Keisersnitt

[susy123]

Er det noen her som har lyst å fortelle om opplevelser rundt keisersnitt?

Jeg har aldri blitt operert noe sted så jeg har ikke noe å sammenligne det med. Men jeg har mye frykt, og prøver å finne ut det jeg kan om det.
Tenker jeg feil om det når jeg tenker at det er noe de gjør hver dag og sjeldent det går galt?

 

[blåveispiken1207]

Er det noen her som har lyst å fortelle om opplevelser rundt keisersnitt?

Jeg har aldri blitt operert noe sted så jeg har ikke noe å sammenligne det med. Men jeg har mye frykt, og prøver å finne ut det jeg kan om det.
Tenker jeg feil om det når jeg tenker at det er noe de gjør hver dag og sjeldent det går galt?

Nei da tenker du helt riktig dette er et rutineinngrep som pleier å gå fint for seg. Jeg hadde et såkalt hastekeisersnitt ved min første fødsel, men det var likevel ikke en helt ekstrem situasjon, dvs. alle beholdt roen og det hele gikk veldig fint for seg. Du får bedøvelse og kjenner at beina dovner bort - det er en litt rar følelse. Så blir du løftet over på selve operasjonssengen og får smertestillende/beroligende. Da jeg hadde keisersnitt var det en fantastisk sykepleier som hele tiden holdt meg i hånden, strøk på meg osv. og var generelt til stor hjelp. Mannen stod på andre siden og var like god. Legen som opererte forklarte hva de gjorde, slo an en spøk om mine gode magemuskler og var generelt veldig hyggelig. Jeg kjente at det rykket litt da de dro ut babyen, litt som når man trekker visdomstann med bedøvelse (du kjenner at noen rører ved noe, men det gjør ikke vondt liksom). Så var baby plutselig ute og jeg fikk han på brystet jeg hadde selvsagt veldig vondt i arret etter operasjon, og fikk sterke smertestillende som førte til at jeg var rimelig i ørska, så det er fint om du har mannen eller annen familie som kan hjelpe deg de første dagene/den første uken. Det er også viktig å komme seg på beina så fort som mulig, det fremskynder helingsprosessen - det gjør vondt å snu seg til siden/reise seg opp osv., men man må bare bite tenna sammen og så blir det veldig mye bedre etter et par dager.

Alt i alt var det en fin opplevelse anbefaler å se episoder av type Fødeavdelingen, det hadde jeg gjort og det hjalp meg veldig da jeg lå der - jeg visste nøyaktig hva som skulle skje og det var en slags trygghet i det midt oppe i en ellers kaotisk situasjon.

 

[susy123]

Nei da tenker du helt riktig dette er et rutineinngrep som pleier å gå fint for seg. Jeg hadde et såkalt hastekeisersnitt ved min første fødsel, men det var likevel ikke en helt ekstrem situasjon, dvs. alle beholdt roen og det hele gikk veldig fint for seg. Du får bedøvelse og kjenner at beina dovner bort - det er en litt rar følelse. Så blir du løftet over på selve operasjonssengen og får smertestillende/beroligende. Da jeg hadde keisersnitt var det en fantastisk sykepleier som hele tiden holdt meg i hånden, strøk på meg osv. og var generelt til stor hjelp. Mannen stod på andre siden og var like god. Legen som opererte forklarte hva de gjorde, slo an en spøk om mine gode magemuskler og var generelt veldig hyggelig. Jeg kjente at det rykket litt da de dro ut babyen, litt som når man trekker visdomstann med bedøvelse (du kjenner at noen rører ved noe, men det gjør ikke vondt liksom). Så var baby plutselig ute og jeg fikk han på brystet jeg hadde selvsagt veldig vondt i arret etter operasjon, og fikk sterke smertestillende som førte til at jeg var rimelig i ørska, så det er fint om du har mannen eller annen familie som kan hjelpe deg de første dagene/den første uken. Det er også viktig å komme seg på beina så fort som mulig, det fremskynder helingsprosessen - det gjør vondt å snu seg til siden/reise seg opp osv., men man må bare bite tenna sammen og så blir det veldig mye bedre etter et par dager.

Alt i alt var det en fin opplevelse anbefaler å se episoder av type Fødeavdelingen, det hadde jeg gjort og det hjalp meg veldig da jeg lå der - jeg visste nøyaktig hva som skulle skje og det var en slags trygghet i det midt oppe i en ellers kaotisk situasjon.

For en fin opplevelse takk for at du delte den !
Følte du at du kom deg fort etter keisersnittet? Tok det lang tid før du klarte å få følelsen i beina igjen, klarte å gå osv?
Har du hatt flere fødsler ? kanskje en vaginal og? forskjellen?

Tok det lang tid før du følte deg normal igjen? flere uker?

 

[blåveispiken1207]

For en fin opplevelse takk for at du delte den !
Følte du at du kom deg fort etter keisersnittet? Tok det lang tid før du klarte å få følelsen i beina igjen, klarte å gå osv?
Har du hatt flere fødsler ? kanskje en vaginal og? forskjellen?

Tok det lang tid før du følte deg normal igjen? flere uker?

Bare hyggelig mener å huske at følelsen i beina var tilbake morgenen etter, men nå ble mitt snitt gjort på ettermiddag/kveld, så vet ikke nøyaktig hvor mange timer liksom. Jeg var på beina dagen etter, og klarte å gå korte avstander, men mannen trillet meg i rullestol rundt på sykehuset i hvert fall den første dagen etter snittet. Det tok sikkert rett oppunder en uke før jeg følte meg i normal form, etter tre uker tenkte jeg ikke på det lenger i det hele tatt. Jeg har dessverre ingen andre fødsler å sammenligne med, er gravid med nummer to nå og det blir keisersnitt igjen av ulike årsaker

 

[susy123]

Bare hyggelig mener å huske at følelsen i beina var tilbake morgenen etter, men nå ble mitt snitt gjort på ettermiddag/kveld, så vet ikke nøyaktig hvor mange timer liksom. Jeg var på beina dagen etter, og klarte å gå korte avstander, men mannen trillet meg i rullestol rundt på sykehuset i hvert fall den første dagen etter snittet. Det tok sikkert rett oppunder en uke før jeg følte meg i normal form, etter tre uker tenkte jeg ikke på det lenger i det hele tatt. Jeg har dessverre ingen andre fødsler å sammenligne med, er gravid med nummer to nå og det blir keisersnitt igjen av ulike årsaker

Hvor mange dager måtte du bli på sykehuset?
Og følte du som mange sier at du var handikappet lenge, og ikke kunne løfte barnet eller andre ting?

 

[Forglemmegei8]

Sniker fra oktober

Jeg hadde haste snitt med andremann. Selve snittet var en helt fin opplevelse, ekkelt akkurat når de skar opp og røska it ungen, du kjenner at de holder på men det gjør ikke vondt liksom.. Tiden etterpå synes jeg var grusom sammenlignet med vaginal fødsel med nr1. Jeg fikk medisiner jeg tydeligvis ikke tålte for jeg klødde noe helt sinnsykt INNI kroppen. Sjukt ekkelt og det tok lang tid før det ga seg. I tillegg følte jeg meg handikappet lenge etterpå sammenlignet med vanlig fødsel. Da hadde jeg smertene under fødsel men helt fin etterpå, mens med ks var det omvendt, ingen smerter underveis men mye etterpå når man egentlig vil ha en fin tid med baby. Hadde kateter 2 dager etterpå, klarte ikke snu meg selv i senga, måtte ringe på hver gang baby skulle ha mat osv. Og hadde mye smerter i såret ei stund etterpå. Hadde også ekstreme etter rier.
Ikke meningen med noe skremsels propaganda her altså, dette er bare hvordan jeg følte det Andre har mye bedre opplevelse enn jeg hadde

Får jeg velge denne gangen velger jeg heelt klart vaginal fødsel!

 

[blåveispiken1207]

Hvor mange dager måtte du bli på sykehuset?
Og følte du som mange sier at du var handikappet lenge, og ikke kunne løfte barnet eller andre ting?

Her kan jeg dessverre ikke gi så mange nyttige innspill da vi var på sykehuset i mange uker pga. syk baby. Baby lå jo da på nyfødt intensiv hele tiden, og selv om vi var der nesten hele tiden, så var det jo leger og sykepleiere som hadde "hovedomsorgen". Men jeg løftet jo på baby og kan ikke huske at det var noe stort problem. Samtidig så har ikke jeg hatt en vaginal fødsel å sammenligne med.

Etter min opplevelse med graviditet og barn er jeg lykkelig så lenge jeg får en frisk baby ut til slutt - uavhengig av om det skjer på den ene eller andre måten

 

[susy123]

Sniker fra oktober

Jeg hadde haste snitt med andremann. Selve snittet var en helt fin opplevelse, ekkelt akkurat når de skar opp og røska it ungen, du kjenner at de holder på men det gjør ikke vondt liksom.. Tiden etterpå synes jeg var grusom sammenlignet med vaginal fødsel med nr1. Jeg fikk medisiner jeg tydeligvis ikke tålte for jeg klødde noe helt sinnsykt INNI kroppen. Sjukt ekkelt og det tok lang tid før det ga seg. I tillegg følte jeg meg handikappet lenge etterpå sammenlignet med vanlig fødsel. Da hadde jeg smertene under fødsel men helt fin etterpå, mens med ks var det omvendt, ingen smerter underveis men mye etterpå når man egentlig vil ha en fin tid med baby. Hadde kateter 2 dager etterpå, klarte ikke snu meg selv i senga, måtte ringe på hver gang baby skulle ha mat osv. Og hadde mye smerter i såret ei stund etterpå. Hadde også ekstreme etter rier.
Ikke meningen med noe skremsels propaganda her altså, dette er bare hvordan jeg følte det Andre har mye bedre opplevelse enn jeg hadde

Får jeg velge denne gangen velger jeg heelt klart vaginal fødsel!

Nei men det er sånn du opplevde det, og vi er jo forskjellig. Sånn er det med vaginal fødsel og
Takk for at du delte opplevelsen.

 

[Tulla84]

Ks med førstemann:

• Du får innlagt kateter ( jeg synes det var svært ubehagelig. Følte jeg måtte tisse hele tiden.
• Fikk spinalanestesi, så jeg var våken under hele opr. Jeg synes det var flott å få være vitne til at babyen kom til verden, men jeg var samtidig veldig redd.
• Når de skulle ta barnet ut, føltes det først et stort trykk og deretter som magen punget
• Jeg hadde mye etterrier og luftsmerter i halsen.
• Hadde som de over her, en del vondt i opr. Såret etterpå. Man kan ikke løfte mer enn vekten av babyen... altså ikke med bilstol en gang....
• Dagen etterpå måtte det være 2 stykker for å dusje meg. Jeg klarte ikke å stå på bena selv uten å være ustø.
• Det tok lengre tid å komme seg enn Ved vaginalfødsel.
• Det har vært en del plager med såret/arret i etterkant. Det vil aldri bli like sterkt som før. Ved sex bla syntes jeg det var vondt at man på en måte holdt tak rundt det området i lang tid. Tror faktisk det tok et par,tre år før arret ikke merkets. Jeg hadde ingen komplikasjoner.

Vaginalfødsel med andremann:

• 
  
• Jeg hadde en fin fødsel. Fikk epidural som var helt himmelsk.
• Det var skummelt å trykke ut babyen. Jeg tror jeg skrek helt inne fra sjela... gjorde vondt også, men mest skummelt.
• Helt ubeskrivelig vidunderlig følelse å føde sitt eget barn. Vi har fått en gave menn ikke aner omfanget av
• Hadde litt problemer med morkaken i etterkant som gjorde at jeg mistet en del blod, så jeg ble veldig kvalm rett etter fødselen. Fikk væske intravenøst for å få opp blodtrykket som gjorde av jeg ble kvitt kvalmen.
• Måtte sy kanskje 7 sting. Det værste med det var ikke selve syingen, men å ligge 1 time med bena i disse benholderne. Grunnet til at jeg lå så lenge var fordi blødningen ikke stanset før hele morkaken var ute. Fikk derfor noen stikkpiller for at blødningen skulle stanse.
• Fikk hemorider
• Jeg var så god form etter dette. Stellet meg selv og alt var som før.

Jeg er nå gravid for 3 gang. Selvom det var veldig skummelt å føde, håper jeg inderlig st jeg får til det denne gangen også.
PS alle fødsler er ulike, enten det er ks eller vaginal fødsel. Du må bare føle hva som er best for deg og barnet ditt. Ingen skal tvinge deg til det ene eller det andre.
Det finnes skrekkhistorier ved begge alternativene, men heldigvis finnes det flest av de gode ! Lykke til med valget

 

[trønderjente27]

Hei

Jeg har født én gang så langt, og det endte med et veldig ålreit keisersnitt.

Hadde vært inne et par døgn pga. igangsettelse før det ble keisersnitt, da hadde de prøvd ballongkateter for å få i gang. Kort fortalt funka det, men da jeg fikk epidural etter vannet gikk så roa alt seg veldig ned. Jeg fikk etterhvert feber og da ble det vel ganske fort avgjort at det ble keisersnitt.

Det var ikke veldig haste, men sånn hastekeisersnitt at vi hadde 30 minutter på oss til å komme oss ned og få ut ungen

Både lege og jordmor var veldig rolige, og alle på operasjonsstua opplevde jeg som blide, rolige og forklarende. Mannen min satt ved hodet mitt, det opplevdes trygt og godt

Spinalbedøvelsen du får er ikke vond, men gjør jo at du blir lam fra magen og ned i noen timer - det er en merkelig følelse!

Du merker at de «river» litt i magen, men hos meg gikk det veldig fort OG det var absolutt ikke vondt eller ubehagelig

Jeg fikk jenta på brystet så fort de hadde hatt henne oppå en benk litt, det gikk veldig fort.

Så ble jeg løfta over i ei seng og trilla på recovery - synes følelsen i beina kom fort tilbake. Fikk valget om å ligge alene og slappe av eller få besøk av mann og nyfødt baby - du kan jo gjette hva jeg valgte

Smertene i det første døgnet etter keisersnittet var ganske vonde, men det hjalp med sterke smertestillende - som du fikk en del av Vi ble på sykehuset 4 døgn etter keisersnittet, og det var veldig trygt og godt. Fikk god hjelp til å reise meg og til å gå på do, og dagen etter gikk jeg litt sjøl også.

Synes hele greia var en fin opplevelse

 

[susy123]

Hei

Jeg har født én gang så langt, og det endte med et veldig ålreit keisersnitt.

Hadde vært inne et par døgn pga. igangsettelse før det ble keisersnitt, da hadde de prøvd ballongkateter for å få i gang. Kort fortalt funka det, men da jeg fikk epidural etter vannet gikk så roa alt seg veldig ned. Jeg fikk etterhvert feber og da ble det vel ganske fort avgjort at det ble keisersnitt.

Det var ikke veldig haste, men sånn hastekeisersnitt at vi hadde 30 minutter på oss til å komme oss ned og få ut ungen

Både lege og jordmor var veldig rolige, og alle på operasjonsstua opplevde jeg som blide, rolige og forklarende. Mannen min satt ved hodet mitt, det opplevdes trygt og godt

Spinalbedøvelsen du får er ikke vond, men gjør jo at du blir lam fra magen og ned i noen timer - det er en merkelig følelse!

Du merker at de «river» litt i magen, men hos meg gikk det veldig fort OG det var absolutt ikke vondt eller ubehagelig

Jeg fikk jenta på brystet så fort de hadde hatt henne oppå en benk litt, det gikk veldig fort.

Så ble jeg løfta over i ei seng og trilla på recovery - synes følelsen i beina kom fort tilbake. Fikk valget om å ligge alene og slappe av eller få besøk av mann og nyfødt baby - du kan jo gjette hva jeg valgte

Smertene i det første døgnet etter keisersnittet var ganske vonde, men det hjalp med sterke smertestillende - som du fikk en del av Vi ble på sykehuset 4 døgn etter keisersnittet, og det var veldig trygt og godt. Fikk god hjelp til å reise meg og til å gå på do, og dagen etter gikk jeg litt sjøl også.

Synes hele greia var en fin opplevelse

Takk for at du delte opplevelsen

Jeg er så i tvil, men jeg er veldig redd for alt mulig. Jeg tror ikk jeg er så redd for selve smertene, men jeg er redd for hva smertene foråsaker både vaginalt og KS. Jeg liker ikke å miste kontroll. og føler jeg har mest mulig kontroll under et KS.
Med dato, klokkeslett og at alle følger med på meg hele tiden.
Men samtidig er det jo skummelt fordi det medisinsk kan skje noe med meg hele tiden men det kan det vel med vaginalt og, så...

Men takk for at du delte!

 

[susy123]

Ks med førstemann:

• Du får innlagt kateter ( jeg synes det var svært ubehagelig. Følte jeg måtte tisse hele tiden.
• Fikk spinalanestesi, så jeg var våken under hele opr. Jeg synes det var flott å få være vitne til at babyen kom til verden, men jeg var samtidig veldig redd.
• Når de skulle ta barnet ut, føltes det først et stort trykk og deretter som magen punget
• Jeg hadde mye etterrier og luftsmerter i halsen.
• Hadde som de over her, en del vondt i opr. Såret etterpå. Man kan ikke løfte mer enn vekten av babyen... altså ikke med bilstol en gang....
• Dagen etterpå måtte det være 2 stykker for å dusje meg. Jeg klarte ikke å stå på bena selv uten å være ustø.
• Det tok lengre tid å komme seg enn Ved vaginalfødsel.
• Det har vært en del plager med såret/arret i etterkant. Det vil aldri bli like sterkt som før. Ved sex bla syntes jeg det var vondt at man på en måte holdt tak rundt det området i lang tid. Tror faktisk det tok et par,tre år før arret ikke merkets. Jeg hadde ingen komplikasjoner.

Vaginalfødsel med andremann:

• 
  
• Jeg hadde en fin fødsel. Fikk epidural som var helt himmelsk.
• Det var skummelt å trykke ut babyen. Jeg tror jeg skrek helt inne fra sjela... gjorde vondt også, men mest skummelt.
• Helt ubeskrivelig vidunderlig følelse å føde sitt eget barn. Vi har fått en gave menn ikke aner omfanget av
• Hadde litt problemer med morkaken i etterkant som gjorde at jeg mistet en del blod, så jeg ble veldig kvalm rett etter fødselen. Fikk væske intravenøst for å få opp blodtrykket som gjorde av jeg ble kvitt kvalmen.
• Måtte sy kanskje 7 sting. Det værste med det var ikke selve syingen, men å ligge 1 time med bena i disse benholderne. Grunnet til at jeg lå så lenge var fordi blødningen ikke stanset før hele morkaken var ute. Fikk derfor noen stikkpiller for at blødningen skulle stanse.
• Fikk hemorider
• Jeg var så god form etter dette. Stellet meg selv og alt var som før.

Jeg er nå gravid for 3 gang. Selvom det var veldig skummelt å føde, håper jeg inderlig st jeg får til det denne gangen også.
PS alle fødsler er ulike, enten det er ks eller vaginal fødsel. Du må bare føle hva som er best for deg og barnet ditt. Ingen skal tvinge deg til det ene eller det andre.
Det finnes skrekkhistorier ved begge alternativene, men heldigvis finnes det flest av de gode ! Lykke til med valget

Tusen takk for at du deler disse opplevelsene
Jeg er veldig glad i kontroll, så jeg setter pris på alle detaljer og alt så jeg kan være forberedt på hva jeg vil ønske meg og ikke få fullstendig panikk (jeg har panikkangst).

Men du kjenner at KS var en god opplevelse alt i alt? Ville du vært bekymret om du måtte gjort det igjen?

 

[Tulla84]

Tusen takk for at du deler disse opplevelsene
Jeg er veldig glad i kontroll, så jeg setter pris på alle detaljer og alt så jeg kan være forberedt på hva jeg vil ønske meg og ikke få fullstendig panikk (jeg har panikkangst).

Men du kjenner at KS var en god opplevelse alt i alt? Ville du vært bekymret om du måtte gjort det igjen?

Dersom du har panikkangst er det kanskje lurt å avtale samtale med jordmor på sykehuset? De kan hjelpe deg med veiledning
Alt i alt var ks en god løsning når alternativet kanskje var at jeg eller babyen ikke hadde klart oss. Jeg følte meg snytt for en fødsel. Der hadde jeg gått i 9 mnd og forberedt meg på mitt livs jobb/treningsøkt plutselig var barnet der uten at jeg gjorde innsatsen. Det tok lang tid for meg å bearbeide i etterkant. Rart det der.
Men som sagt, hadde JEG kunnet velge, hadde jeg født. Men det er min mening
Men dersom jeg hadde måtte ta ks hadde det vært greit.

 

[susy123]

Dersom du har panikkangst er det kanskje lurt å avtale samtale med jordmor på sykehuset? De kan hjelpe deg med veiledning
Alt i alt var ks en god løsning når alternativet kanskje var at jeg eller babyen ikke hadde klart oss. Jeg følte meg snytt for en fødsel. Der hadde jeg gått i 9 mnd og forberedt meg på mitt livs jobb/treningsøkt plutselig var barnet der uten at jeg gjorde innsatsen. Det tok lang tid for meg å bearbeide i etterkant. Rart det der.
Men som sagt, hadde JEG kunnet velge, hadde jeg født. Men det er min mening
Men dersom jeg hadde måtte ta ks hadde det vært greit.

Ok skjønner skjønner
Ja jeg har avtalt tid med jordmor Jeg vil bare forberede meg på hva jeg vil, hva jeg er klar for og hva jeg klarer og det er psyken jeg tenker på da