Kjæledyr og baby

1zzyMarena

Elsker forumet
Marsboere 2020
99bb1191d38f26244d99df4bec87f56d.jpg


Fant dette bilde på nettet idag og lure på hbordan deres kjæledyr reagerte på familieforøkelse [emoji4]

Jeg er veldig spent på en av to katter sin reaksjon siden hun er ekstremt mammadalt...
 
Katten vår fikk lov å lukte på babyen når vi kom hjem. Hun ville opp i fanget mitt, men siden jeg nettopp var kommet inn døra med den lille måtte vi først la katten få lukte på babyen før faren tok babyen og jeg tok katten på fanget. Hun syntes jeg luktet rart siden jeg både hadde melkespreng og renselse, så det luktet ikke mamma lenger :P
Ellers brydde hun seg lite om den lille. Kom til meg når ungen gråt for å fortelle meg at jeg måtte ta den lille bylten som lagde rare lyder.
 
Det gikk veldig fint med gamlehunden, han brydde seg vel egentlig aldri om ungen. I fjor sommer hentet jeg en annen omplasseringshund fra Spania. Han har sklidd rett inn i familien [emoji4] Eldste er ikke spesielt interessert, men yngste elsker hunden og de er gode venner [emoji1407][emoji177][emoji190]
Jeg er helt sikker på at overgangen til 3 barn i flokken hans kommer til å gå helt fint [emoji5]
 
Hunden brydde seg ikke i det hele tatt.
Han skvatt til bare når hun begynte å gråte høyt.

Nå så ligger han på lekematen sammen med hun, det er ofte han gir henne bamsen eller godteriet sitt :)
 
Katten vår har adoptert ungene. Helt forstyrra om de gråt da de var små. Sånn ordentlig.
Da førstemann kom hadde vi en episode der hun måtte ligge å gråte litt etter å ha lagt seg en kveld, fordi jeg skadet meg i trappen og ikke kom meg til henne helt med en gang. Katten var helt forstyrra, masa og kjefta på meg og sprang bort til døra til babyen og tok helt av. Gråtekurer var fortsatt anbefalt på det tidspunktet, men ikke noe vi kunne ha vurdert engang med vår pus i hus.

Katten har tillatt alt av lek og herjing fra de. Inkludert en hofte ut av ledd og besøk på dyrlegevakta (billig...).
Nå driver hun og vekker dem på morgenen om hun syns de sover for lenge. Og maser HELE tiden om en av de eldste er borte en natt.
Nå er hun 14 år og fortsatt sprek i sparka, men jeg gruer meg SKIKKELIG!!! til hun ikke lever lenger. Kommer til å bli landesorg i heimen i uendelige tider!
 
Jeg har to hunder som vi anser som våre firbente barn, de har fått all vår tid og kjærlighet i 7 år og er med meg overalt (også på jobb). Jeg er veldig spent på hvordan de vil reagere :)

Men for å være helt ærlig tror jeg bare de vil sette pris på avlastningen :joyful:. "Yes endelig kan dama la oss få litt fred og fordele sin kjærlighet på flere"

De synes jeg er litt slitsom til tider :cool:
 
Det gikk helt fint. Han måtte prøveligge vogn,seng, nest, stellebord osv.. :D
 
Hunden brydde seg ikke i det hele tatt.
Han skvatt til bare når hun begynte å gråte høyt.

Nå så ligger han på lekematen sammen med hun, det er ofte han gir henne bamsen eller godteriet sitt :)
Så søt at han passer på at hun og får [emoji4]
 
Jeg har to hunder som vi anser som våre firbente barn, de har fått all vår tid og kjærlighet i 7 år og er med meg overalt (også på jobb). Jeg er veldig spent på hvordan de vil reagere :)

Men for å være helt ærlig tror jeg bare de vil sette pris på avlastningen :joyful:. "Yes endelig kan dama la oss få litt fred og fordele sin kjærlighet på flere"

De synes jeg er litt slitsom til tider :cool:
Hehe... er du en såkalt helikoptermor til dine firbeinte? [emoji6]
 
Hunden tok beskytterrollen med engang, gammel og blind så snuste han seg frem til babyen på gulvet, og la seg med hodet oppå magen til babyen. Der voktet han i tilfelle den klønete valpen kom for nært. Alle hundene vi hadde enten selv eller som vi passet, har vært overbeskyttende under svangerskap og mens jeg har ammet, når babyen ble lagt fant de sin plass utenfor døra til barnets rom. Den valpen vi hadde når sønnen ble født, har ligget utenfor rommet hans alltid, og i en periode der sønnen hadde mareritt gikk hunden inn og lå ved senga til han sovnet. Deretter gikk han ut og la seg utenfor rommet igjen. Vi har nylig måttet avlive den hunden, 8 år gammel og kreftsyk, og sorgen var stor i huset :( Nå er vi uten hund, så vil ikke få oppleve reaksjonen på ny baby, men henter ny valp på sensommeren :)
 
Hehe... er du en såkalt helikoptermor til dine firbeinte? [emoji6]

Jeg bare elsker dem herfra til månen, et par ganger rundt sola og tilbake igjen ;)

Min undskyldning til å skjemme dem totalt bort er at de skal ikke ut i arbeidslivet, deres bortskjemthet får ikke konsekvenser som det ville fått for et lite menneske som skal ut i samfunnet :)
 
Her fikk vi noen merkelige reaksjoner. Mamma sin hund bodde mer eller mindre her frem til eldste ble født. Grunnen til at han ikke er her lengre er at han faktisk ikke liker barn, han er redd og knurrer veldig fort. Så han er ute eller sitter ved stefaren min når vi er der. Han blir bedre men er fortsatt litt skeptisk. Min datter fikk klappe han ute en gang, men da var bare jeg og min datter der. Kan bli for mange for han innimellom trur jeg.
Min fars hund derimot elsker barn. Gammel og sær mops som legger seg på fanget til barna for å sove. Hehe. Hu er så søt og virkelig elsker barna, eldste går tur med hu.
Hjemme har vi en kanin som også elsker barna, hopper frem til gitteret for å få kos eller godt. Ligger rolig på fanget til eldste osv. Yngste er ikke så mye I nærheten av dyr enda siden han er så brutal. Kun hunden til pappa som tolerere det og bare går unna uten noe bråk.
 
Hunden tok beskytterrollen med engang, gammel og blind så snuste han seg frem til babyen på gulvet, og la seg med hodet oppå magen til babyen. Der voktet han i tilfelle den klønete valpen kom for nært. Alle hundene vi hadde enten selv eller som vi passet, har vært overbeskyttende under svangerskap og mens jeg har ammet, når babyen ble lagt fant de sin plass utenfor døra til barnets rom. Den valpen vi hadde når sønnen ble født, har ligget utenfor rommet hans alltid, og i en periode der sønnen hadde mareritt gikk hunden inn og lå ved senga til han sovnet. Deretter gikk han ut og la seg utenfor rommet igjen. Vi har nylig måttet avlive den hunden, 8 år gammel og kreftsyk, og sorgen var stor i huset :( Nå er vi uten hund, så vil ikke få oppleve reaksjonen på ny baby, men henter ny valp på sensommeren :)
Så trist at hunden gikk bort! Men virke som den fikk 8 gode år med dere [emoji4]
 
Jeg bare elsker dem herfra til månen, et par ganger rundt sola og tilbake igjen ;)

Min undskyldning til å skjemme dem totalt bort er at de skal ikke ut i arbeidslivet, deres bortskjemthet får ikke konsekvenser som det ville fått for et lite menneske som skal ut i samfunnet :)
Høres ut som de har et godt liv. Hvertfall når de får bli med på jobb.

Vi har ikke hund siden den hadde blitt alene hjemme for lenge om gangen. For en katt er det helt greit, men hunder trenger flokken sin.
 
Her fikk vi noen merkelige reaksjoner. Mamma sin hund bodde mer eller mindre her frem til eldste ble født. Grunnen til at han ikke er her lengre er at han faktisk ikke liker barn, han er redd og knurrer veldig fort. Så han er ute eller sitter ved stefaren min når vi er der. Han blir bedre men er fortsatt litt skeptisk. Min datter fikk klappe han ute en gang, men da var bare jeg og min datter der. Kan bli for mange for han innimellom trur jeg.
Min fars hund derimot elsker barn. Gammel og sær mops som legger seg på fanget til barna for å sove. Hehe. Hu er så søt og virkelig elsker barna, eldste går tur med hu.
Hjemme har vi en kanin som også elsker barna, hopper frem til gitteret for å få kos eller godt. Ligger rolig på fanget til eldste osv. Yngste er ikke så mye I nærheten av dyr enda siden han er så brutal. Kun hunden til pappa som tolerere det og bare går unna uten noe bråk.
Stjerne i boka for at minsten ikke får ukontrollert tilgang til dyr. Er dessverre for mange bitt og klor som kunne vært unngått om foreldre holdt øye med barna! Barna vet jo ikke bedre selv...
 
Stjerne i boka for at minsten ikke får ukontrollert tilgang til dyr. Er dessverre for mange bitt og klor som kunne vært unngått om foreldre holdt øye med barna! Barna vet jo ikke bedre selv...
Jeg er nesten mer redd for de Stakars dyra. Kaninen her hadde vel dødd om han hadde fått tak i den. Eldste har altid vært snill mot dyr og har derfor altid fått lov også. Når hu var 2 år aå lå hu oppå en tervuren i hagen og bare koste. Yngste får lov til å møte dyr men han blir fort tatt vekk pga sinn oppførsel, håper jo han skjønner det snart
 
Har ikke dyr selv, men stemor sin hund var sååå interessert i babyen! Hun holdt ham litt på avstand fordi han "aldri" hadde møtt en baby før, så han strakk hals så langt han kunne for å strekke ut tunga og slikke :) så fulgte han etter meg og babyen overalt. Da jeg stod i gangen og bare dro vogna fram og tilbake for å få ham til å sove, stod hunden ved siden av og fulgte med, og ville helst oppi vogna til babyen. Syns det var litt gøy, siden han er en gutt og er passe gammel, er vel 12 år eller derom.
 
Back
Topp