Å kjære så mange som håper med oss.
Tusen takk jenter, her går vi nesten på tærne av spenning.
Denne spiren er veldig hjemmelaget, helt på egenhånd

En måned på bred antibiotika kur, og bare masse kosing i etter hva hjertet og følelsene har viljet

Dette er veldig spennende, men er tidlig ennå, prøver å ikke ha for store forhåpninger på at det skal gå bra, men samtidig, hvis vi ikke tillater oss å håpe, hva kan vi da? Da er det jo liksom dømt til å ikke gå bra. Så vi prøver å tillate oss å drømme litt fremover, men med tanke på at det fortsatt er tidlig.
Fallet er bare så stort, og vi har krasjet såååå mange ganger før.
Vi må bare få lov til å håpe litt, bare litt???
Sent from my iPad using BV Forum mobile app