Keisersnitt

bakemamma

Elsker forumet
Dere som har tatt KS før... Hvordan er tiden etterpå?
Har lest at man gjerne blir noen ekstra dager på sjukehuset, og at man skal ta det rolig i 4 - 6 uker etter inngrepet. Med to dyr, en nyfødt og sambo på jobb ser jeg ikke at det kan bli lett. Spesielt med tanke på løfting.

Nå er det ikke noe planlagt KS på meg, men jeg vil bare forhøre meg litt om dette. Og da fra noen som har vært igjennom det, ikke bare leger og JM..

Begynner nemlig å lure litt på om det kan gå den veien med meg, da jeg ikke klarer å ligge på ryggen i det hele tatt. I tillegg har jeg problemer med hoftene mine. De gjorde første fødsel litt tungvindt, men fikk det da til. Har også fått mer plager med fibrolmyalgi de seinere åra.....
 

jeg var utrolig heldig, som på tross av hastesnitt var i god form etterpå og hadde lite vondt. Jeg dro hjem tidlig på dag 3. hadde lyst å dra dagen før, men lillegutt hadde litt gulsott som dem ville følge med på at forsvant før vi fikk dra, også hadde ikke legen fått sett på han enda heller. 

mitt KS ble gjort ti på ett på nattan. jeg fikk ikke se han før det hadde gått nesten 3 timer, men fra det av lå han stort sett inntil meg i senga mi fram til morran. På morran var det opp og stå og pusse tenna og vaske seg litt. På kvelden satt jeg på en dusjstol mens mannen dusja meg orka ikke stå så lenge av gangen nemlig. gikk litt rundt første dagen. Men det var jo litt vondt og jeg gikk framoverbøyd. og litt framoverbøyd gikk jeg en liten stund.

tok siste sm.stillende (paracet) på kvelden på søndagen. (han ble født natt til lørdag). så hadde nok lite vondt i forhold til mange andre. Men var flink til å ikke bruke magemusklene da, og jeg løfta ingenting utover sønnen min dem første 6 ukene. jeg hadde nemlig lite lyst på ruptur eller brokk. mannen som bada sønnen vår de første 6 ukene, for det var tungt å stå og gjøre det synes jeg. 

 
Det der hørtes jo ikke så ille ut :-)
Må jo innrømme at jeg har mest lyst til å føde "normalt", men tenkte nå uansett å høre hva de "proffe" mener. Nå har jeg bestilt omvisning og samtale, så tenker å ta litt spørsmål da.

Takker for svar, og tar gjerne i mot fler :-)
 
Jeg hadde også hastesnitt, og var ikke fullt så heldig etterpå.. fødselen starta med rier natt til torsdag, og 2121 på kvelden på torsdagen var hun ute. Jeg kom til 6 cm åpning før det ble snitt, og jeg var ganske sliten. Tror dette hadde endel innvirking på hvordan det var i tiden etter. Etter snittet gikk det vel 1 1/2 time før jeg fikk holde henne, og før hun ble lagt til brystet. Jeg synes denne tiden var evig lang! Jeg lengtet etter å holde henne, samt at jeg ikke visste helt om hvordan det sto til med henne. Så denne tiden var grusom for meg.

Jeg var på sykehuset til mandag mener jeg, kan være det var tirsdag morgen.. Så ganske lenge altså. Jeg hadde endel smerter. Jeg husker bilturen hjem måtte sambo kjøre pent og rolig, hver lille dump i veien gjorde vondt. Jeg stivnet veldig i kroppen, og brukte vel ca 4 ukene på å trene meg opp igjen. Den første turen jeg gikk ute var i sneglefart, og sikkert bare 50 meter. Så økte jeg på litt og litt for hver dag (jeg hadde også bekkenproblemer). Men jeg var altså helt utslitt, av flere grunner, så en kommer seg vel normalt fortere enn dette kanskje.. Jeg hadde ogås problemer med ammingen på sykehuset, melken kom ikke før 2 dag, og det var nesten ingenting. Snuppa måtte få erstatning på sykehuset. Jeg fullammet henne senere, men ammingen var ikke på plass før etter 6 uker. Jeg hadde også blødninger i ca 2 mnd etterpå. Det var ikke rester etter morkaken, så hvorfor jeg blødde så lenge fant de ikke ut selv etter 2 ultralyder. Men det sluttet til slutt det og :) 

Så for meg er opplevevelsen med keisersnitt ikke så veldig positiv. Denne gangen tenker jeg at jeg vil heller ha et bestemt snitt en hastesnitt, men vil helst føde naturlig.
 
Da har du min erfaring også, ikke meningen å skremme deg, men sånn var det for meg..
 
Tar gjerne imot det svaret også jeg. Det er litt betryggende å høre begge sider av KS.
Da vet jeg i alle fall mer før en eventuell avgjørelse :-)
 
Vi fikk hastesnitt. Selve snittet syns jeg var grusomt vondt. Jeg mistet så mye blod at jeg måtte ligge alene på overvåkning hele natten. Fikk ikke sett klumpen min før dagen etter. Opplevde operasjonen som upersonlig, smertefull, og det var ikke mine egne smerter, det var liksom smerter jeg ble påført... om du skjønner? Før de bestemte seg for hastesnitt prøvde vi på normal fødsel, og jeg hadde veer. Synes smertene veene gav var "mye tryggere" enn operasjonen. 
Brukte også lang tid på å komme meg etter morfinen. Pga blodtapet måtte jeg ligge på sykehuset i en uke etter operasjonen. Når det er sagt var såret bare vondt i tre-fire dager. Etter dette oppførte det seg eksemplarisk, og arret er pr i dag nesten usynlig. Jeg hadde ingen komplikasjoner eller plager etter at jeg kom hjem. Kun en obligatorisk kontroll hos legen. Huden rundt arret i dag er fremdeles følelsesløst.
 
Jeg har da hatt 2 keisersnitt, og har igrunn vært fornøyd med opplevelsen begge gangene.

På førstemann, ble det hastekeisersnitt med narkose, fordi de trodde at babyen var stresset og pga lite framgang.
Ingen ideell situasjon, du våkner opp, og plutselig blitt mamma.
Hadde ingen komplikasjoner, og bare vondt et par dager. Det gjelder å komme seg fort opp og gå.

Med nestemann prøvde vi vanlig fødsel igjen, men han satt fast, og det ble keisersnitt igjen, men i litt roligere former, med spinalbedøvelse.

Husker jeg var ordentlig sliten etter begge snittene, etter mange timer med rier og uten søvn. Så jeg grugleder meg nå, til å komme til avtalt tid og få keisersnittet. Håper det blir en fin opplevelse.

Jeg fikk se andremann da de bærte han ut, men det er pappaen som fikk holde først begge gangene
Ingen komplikasjoner, og jeg reiste tidlig fra sykehuset begge gangene. .
Ble vel på sykehuset i 3 og 4  dager.
Kom tilbake for å ta ut stiftene.
Prøvde å minimere tunge løft, og husarbeid og sånt. Alt i alt ålreite opplevelser.


 
Førstemann her kom med hastekeisersnitt etter to døgn med rier - og jeg håper at jeg får innvilga keisersnitt denne ganga også, men det blir ikke avklart før i uke 37. Hadde epidural, kjente ingen smerter og hørte alt som skjedde, også hans første skrik:-) Var forresten en nytelse å kjenne epiduralen virke.

Ja - jeg var sliten etter keisersnittet, men om jeg kan skylde på operasjonen eller to døgn uten søvn og med mye rier og ingen framgang på åpninga, det vet jeg jo ikke. Men - altså: babyen kom kl 23.30 på kvelden, jeg fikk han på brystet et par minutter med en gang før pappaen overtok. Jeg tilbrakte natta på intensiven, så de holdt kontrollen med meg. Jordmor, pappa og mini kom opp etter ca 1 time, for å få igang amminga. Ble trillet ned på barsel i 6-7-tida på morraen, og da fikk jeg mini inn til meg. Var oppe og dusja meg og var med og stelte bånet på formiddagen, og det gikk veldig greit. Det eneste som var vanskelig, var å komme ut av senga, pga selve operasjonssåret. Også hadde jeg utrolig mye luft i magen, så det var litt ubehagelig. Ble vel 4 netter på sykehuset, "normalen" her var 5 netter, men alt gikk veldig greit, så da fikk jeg reise heim litt før.

Det var godt å komme heim til sitt eget, og være to om stellet (var midt i svineinfluensa-tida, så pappaen fikk ikke overnatte på barsel, kun komme på besøk). Kom meg ganske raskt, etter 3 uker var jeg på bytur aleine og lempa simo-kombivogna inn og ut av bilen. Det skal man vel egentlig ikke gjøre, men det gikk greit, man finner sine måter å gjøre ting på :-)

Så ja, jeg var fornøyd med keisersnittet, og håper som sagt jeg får det denne ganga også - men da i planlagte former.
 
Takker veldig for svar :-)
Lærer nå at det er bedre å lese andres erfaringer. Får et litt bedre bilde av KS da. Både på godt og vondt. :-)
 
Jeg har erfaring med akutt keisersnitt, ikke planlagt.. men det gikk over all forventning.
 Grunnen til at det ble akutt ks var pga liten fremgang (6 cm åpning etter 42 timer og truende fosterasfyksi). Keisersnittet ble gjort med meg i full narkose.
Hadde hinsides vondt de første par ukene, kunne glemme å ligge på noe annet enn ryggen, og det gjorde vondt å hoste/le. I tillegg skal man ikke kjøre bil den første tiden (altså kjøre selv) og ikke løfte tyngre enn babyen i 6 uker.
Jeg var heldig og hadde null komplikasjoner, og såret grodde raskt.
Men jeg håper riene er litt mer effektive denne gangen slik at jeg får fullført vaginal fødsel - for man kommer seg gjerne litt fortere da. Jeg var totalt sengeliggende det første døgnet etter ks'et.
Men jordmor tvang meg opp og inn i dusjen og sa at jeg burde gå så mye som mulig, til tross for smerter. Det kan hende det også hjalp meg litt på veien ifht at alt gikk så fint.
Jeg er ikke redd for et nytt keisersnitt, men jeg håper jeg slipper allikevel.

Dro hjem fra sykehuset 3 dager etter fødselen. Da var amming godt etablert og jeg greide allerede å gå ganske så oppreist.
 
Interessant å lese om deres erfaringer! Jeg skal snart til samtale på sykehuset. Pga komplisert fødsel sist som endte i tang og store rifter, har jordmor bedt meg vurdere om jeg vil be om KS denne gangen. Synes det er et veldig vanskelig valg. Skulle gjerne hatt såkalt "prøvefødsel" der de ser an fremgangen, og er raske med å ta hastesnitt hvis de ser at det går like dårlig som sist.

Men så er planlagt KS kanskje tryggere enn hastesnitt? Huff... aller helst vil jeg ha en normal, vaginal fødsel som går bra. Men hvis det blir for stor belastning og riftene går opp i sømmene igjen, kan det få store negative konsekvenser for meg. Vanskelig valg...
 
Back
Topp