ikke tenkt meg andre en han likevel.
 
Har det helt likens for tida. Håper det går over...
 
vi prøver å være kjærester så mye som mulig, men det er jo ikke hver eneste dag det da.... vi har vært sammen i 6år nå.
har heldigvis ikke trengt å slite for forholdet, men det betyr ikke at vi aldri kommer i den situasjonen da. vil tro vi kommer til å kjempe for det da, det er jo mye å gi fra seg!
 
Nå kan vel ikke jeg svare her siden vi er nyforelska enda..heh....
 
Jeg tror dette med forelskelsen er noe som kommer og går, og som du sier: Noen må jobbe mer enn andre med det! Føler mannen og jeg har et så godt forhold mye fordi vi har et sterkt og godt vennskap og samhold hvor vi har det gøy sammen, OG vi jobber aktivt med å pleie kjærleiken[:)] Så begge deler er jo viktig. Er ikke alltid så mye som skal til - et kyss hver gang man skilles, holde i hånda når man ser film osv.
 
Jeg synes vi er altfor lite kjærester. Sambo "vil ikke" mer enn sånn som vi har det nå. Han liker ikke å kysse eller kose. Jeg elsker det. Vårt forhold er tidvis mye mer som et vennskap enn et kjæresteforhold, og jeg kjenner at det ikke går så mye lenger. Men hva skal en gjøre da, trenge seg på og evt skyve den andre parten lenger unna seg? [8|][8D]
 
vi har flere perioder hvor vi ikke har vært kjærester, bare samarbeidspartnere i bedriften familien...
men, vi har også MANGE perioder hvor vi er som nyforelskede, og virkelig kjenner på kjærligheten og forelskelsen!!
 
Jepp det kunne jeg.

Jeg og min kjære sleit veldig med forholdet i fjor, egentlig hele fjor. Småbarns foreldre, hund og litt lite penger og ny innflytta i stort hus (ergo dårlig økonomi). Vi hadde ikke sex lengre og alt det andre kjæreste greiene var helt borte[:(]. Vi holdt sammen selv om både han og jeg ble småforelska i andre mennesker, gjorde ikke noe med det men uansett..

Vi fant helt pluttselig tilbake til hverandre her i år. ER som to nyforelska personer igjen, og det er kjempe deilig [:D]
 
jeg ville uansett vært bare venner lenge før jeg hadde brutt et forhold som kun var basert på vennskap. for slike følelser har det med å blusse opp igjen [:)] vi har vært sammen i 8,5 år nå og har det flott nå, men var en liten stund det ikke var helt topp også. en rekker jo å føle og tenke masse på 8 år liksom så det er jo bare naturlig om det går i bølgedaler
 
jeg synes også at noen gir opp litt lett
 
Aldri hatt det problemet så vanskelig å svare..tror vi da måtte jobbet med det for jeg ville nok ikke levd et helt liv med en jeg kun var venn med..[8|]
 
Vi har det nok slik endel, men det er jo nesten en selvfølge mtp at vi har en liten datter som sover maks 2timer i strekk og begge er super slitne når vi kommer fra jobb på kvelden (jeg er dagmamma så er med min datter og kusinen hennes.) Og ting må ordnes hjemme hele tiden.

Men vi prøver å være kjærester også da og vi elsker jo hverandre. Over tid når Andrea får sove litt og vi får være litt alene innimellom er det nok lettere å holde på "oss" forholdet uten at det er så mye mamma og pappa[8D]

Så lenge vi har et godt forhold og er glad i hverandre så vil jeg sloss for forholdet, om vi trenger det etter hvert så er jeg åpen for parterapi ogso, jeg tror det kunne reddet mange forhold[:)]
 
ORIGINAL: siljegulli

Har det helt likens for tida. Håper det går over...
 
Vel, det ble jo slutt mellom oss da… [8D] Jeg TRENGER kjærestefølelser. Og når de forsvant var vi ikke flinke nok til å jobbe med forholdet før det ble for seint.
 
Vi er inni en en slik periode nå... Jeg er frustrert pga mangel på kjæreste-oppmerksomhet fra han, savner sexen vi ei gang hadde ofte, savner å sove i samme seng hver natt (han sovner som oftest på sofaen)!!!
 
Men det har aldri vært i mine (eller hans) tanker at dette går mot slutten. Vårt forhold er så stabilt og sterkt, at det tåler dette. Vi er småbarns foreldre, slitne, i full jobb begge to. Og vi trenger en liten innstilling fra 1 barns-foreldre til 2 barns-foreldre med 100% jobb nå, føler vi begge 2 [:-]
 
 
Elsker hverandre gjør vi uansett om vi får øyeblikket ikke er kjærester på den måten vi pleier [:)]
 
Ja, sånne ting må jobbes med.

Vi opplever noen ganger at hverdagen blir en rutine som ikke inkluderer tid til hverandre. Men så er jeg en sånn person som trenger kjærestefølelser og bekreftelser, så jeg bruker å si det når det har gått en stund. Og da går det opp et lys for han også, og vi finner tilbake til kjæresteriet[:)]

Vi kommuniserer veldig bra, så det rekker aldri å bli et problem.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp