Kjæreste med psykisk lidelse?

[Oslo-12345]

Jeg lurer på om det er noen der ute som har erfaring med mann/kjæreste som sliter psykisk?
Jeg er en jente i slutten av 20 årene som har vært kjæreste og samboer med en fantastisk mann de siste 3 årene. Jeg har alltid hatt lyst til å bli mor og er veldig ivrig etter å sette i gang. Jeg er ferdig utdannet, har fast jobb og leilighet. Det eneste som mangler nå er en liten en<3 Samboeren min og jeg har såvidt begynt og snakke om dette og er enige om at tiden kanskje er inne snart.
Jeg er bare så usikker på mannen min. Han har så lenge vi har vært sammen slitt med angst og depresjoner, men han har både gode og dårlige perioder. Han er nå sykemeldt, går på antidepressiva tabletter, følges opp av lege og står på venteliste til psykolog.
Når han er inne i en god periode har vi det helt fantastisk og jeg håper og tror hver gang at den depressive perioden ikke kommer tilbake. Når han er dårlig tenker jeg at det ville vært umulig og hatt et barn sammen (han låser seg inne, kommuniserer dårlig, orker ikke rydde, vaske eller ta vare på seg selv) derfor langt fra kapabel til å ta vare på et barn. Når han er sånn vurderer jeg og gå fra han fordi ønsket mitt om barn er så sterkt og jeg føler tiden renner ifra meg hvis jeg skal finne en annen (vet det høres veldig egoistisk ut). På en annen side føler også at jeg skylder han og holde ut siden jeg visste om hans sykdom før vi ble sammen.
Jeg har egentlig ikke noen konkrete spørsmål, men er det noen som har erfaringer med lignende situasjoner? Hvordan har dette gått evt? Kan et barn hjelpe han? Er jeg naiv som har lyst på barn med han? Vil man noen gang bli frisk fra angst og depresjoner? Jeg har så mange tanker og følelser rundt dette.

Håper på svar

 

[SophiasMamma]

mamman min sliter med angst og depresjoner, hun var alene mor i tillegg, noe som gjorde det tøft for oss barna å vokse opp... men du er frisk så ser ingen grunn til at det ikke skal gå bra da.. dere elsker hverandre!?! å det dårlige kommer i perioder.. Når han i tillegg får psykolog hjelp, så tipper jeg dere klarer det fint Det er utfordringer i alle forhold og spesielt med barn, og selvom det er vanskelig å bo og leve med noen som har angst og depresjoner(tro meg jeg vet), så kunne det vært værre tenker jeg Men du må være forberedt på å være "mor" til kjæresten din i tillegg til barnet når det er som værst. Det måtte jeg være for mamma!

 

[Frøken Fryd]

Har ingen spesiell erfaring med akkurat dette, men vil jo gå ut ifra at et barn gjør det bedre for ham? Iallefall ikke verre. Kanskje det er nettopp noe slikt dere trenger?

Har du en slektning eller noe som har et barn? Kanskje dere kunne vært barnevakt en helg og se hvordan han reagerte?

 

[Rustad90]

Har ingen spesiell erfaring med akkurat dette, men vil jo gå ut ifra at et barn gjør det bedre for ham? Iallefall ikke verre. Kanskje det er nettopp noe slikt dere trenger?

Har du en slektning eller noe som har et barn? Kanskje dere kunne vært barnevakt en helg og se hvordan han reagerte?

Det kan jo også gjøre der værre for han.. våkenetter, trass, og nye utfordringer kan lett gi han følelsen av at han ikke er en god far osv. Og det kan også sende han i en enda dypere depresjon.. det er ikke bare glede å ha barn, og sliter man psykisk kan det faktisk slå begge veier.

Men fare for å bli hatet her vil jeg si at det er ikke ideelt å få barn med en som sliter psykisk. Det går faktisk utover barnet resten av livet...

 

[veslesusa]

Kan gå kjempebra, men tviler på at han blir værre av det.
Jeg har slitt psykisk i noen år, og er per idag medisinert og går jevnlig til psykiater. Er gravid i uke 20, og gjør ikke noe annet enn å glede meg over det lille barnet som er på vei Hvorfor skal ikke jeg ha den etterlengtede gleden av å bli mor bare fordi jeg har en psykisk lidelse? Har man støtte og tar imot den behandlingen som fungerer, så går det bra.
Han er heldig som har deg som er forståelsesfull om hans plager. Og med riktig behandling blir han nok mye bedre. Om han ønsker å bli far har han nok tenkt igjennom det

 

[Frk Spent]

I hans dårlige perioder, tapper han deg tom for energi? Eller klarer du å holde skuta flytende? Du må nesten bestemme om du ønsker bare ett eller to "barn er så redd for at du hele tiden skal være den tapre og til slutt bli utslitt. Hadde vært godt for deg å ha noen som kan steppe inn på stabil basis. Hans reaksjon er ikke godt å forutsi.

 

[marlene87]

Skjønner tvilen din veldig godt. Det kan gå begge veier med han mtp barn, enten at han blir dårligere eller faktisk bedre. Jeg har vokst opp med nær familie med psykisk lidelse og det har ikke vært noe særlig i d hele tatt.
Jeg personlig hadde ikke fått barn med en som har psykiske problemer, men det er fordi jeg er avhengig av at mannen er stabil, det ligger mye mer bak det også
Jeg tror ikke du kan håpe på at han blir frisk, som regel så har man depresjoner hele livet men kanskje i varierende grad og mer stabile perioder
Dette valger er bare du som kan ta, som kjenner han Er du i tvil så bør du kanskje vente litt...

 

[Miidra]

Det er du som kjenner han og vet hvordan han er og takler det når de tunge stundene kommer. Jeg tror du skal se ann hvordan det går når han kommer til en psykolog. Men har du snakket med han om dette? At du bekymrer deg over hvordan det blir? Og fått høre fra han hvordan han tenker om saken? Kan jo hende han allerede har grublet mye på det og er motivert på å ikke la det psykiske være i veien.

Jeg er selv gravid med min første. Jeg har gjennom hele mitt liv hatt angst og depresjon.
Når jeg ble gravid så sluttet jeg på medisinen jeg gikk på, også latt være å tatt den som er bare ved behov.
Det er litt under 2 mnd til min termin, og så langt har jeg ikke hatt noe angstanfall. Jeg har kjent litt på angsten ja... men ikke verre enn at jeg kan jobbe den vekk på egen hånd.
Depresjon har jeg også kjent litt på, men så lenge jeg da prater med noen om det og ikke lukker meg inne i negative tanker så går det helt fint.
Så min erfaring så langt er at man kan bli bedre, men jeg tok meg god tid å tenke meg om før jeg ble gravid. Og min behandler har også fortalt meg at hun har sett mange som plages med angst/depresjon bli mye bedre etter at det kommer ett barn inn i bildet.
Men man har ingen garanti.

Jeg håper han får god hjelp, og er selv flink til å jobbe med det. Det kreves en innsats av han selv, for det er han som må gjøre jobben for å bli bedre.
Ellers så tror jeg det er viktig at dere prater sammen om dette.... kan hjelpe på bare det