Keisersnitt eller igangsettelse?

[EnDrøm25]

ADVARSEL - traumatisk fødselsopplevelse

Jeg fødte mitt første barn med akutt keisersnitt sommeren 2020, og er nå gravid med termin til høsten.

Fødselshistorie:
Natt til 41+0, kl. 04:12 gikk vannet -> påfølgende stormrier -> inne på fødestuen litt over 07:00, 4cm åpning og i aktiv fødsel.

Ca. kl. 18:00, etter 3 jordmorskifter, slo siste full alarm. Pulsen min var lav, 10cm åpning uten at baby var nede i fødselskanalen, risvekkelse. Jeg ble bokstaveligtalt neddopet, og husker minimalt fra tiden jeg ble rullet inn på operasjonsstuen. Ble forsøkt med tangforløsning to ganger uten hell, så ble derfor besluttet akutt keisersnitt. Jeg husker bare at jeg gråt veldig, kastet opp flere ganger, slet med å puste og å holde meg våken. Barnet kom 00:59, med verdens fineste skrik. Fikk se barnet i 20 sekunder, før de trillet av gårde med ham. Måtte ligge på intensivavdelingen i 12 timer, da jeg mistet mye blod og livmoren min ikke trakk seg sammen.
Fikk beskjed om at jeg muligens har smalt bekken (noe min mor og søster også har), men dette verken ble, eller er, utredet videre per dags dato. Barnet veide også 4,5kg.

Så, da sitter jeg her i uke 20 med nr. 2, 11 måneder etter jeg fødte førstemann - med klump i magen og full av angst. Jeg fikk beskjed av Riksen på OUL at jeg hadde fått planlagt keisersnitt innvilget samme dag om jeg skulle født der, men jeg flytter til en annen landsdel og må derfor ha fødselssamtale på et annet sykehus.

I utgangspunktet ønsker jeg inderlig å føde vaginalt, men jeg føler veldig på at jeg gjør det av egoistiske grunner og ikke fordi det kanskje er best for verken babyen eller meg. Med fare for ruptur, og mulighet for gjentakende akutt keisersnitt - vet jeg ikke om jeg burde velge planlagt keisersnitt eller igangsettelse før termin.

Så, til deg som kanskje har opplevd noe av det samme som meg - hva valgte du? Hvis du ikke fikk valget, hvordan gikk fødsel med nr. 2? Håper kanskje noen med to like tette som meg kan gi meg noen gode råd, da jeg så gjerne ønsker en bedre fødsel denne gangen. Om så, bare litt bedre ..

 

[Stolt mamma]

ADVARSEL - traumatisk fødselsopplevelse

Jeg fødte mitt første barn med akutt keisersnitt sommeren 2020, og er nå gravid med termin til høsten.

Fødselshistorie:
Natt til 41+0, kl. 04:12 gikk vannet -> påfølgende stormrier -> inne på fødestuen litt over 07:00, 4cm åpning og i aktiv fødsel.

Ca. kl. 18:00, etter 3 jordmorskifter, slo siste full alarm. Pulsen min var lav, 10cm åpning uten at baby var nede i fødselskanalen, risvekkelse. Jeg ble bokstaveligtalt neddopet, og husker minimalt fra tiden jeg ble rullet inn på operasjonsstuen. Ble forsøkt med tangforløsning to ganger uten hell, så ble derfor besluttet akutt keisersnitt. Jeg husker bare at jeg gråt veldig, kastet opp flere ganger, slet med å puste og å holde meg våken. Barnet kom 00:59, med verdens fineste skrik. Fikk se barnet i 20 sekunder, før de trillet av gårde med ham. Måtte ligge på intensivavdelingen i 12 timer, da jeg mistet mye blod og livmoren min ikke trakk seg sammen.
Fikk beskjed om at jeg muligens har smalt bekken (noe min mor og søster også har), men dette er ikke undersøkt. Barnet veide også 4,5kg.

Så, da sitter jeg her i uke 20 med nr. 2, 11 måneder etter jeg fødte førstemann - med klump i magen og full av angst. Jeg fikk beskjed av Riksen på OUL at jeg hadde fått planlagt keisersnitt innvilget samme dag om jeg skulle født der, men jeg flytter til en annen landsdel og må derfor ha fødselssamtale på et annet sykehus.

I utgangspunktet ønsker jeg inderlig å føde vaginalt, men jeg føler veldig på at jeg gjør det av egoistiske grunner og ikke fordi det kanskje er best for verken babyen eller meg. Med fare for ruptur, og mulighet for gjentakende akutt keisersnitt - vet jeg ikke om jeg burde velge planlagt keisersnitt eller igangsettelse før termin.

Så, til deg som kanskje har opplevd noe av det samme som meg - hva valgte du? Hvis du ikke fikk valget, hvordan gikk fødsel med nr. 2? Håper kanskje noen med to like tette som meg kan gi meg noen gode råd, da jeg så gjerne ønsker en bedre fødsel denne gangen. Om så, bare litt bedre ..

kjære deg deg jeg føler virkelig med deg. Min fødsels opplevelse med nr 1 er ikke lik din, men allikevel traumatisk. Hadde en vaginal setefødsel som holdt på å gå helt galt, han satte seg fast, vi er heldige som har storebror i live i dag. 15 mnd senere var det nr 2 sin tur å komme til verden. Hun klarte å snu se under fødselen (liten prematur baby) fra hodeleie til seteleie. Ble i all hast kjørt til operasjonsstua for haste ks pga risiko for at hun også ville sette seg fast. Med nr 1 ble jeg liggende alene i flere timer etter fødsel, først for å lappe meg sammen deretter for å vente på at noen kunne kjøre meg opp til nyfødt intensiv. Med nr 2 ble jeg igjen liggende flere timer alene, denne gangen på post operativ avd. Nr 3 er min lille solskinnshistorie. Hun kom til verden 2 år etter nr 2 med hode ned og en vaginal fødsel helt etter boka. Utviklet fødsels angst med nr 1 som ble forsterket av fødsel nr 2. Kunne velge mellom vaginal fødsel og ks pga av historikken. For meg var valget lett, vaginal fødsel så lenge det var hodeleie. Hadde traumatiske minner fra begge deler, men en operasjon er alltid en risiko og det beste for babyen i mitt tilfelle var vaginal fødsel. Min form ville også være best etter vaginal fødsel. Underveis i svangerskapet ble både jeg og samboer fulgt tett opp av jordmor og samtaler på sykehuset. Vi skrev fødebrev med hva som var viktig for oss eks kunne komme inn når vi ville i fødselsforløpet og ingen studenter som skulle aktivt delta i fødselen (gikk ikke helt bra med student med nr 1). Vi ble også prioritert for familierom etter fødsel. Var livredd under fødselen, men ble allikevel en god opplevelse. Følte meg veldig godt ivaretatt.

hva som er riktig for deg er det kun du som kan avgjøre. Det jeg vil anbefale er at du tar den avgjøres du kjenner deg tryggest på, om så du føler det er egoistisk. Babyen trenger en mamma som stresser minst mulig under en fødsel da er risikoen minst for komplikasjoner. Vil også anbefale deg å snakke med jordmor om dette og lage et fødebrev så jordmor vet hvordan hjelpe deg vest mulig under fødselen.

 

[Lillafrosk]

IKKE SAMME OPPLEVELSE HER; Men! Som et alternativ, så hørte jeg på en video fra en JM for litt siden, som nevnte at det finnes en mellomting mellom akutt KS og planlagt KS. Et mer semi-planlagt ks, der det er mer lavterskel for å dra inn på operasjonsstuen, men uten at det nødvendigvis er i såpass stort hastverk, som ved hasteKS..

Så, jeg skal ikke si noe om hva du skal velge og ikke, eller noe slikt; bare at det kan hende du kan finne et godt alternativ som passer deg bedre. Uansett; kan være greit å lufte tankene med JM, og få pratet skikkelig om alternativene du har, og hva som virker mest medisinsk forsvarlig.
Ønsker deg uansett masse masse lykke til, og håper på at du får en MYE bedre opplevelse denne gang

 

[MissClark]

TW!;
Hadde en lignende opplevelse med første. Ble overtalt av sykehuset om å prøve vaginalt en gang til med nr to med lav terskel for nytt snitt. Gikk i samtaler med jordmor fra ca 20 uker frem til termin. Skrev fødebrev om at jeg ikke ønsket at de skulle forsøke å manipulere babyens stilling eller bruke sugekopp/tang. Desverre fikk jeg en fødselslege som sa rett ut at hun ikke brydde seg om fødebrevet mitt, og kom til å gjøre det som trengtes for å få baby ut vaginalt. Fra første ri til full åpning gikk det kun 30-40 min med nr to. Jeg ble liggende med full åpning i 4 timer før det endelig kom en ny fødselslege på vakt og tok over. Han ga åpenlyst utrykk for at han var misfornøyd med at den forrige fødselslegen hadde drøyd så lenge. Ble da trillet rett på operasjon. Baby var litt slapp akkurat da hun kom ut, men fikk henne på brystet på oppvåkningen.
Tror fødsel nr to kunne vært helt anderledes med en annen fødselslege som ikke hadde ventet så lenge. Den fødselslegen som tok ut jenta sa at jeg har for smalt bekken for å føde vaginalt, og st det aldri ville gått uansett.
Ventet baby nr tre nå, og denne gangen blir det planlagt ks. Noe jeg faktisk ser veldig frem til
Lykke til med valget

 

[Kitty]

Desverre fikk jeg en fødselslege som sa rett ut at hun ikke brydde seg om fødebrevet mitt, og kom til å gjøre det som trengtes for å få baby ut vaginalt

Håper du orket å levere klage på den legen!

 

[MissClark]

Håper du orket å levere klage på den legen!

Ja, gikk også i samtale med jordmor 6 uker etterpå

 

[:)Solsikke:)]

Skal ikke si hva som er rett for deg men:

det er mulig å måle bekken og og måle baby for å sjekke om det er fysisk mulig å føde baby vaginal. Dette er vanlig med seteleie men med din historikk tenker jeg det kan være et alternativ.

ellers har jeg hatt både akutt ks og pks og opplevelsen er natt og dag. Det er mye ro rundt pks du kan stille spørsmål på forsamtale dagen før og ingenting haster. Du og mannen kan bli enige om hva som er viktig for dere og jeg har fått baby hos meg på operasjonsrommet og fort etterpå ved pks da baby ikke må sjekkes og videre pga sine utfordringer.

ta valget som er rett for deg og vær tydelig på hva du vil og ta evt med utskriften av forrige fødsel for å styrke dine ønsker.

 

[Mymlen93]

Hadde bedt om å måle bekken, om det er det som gjør det så er det like greit å gå direkte på planlagt ks

 

[Banoffie]

Jeg hadde født to vaginalt, men med din historie hadde jeg tatt et planlagt keisersnitt i ro og fred

 

[HCS]

ADVARSEL - traumatisk fødselsopplevelse

Jeg fødte mitt første barn med akutt keisersnitt sommeren 2020, og er nå gravid med termin til høsten.

Fødselshistorie:
Natt til 41+0, kl. 04:12 gikk vannet -> påfølgende stormrier -> inne på fødestuen litt over 07:00, 4cm åpning og i aktiv fødsel.

Ca. kl. 18:00, etter 3 jordmorskifter, slo siste full alarm. Pulsen min var lav, 10cm åpning uten at baby var nede i fødselskanalen, risvekkelse. Jeg ble bokstaveligtalt neddopet, og husker minimalt fra tiden jeg ble rullet inn på operasjonsstuen. Ble forsøkt med tangforløsning to ganger uten hell, så ble derfor besluttet akutt keisersnitt. Jeg husker bare at jeg gråt veldig, kastet opp flere ganger, slet med å puste og å holde meg våken. Barnet kom 00:59, med verdens fineste skrik. Fikk se barnet i 20 sekunder, før de trillet av gårde med ham. Måtte ligge på intensivavdelingen i 12 timer, da jeg mistet mye blod og livmoren min ikke trakk seg sammen.
Fikk beskjed om at jeg muligens har smalt bekken (noe min mor og søster også har), men dette verken ble, eller er, utredet videre per dags dato. Barnet veide også 4,5kg.

Så, da sitter jeg her i uke 20 med nr. 2, 11 måneder etter jeg fødte førstemann - med klump i magen og full av angst. Jeg fikk beskjed av Riksen på OUL at jeg hadde fått planlagt keisersnitt innvilget samme dag om jeg skulle født der, men jeg flytter til en annen landsdel og må derfor ha fødselssamtale på et annet sykehus.

I utgangspunktet ønsker jeg inderlig å føde vaginalt, men jeg føler veldig på at jeg gjør det av egoistiske grunner og ikke fordi det kanskje er best for verken babyen eller meg. Med fare for ruptur, og mulighet for gjentakende akutt keisersnitt - vet jeg ikke om jeg burde velge planlagt keisersnitt eller igangsettelse før termin.

Så, til deg som kanskje har opplevd noe av det samme som meg - hva valgte du? Hvis du ikke fikk valget, hvordan gikk fødsel med nr. 2? Håper kanskje noen med to like tette som meg kan gi meg noen gode råd, da jeg så gjerne ønsker en bedre fødsel denne gangen. Om så, bare litt bedre ..

Ikke samme opplevelse her heller, men vil bare si at jeg skulle ha pks, og så satt fødsel plutselig i gang av seg selv 6 dager før. Så ble hastesnitt likevel da jeg fikk 8 cm åpning på 1 time. Så ting går ikke nødvendigvis som man håper uansett. Så fikk jeg en heftig infeksjon etterpå og ble liggende på sykehuset i to uker og reoperert osv. På tross av alt det har jeg bestemt meg for pks med neste igjen. Tror jeg har klart å bearbeide det greit fordi jeg tok det jeg mente var den beste avgjørelsen med den informasjonen vi hadde. Lykke til med valget!