Kjæledyr

Sneipen18

Blir kjent med forumet
Dere som har erfaring med kjæledyr og barn, hvordan reagerte dyrene?

Selv har vi to katter som nå får all oppmerksomhet, og kjenner jeg er litt spent på hvordan de kommer til å reagere når det kommer et nytt familiemedlem i hus. De er veldig vare for lyder, og er redd for at de i verste fall skal stikke av dersom det blir for mye skriking over lang tid.
 
Har to hunder, og syns det var null problem. De var også vant til full oppmerksomhet. Deilig for dem at jeg var hjemme et år og de fikk mye tur også ;) Verre nå som jeg jobber igjen..da blir det mindre tur og oppmerksomhet, så nå er jeg glad de er godt voksne.
 
Vi har to kattunger (de nærmer seg 6 mnd nå) og fireåringen koser seg med dem. Den ene er ganske sky, så han holder nok avstand når det kommer en til liten i huset. Men da kan de også være ute, og det hjelper en god del tror jeg. De skal snart kastreres og chippes, regner med det vil endre atferd litt hos dem-iallefall har det gjort det på andre hannkatter jeg har hatt. Tror ikke det blir noe problem med baby og katter, vi må jo bare passe ekstra godt på dem så de ikke hopper oppi vogn eller seng.
 
Vi har en hund og en katt. Hunden er VELDIG glad i mennesker så han ble litt overivrig første dagen, men det gikk fort over til at han ikke brydde seg. Katta derimot er av den skeptiske typen. Så han var livredd de første ukene. Jeg tror ikke han skjønte hva lydene og lukten kunne være:p Han var bare på kjøkkenet og oppe på loftet en liten periode, men plutselig gikk det seg til å nå er han ikke redd i det heletatt.
 
Vi hadde to katter da vi fikk førstemann. Den ene katten var veldig nervøs fra før av og turde nesten ikke komme inn etter vi fikk babyen. Vi prøvde i ett år før vi måtte omplassere ham. Den andre katten går det helt fint med.
 
har to katter. eldste er 12 år snart og var her før begge jentene (som er 9 og 7) gikk bra, men hun var noe fornærmet i starten :p
 
Fra tidligere forhold og nyfødt har det gått bare bra. Hadde 3 hunder og katt sammen med barnefaren til eldstemann. DEt gikk knirkefritt. Denne gang er vi mer usikre. Har en omplasseringshund, tispe på 5 år, som ikke er så glad i små barn dessverre. Vi vet at går det ikke og vi heller ikke får henne omplassert så må vi ta det forferdelige steget med å avlive henne. Men dette er i yderste nød.

Bare la kattene bli vant til nye lukter og lyder. Kanskje gjerne allerede nå begynne å venne de på andre og sterkere lyder som barnegråt etc. Normalt sett går det fort over :)
 
Bare pass på at de ikke er alene i rommet med barnet så går nok det fint tenker jeg :) Hvordan de tar det er umulig å vite før barnet kommer :)
 
Hadde hund nær vi fikk jenta vår..
Var litt skeptisk ettersom hunden var redd for små barn... men hunden min var nysgjerrig på babyen men unngikk den egentlig...
Da jenta vår var 1 år var den vant til ho og oppførte seg fint . Hunden døde litt etterpå...gammel...
 
Vi har en hund på 1,5 år som jeg er veldig spent på hvordan kommer til å reagere. Hun er ekstremt glad i kos og oppmerksomhet, så jeg er redd hun kommer til å bli skuffet over å måtte dele oppmerksomheten når det kommer en liten [emoji85]
 
Har også to hunder :) Den ene er verdens triveligste, og den andre er mildt sagt ikke det. Fikk henne på omplassering for to år siden, ikke noe glad i barn, ikke noe glad i besøk, usikker i de fleste situasjoner og har vist tendens til å kunne bli sint.
Henne må vi nok ta det vanskelige skrittet å avlive dessverre... Og det er ikke bare fordi vi får barn, men også med tanke på hennes ve og vel og min samvittighet dersom det skjer noe.

Har ingen tvil om at hun vil takle vårt eget barn godt, men det blir økt volum av besøkende og etterhvert andre barn inn i huset på besøk..
Omplassering er ikke et alternativ, da det er vanskelig å finne noen som vil ha sånne hunder, og jeg kommer til å ha hjertet i halsen og være redd for at det skjer noe hele tiden.

Veloverveid beslutning det kommer til å bli ekstremt vanskelig å gjennomføre :(
 
Vi hadde hund da vi fikk eldstemann.
Det gikk superfint, han var litt ivrig i starten men så dabbet interessen av.
Det mest oppsiktsvekkende var at han nok ante at fødselen var rett rundt hjørnet.
Jeg fødte 38+5, vannet gikk tidlig på morgenen.
De to siste dagene før det var bikkja helt snål. Jeg trodde jeg skulle bli gal, han fotfulgte meg OVERALT.
Var aldri mer enn en halvmeter unna meg de siste to døgnene før fødsel. Så han ante nok at noe var i gjære.
Naturen er fantastisk. :)
 
Back
Topp