Noen her som skal ha/ønsker seg keisersnitt?
Evt hvorfor, hvis dere vil fortelle?
Grunnen for at jeg spør er fordi jeg vurdere det selv denne gangen.
Hadde en VELDIG TØFF fødsel sist. Lå i 24 timer med rier som varte i ett min og kom hvert 5 min, men fikk ikke mere enn 2 cm åpning på de timene. Etter 24 timer viser det seg at jeg har fått en infeksjon i kroppen. Ba selv om å få noe å sove på (hadde ikke sovet på over 48 timer, og jeg var SLITEN), men fødselslegene ville sette meg i gang for alvor. De tok vannet mitt og riene ble effektive. Etter 26 timer fikk jeg epidural og da begynte hjerterytmen til lille gutt å gå ned etter riene min. Legene tok masse prøver fra hodet hans og de viste seg at han IKKE trivdes i magen min og etter 29 timer ble det bestemt haste KS. Gutten måtte ut og jeg hadde bare 5 cm åpning, TRODDE de.. For plutselig hadde jeg full åpning. Etter 30 min pressing, kom ikke gutten langt nok ned og han SLET veldig med pusten. Så noe måtte skje fort. De bestemt at han måtte taes med vakuum. Etter 30 timer med intense rier kom en livløs gutt til verden med brukken overarm, siden legen måtte bare inn å hente han og da hun dro han ut, knakk hun overarmen hans. Etter 5 minutter begynte han å våkne til liv. Takker gud for at de legene fra nyfødt intensiv som jobbet med han etter fødselen, kunne sakene sine. Gutten kom til seg selv og armen ble leget etter 14 dager på nyfødt intensiv og er i dag en aktiv gutt på 21 mnd! Men etter fødselen fikk jeg barseldepresjon, ga meg selv skylden for det som skjedde med gutten og hatet meg selv for at jeg ikke klarte å føde mitt eget barn uten å måtte "ødelegge" han. Følte jeg var mislykket. Etter ei beinhard uke på barsel, fikk jeg endelig rom på familiefløyen på nyfødt intensiv. Men lykken ble kortvarig. Jeg hadde fremdeles infeksjon i kroppen og crp'en gikk ikke ned. Jeg måtte legges inn på nytt på barsel for antibiotika intravenøst. + at jeg måtte ha utskrapning pga masse blod i livmoren som ikke ut. Så MASSE smerter og tårer etter fødselen.
Denne gangen ønsker jeg å få barnet opp på brystet rett etter fødsel og jeg vil føle at jeg har kontroll på dette og ser frem gang. Å ikke blir liggende i alt for mange timer med rier som ikke gjør jobben sin.
Så blir enten igangsatt eller KS denne gangen!
Evt hvorfor, hvis dere vil fortelle?
Grunnen for at jeg spør er fordi jeg vurdere det selv denne gangen.
Hadde en VELDIG TØFF fødsel sist. Lå i 24 timer med rier som varte i ett min og kom hvert 5 min, men fikk ikke mere enn 2 cm åpning på de timene. Etter 24 timer viser det seg at jeg har fått en infeksjon i kroppen. Ba selv om å få noe å sove på (hadde ikke sovet på over 48 timer, og jeg var SLITEN), men fødselslegene ville sette meg i gang for alvor. De tok vannet mitt og riene ble effektive. Etter 26 timer fikk jeg epidural og da begynte hjerterytmen til lille gutt å gå ned etter riene min. Legene tok masse prøver fra hodet hans og de viste seg at han IKKE trivdes i magen min og etter 29 timer ble det bestemt haste KS. Gutten måtte ut og jeg hadde bare 5 cm åpning, TRODDE de.. For plutselig hadde jeg full åpning. Etter 30 min pressing, kom ikke gutten langt nok ned og han SLET veldig med pusten. Så noe måtte skje fort. De bestemt at han måtte taes med vakuum. Etter 30 timer med intense rier kom en livløs gutt til verden med brukken overarm, siden legen måtte bare inn å hente han og da hun dro han ut, knakk hun overarmen hans. Etter 5 minutter begynte han å våkne til liv. Takker gud for at de legene fra nyfødt intensiv som jobbet med han etter fødselen, kunne sakene sine. Gutten kom til seg selv og armen ble leget etter 14 dager på nyfødt intensiv og er i dag en aktiv gutt på 21 mnd! Men etter fødselen fikk jeg barseldepresjon, ga meg selv skylden for det som skjedde med gutten og hatet meg selv for at jeg ikke klarte å føde mitt eget barn uten å måtte "ødelegge" han. Følte jeg var mislykket. Etter ei beinhard uke på barsel, fikk jeg endelig rom på familiefløyen på nyfødt intensiv. Men lykken ble kortvarig. Jeg hadde fremdeles infeksjon i kroppen og crp'en gikk ikke ned. Jeg måtte legges inn på nytt på barsel for antibiotika intravenøst. + at jeg måtte ha utskrapning pga masse blod i livmoren som ikke ut. Så MASSE smerter og tårer etter fødselen.
Denne gangen ønsker jeg å få barnet opp på brystet rett etter fødsel og jeg vil føle at jeg har kontroll på dette og ser frem gang. Å ikke blir liggende i alt for mange timer med rier som ikke gjør jobben sin.
Så blir enten igangsatt eller KS denne gangen!
