Keisersnitt eller vanlig fødsel?

[Aqvalie]

Dere som har opplevd og både å ha hatt keisersnitt og født vanlig - hva foretrakk dere og hvorfor?

Hvis dere skulle født igjen - hva ville dere ha valgt om dere kunne velge helt fritt?


Jeg tok keisersnitt med storebror. Grunnen var at fødselen trakk seg ut over flere dager og så stoppet det liksom litt opp. Jeg var fullstendig utslitt og tappet etter å ha holdt på i mange dager for så å toppe det hele med en operasjon.

Nå har jeg termin med lillesøster i mars og har vært til samtale med sykehuset. Det er ingen medisinsk grunn til at jeg burde ta keisersnitt denne gangen, men pga at forrige "fødsel" var såpass stor påkjenning, så har jeg mulighet til å ta et valg her. Problemet er bare at jeg er så himla usikker på hva jeg skal velge.


For keisersnitt:
Datoen er satt - lettere å planlegge
"Vet" hva jeg går til
Jeg slipper unna veer og å evt oppleve en utslitende lang fødsel på nytt (nå har jeg jo en på 2,5 år hjemme også)
Man unngår risiko for rifter og skader nedentil

For fødsel
Det er i utgangspunktet bedre for mor og barn om "alt går som det skal"
Man er i utgangspunktet raskere på beina igjen etter en vanlig fødsel
Man får i utgangspunktet babyen rett opp på brystet med en gang
Stor mestringsfølelse av å faktisk ha fått det til

 

[Musemor med tre søte små]

Første kom vaginalt etter 2,5 døgn med vakuum på operasjonsbordet, siste forsøk mens det gjorde klar til akutt KS
Andre kom med akutt KS etter 12 timer.

Første var veldig traumatisk, og har fremdeles mareritt om den.
Men når det er sagt, etter den fødselen kom jeg meg veldig raskt.
Kan ikke huske jeg hadde noen problemer i ettertid.

Ved KS'et hadde jeg problemer med å snu meg i sengen om natten i 2 uker etterpå, og det var forferdelig å stå opp om natten for å amme. Var helt avhengig av mannen.

Jeg skal ha KS denne gang, men det er fordi bagge barna satte seg fast på samme sted, og det er god sannsynlighet det har noe med en rygg skade jeg har å gjøre. Jeg kan ikke føde rett og slett.

Hadde jeg kunnet det ville jeg ha valgt vaginalt på grunn av tiden etterpå.

 

[Fru H]

Hastesnitt 1. gang, pga lite/ ingen fremgang og mange, mange timer med inneffektive rier. Til slutt stanget babyen mot bekkenet og da var det i all hast til operasjon.
Vaginal fødsel med hjelp av vakuum med 2. mann, langdryg fødsel denne gangen også, men det var akkurat nok fremgang til at det gikk greit.
Jeg ville uten tvil valgt vaginal fødsel igjen!
Jeg hadde mye smerter etter ks og fikk sjokkreaksjon da jeg skulle sys igjen/ lå på oppvåkning.
Det var helt herlig å kunne få babyen på brystet etter vaginal fødsel og å være i så mye bedre form!
KS er en stor operasjon, og det kan like greit oppstå store komplikasjoner etter dette, akkurat som at det kan oppstå komplikasjoner, rifter o.l. ved vaginal fødsel.

 

[Rustad90]

Jeg hadde ks med første pga kjønsvorter.. Det hadde jeg ikke andre gangen og fødte vanlig.. Selv om jeg måtte settes i gang og det var vondere å føde enn jeg hadde trodd, så ville jeg nok valgt fødsel over ks uansett

 

[|Frosken|]

Jeg har bare to vanlige ukompliserte fødsler, så skal egentlig ikke si noe. Jeg hadde blitt kjempeskuffet om nummer tre nå ender med ks/hs. Jeg har hatt fantastiske fødsler og på bena rett etterpå. Og for en mestringsfølelse, helt fantastisk å kjenne hvordan kroppen jobber.
Jeg regner med at terskelen for hs er lavere for deg pga sist gang. Om du feks får prøve vaginal fødsel og heller får ks om dey trekker ut igjen?

 

[Lutzern]

Jeg hadde ks med første. Hadde veldig vondt og følte de første dagene ble preget av smerter og å være sengeliggende og kjipt å ikke kunne ta seg av lille.

Med andre gikk jeg i fødsel. Lå lenge med saaaakte framgang som til slutt stoppet opp. Var totalt utslitt men ville allilevel ikke ha ks. Var ingen vei utenom desverre.

Jeg ville gitt fødsel et forsøk. Dere kan jo kanskje ha en avtale på at dere ikke skal pushe så lenge hvis det blir likt som sist? Ingen fødsel er lik, kanskje du får en helt grei fødsel - dumt å ikke gi det en sjanse. Fødsel er jo helt jævlig vondt men kunne godt gjort det en gang til hvis jeg fikk oppleve å få baby opp på brystet og ikke være adskilt og kunne gå rundt etterpå.

 

[Klatremus Lillemann]

Første fødsel var grei helt til det siste der det endte med nesten totalruptur og rett i narkose på operasjonsstua. Masse trøbbel i etterkant, med et underliv som ikke grodde som det skulle, smerter, og lekkasjer både her og der. Måtte opereres igjen 8 mnd etter fødsel.

Pga første fødsel kan jeg ikke føde vaginalt lenger, så nr to ble født ved planlagt ks. En helt strålende opplevelse, fikk barnet på brystet en liten stund før de måtte gå ut pga kjølig operasjonsstue.
Kom meg mye raskere på bena etter ks'et enn etter den vaginale fødselen.

Men sånn sett bortifra det så var den vaginale fødselen en fin opplevelse, så jeg anbefaler iallefall å forsøke det, og så ha en avtale på ks hvis det ikke er fremgang
Vet andre har fått sånne avtaler

 

[Yummy_mummy]

KS første gang og vaginalt andre. Vil aldriiiii oppleve KS igjen. Hele barseltiden var preget av smerter. Jeg var deprimert. Kunne nesten ikke gjøre noe. Vaginalt var mye bedre. Skummelt, men bedre på alle måter. Vi ønsker barn nr 3. Hadde det blitt KS hadde vi ikke prøvd igjen.

 

[Aqvalie]

Okei
Overveldende flertall på fødselssiden altså.
Kjenner jeg syns det er så skummelt, så håpet egentlig litt på det motsatte. Men nå har jeg jo bare erfaring med KS selv, så det er jo på en måte en trygghet i det, selv om det gjorde vondt.
Men som dere sier så vil jeg jo få bedre oppfølging denne gangen, og terskelen for et evt nytt KS vil være betraktelig mindre nå pga historikken min.

Noe av det verste med KS syns jeg var at jeg var "lam i beina" under operasjonen. Det at det gjorde vondt etterpå var liksom forventet, så det gikk faktisk overraskende greit. Hadde og en fantastisk samboer som stilte opp som bare det. Det hjalp nok masse!
I tillegg har jeg ei venninne som fødte en drøy måned før meg og som også opplevde å få endel rifter og dermed hadde minst like lang recovery-tid som det jeg hadde. Det som Klatremus Lillemann beskriver er et av mine største mareritt, tror jeg. Nå er jeg klar over at så ille er det kun i sjeldne tilfeller - men man vet jo aldri hvem som er de sjeldne tilfellene før det er "for sent". Jeg kan jo liksågodt være en av dem!