Monkaponka
Forumet er livet
Helt uten noe som helst forvarsel våknet jeg av at Kian hostet og hostet jeg sprang inn til han og han var så rar.
Tuslet inn på rommet mitt og han hostet igjen, følte på meg at her er det noe muffins.
Løp inn på rommet dro han ut av senga, han hostet hult og det pep da han pustet inn og han hostet en type bjeffelyd.
På under to minutter skjønte jeg at dette er alvorlig.
Løp ned trappen og ut døren mens jeg dro med meg yttertøy. Det kom som et lyn nedslag den informasjonen hjernen sendte meg.
Falsk krupp, kald luft.. det var det jeg tenkte. Fikk tak i legevakten og hun bekreftet at det var riktig, hun hørte han godt.
Så der satt vi på utsiden innpakket i et par tepper, pusten kom rolig tilbake igjen.
Vi ble sittende under vinduet på stua for å se på fisken Nemo etterpå. Klarte ikke legge han igjen før jeg var helt hundre prosent sikker på at det hele var over. Skikkelig ekkelt altså. Nå er han forkjølet bare.. i går ingenting, ikke snørrete en gang. Snodig!
Tuslet inn på rommet mitt og han hostet igjen, følte på meg at her er det noe muffins.
Løp inn på rommet dro han ut av senga, han hostet hult og det pep da han pustet inn og han hostet en type bjeffelyd.
På under to minutter skjønte jeg at dette er alvorlig.
Løp ned trappen og ut døren mens jeg dro med meg yttertøy. Det kom som et lyn nedslag den informasjonen hjernen sendte meg.
Falsk krupp, kald luft.. det var det jeg tenkte. Fikk tak i legevakten og hun bekreftet at det var riktig, hun hørte han godt.
Så der satt vi på utsiden innpakket i et par tepper, pusten kom rolig tilbake igjen.
Vi ble sittende under vinduet på stua for å se på fisken Nemo etterpå. Klarte ikke legge han igjen før jeg var helt hundre prosent sikker på at det hele var over. Skikkelig ekkelt altså. Nå er han forkjølet bare.. i går ingenting, ikke snørrete en gang. Snodig!