Katter som tar seg til rette...


Håperinderlig.. skrev:

Lush skrev:

CaritaA skrev:

Lush skrev:

søteste skrev:
Det er du som eier av huset som må ta deg av dette. Sprut de ned med vann så fort du ser de, bær de ut. Hver streng! Mine katter er slik du beskriver her, går inn til andre osv. Og jeg som eier står helt rådløs å ser på, enda verre blir det når de koser med kattene mine, gir de litt mat osv. Vis kattene at dette er ditt hjem og ikke deres hjem! Dette er nok irriterende både for eier av hus og katt. Lykke til:)
Litt sånn off topic men;
Det med at folk tar inn kattene mine irriterer meg GRENSELØST! Har en frisør nedi gata som tar inn katta mi, har han inne i mange dager (Hun driver salong i huset sitt). Han kommer KANSKJE hjem maks 1-2 ganger i uka. Og hos henne spiser han bikkjefôr. I vinter gikk jeg å ropte på han x antall ganger i flere minus, urolig, mens hun da har hatt han inne. Hun vet at det er vår katt, men tar han fortsatt inn. ARG!
Hu hadde pent fått beksjed om å gi faen hvis det var min katt. 

Trodde hun kom til å ta hintet når vi holdt han inne i 2 uker. Men da ringte hun faktisk å spurte om vi hadde sett han! Når vi slapp han ut igjen, og det gikk noen dager uten å ha sett han sendte vi en sms, og joda, han lå inne hos henne og sov. Møkkakjerring.

Vi har en birma-gutt som er veldig sosial og vennlig. Han er tre år nå, og i fjor ble han plutselig borte i over ei uke. Vi trodde kanskje noen hadde tatt han siden det er en svært populær rase å stjele, og siden han ikke er det fnugg skeptisk er det lett å bare stoppe og ta han med i en bil etc. En kveld gikk vi tur nummer x i rekken for å se om vi fant katten, og plutselig ser jeg at han ligger i vinduskarmen i 2.etg i et hus 3. minutters gange fra vårt.

Vi ringte på , og en mamma og datteren hennes på 7-8 år åpnet, og vi fortalte at katten vår var forsvunnet og at vi kanskje trodde den var hos dem. Moren ble rar i ansiktet og sa at den katten de hadde tatt inn tydeligvis ikke hadde noe hjem siden den kom inn og spiste og ikke ville gå ut igjen. De hentet katten, og som vi trodde var det vår pus. De hadde tatt av halsbåndet (der navn og nr stod), og datteren ble hysterisk når vi skulle dra med katten. Jeg forstår at det er trist at katten skulle dra, men det er vår katt og vi ville ha han hjem igjen.

Noen dager senere kom ikke katten inn som vanlig igjen, og vi ventet i to dager før vi gikk ut å lette igjen, og igjen fant vi katten sittende i vinduet i samme huset. Vi ringte på, og moren var nå kjempesur, og sa datteren hennes hadde vært helt fra seg, og om vi ikke bare kunne la dem få katten "siden vi tydeligvis ikke hadde barn selv og kunne ikke forstå hvor grusomt det var å se at hun var lei seg". Det viste seg at datteren hadde gått og hentet katten i hagen vår og tatt den med seg hjem.

Enden på visa ble at vi katten ble med oss hjem og mannen truet med politianmeldelse hvis det ikke sluttet. Siden har vi verken hørt eller sett noe fra dem, da de flyttet et halvt år senere.

Det hører med til historien at vi hadde hatt bilde i lokalavisen + hengt opp lapper på flere butikker og oppslagstavler, så oddsen for at hun IKKE hadde sett at katten var savnet og hadde et hjem var omtrent lik null. Det renner ikke over av birma-katter i nabolaget i alle fall..

Så ja, folk er frekke
Herregud!!! Er det mulig?!
Han vår som er hos frisøren stadig vekk har jeg flasket opp fra han var 3 dager gammel, så han har heller ingen skruppler når det gjelder mennesker.
Blir med inn i biler og sitter på bussholdeplassen og holder folk med selskap osv.
Der vi bodde før så var han så og si låst inn i en eller annen garasje ukentlig fordi han er så nysgjerrig. Der måtte vi faktisk nesten gå å rope på han annenhver dag om vi ikke så han.

Hvis jenta var så innmari glad i katten, så kunne de jo skaffet seg sin egen katt.
Dere er jo tydeligvis glad i katten deres når dere kommer og spør om det er deres katt.
 

Håperinderlig.. skrev:

Lush skrev:

CaritaA skrev:

Lush skrev:

søteste skrev:
Det er du som eier av huset som må ta deg av dette. Sprut de ned med vann så fort du ser de, bær de ut. Hver streng! Mine katter er slik du beskriver her, går inn til andre osv. Og jeg som eier står helt rådløs å ser på, enda verre blir det når de koser med kattene mine, gir de litt mat osv. Vis kattene at dette er ditt hjem og ikke deres hjem! Dette er nok irriterende både for eier av hus og katt. Lykke til:)
Litt sånn off topic men;
Det med at folk tar inn kattene mine irriterer meg GRENSELØST! Har en frisør nedi gata som tar inn katta mi, har han inne i mange dager (Hun driver salong i huset sitt). Han kommer KANSKJE hjem maks 1-2 ganger i uka. Og hos henne spiser han bikkjefôr. I vinter gikk jeg å ropte på han x antall ganger i flere minus, urolig, mens hun da har hatt han inne. Hun vet at det er vår katt, men tar han fortsatt inn. ARG!
Hu hadde pent fått beksjed om å gi faen hvis det var min katt. 

Trodde hun kom til å ta hintet når vi holdt han inne i 2 uker. Men da ringte hun faktisk å spurte om vi hadde sett han! Når vi slapp han ut igjen, og det gikk noen dager uten å ha sett han sendte vi en sms, og joda, han lå inne hos henne og sov. Møkkakjerring.

Vi har en birma-gutt som er veldig sosial og vennlig. Han er tre år nå, og i fjor ble han plutselig borte i over ei uke. Vi trodde kanskje noen hadde tatt han siden det er en svært populær rase å stjele, og siden han ikke er det fnugg skeptisk er det lett å bare stoppe og ta han med i en bil etc. En kveld gikk vi tur nummer x i rekken for å se om vi fant katten, og plutselig ser jeg at han ligger i vinduskarmen i 2.etg i et hus 3. minutters gange fra vårt.

Vi ringte på , og en mamma og datteren hennes på 7-8 år åpnet, og vi fortalte at katten vår var forsvunnet og at vi kanskje trodde den var hos dem. Moren ble rar i ansiktet og sa at den katten de hadde tatt inn tydeligvis ikke hadde noe hjem siden den kom inn og spiste og ikke ville gå ut igjen. De hentet katten, og som vi trodde var det vår pus. De hadde tatt av halsbåndet (der navn og nr stod), og datteren ble hysterisk når vi skulle dra med katten. Jeg forstår at det er trist at katten skulle dra, men det er vår katt og vi ville ha han hjem igjen.

Noen dager senere kom ikke katten inn som vanlig igjen, og vi ventet i to dager før vi gikk ut å lette igjen, og igjen fant vi katten sittende i vinduet i samme huset. Vi ringte på, og moren var nå kjempesur, og sa datteren hennes hadde vært helt fra seg, og om vi ikke bare kunne la dem få katten "siden vi tydeligvis ikke hadde barn selv og kunne ikke forstå hvor grusomt det var å se at hun var lei seg". Det viste seg at datteren hadde gått og hentet katten i hagen vår og tatt den med seg hjem.

Enden på visa ble at vi katten ble med oss hjem og mannen truet med politianmeldelse hvis det ikke sluttet. Siden har vi verken hørt eller sett noe fra dem, da de flyttet et halvt år senere.

Det hører med til historien at vi hadde hatt bilde i lokalavisen + hengt opp lapper på flere butikker og oppslagstavler, så oddsen for at hun IKKE hadde sett at katten var savnet og hadde et hjem var omtrent lik null. Det renner ikke over av birma-katter i nabolaget i alle fall..

Så ja, folk er frekke
Om noen hadde prøvd å stjele Birmagutten min hadde de fått seg en på trynet :P Den kjerringa der hadde jeg anmeldt. 
 
Beste tipset mot innpåslitne katter: vatn og oversakelse! (helst i kombinasjon).
Ei sprutflaske med vatn, eller ein kopp, fungerar fint. Overrask helst dyret, dei likar ikkje blir våte, og ubehagelege opplevelsar gjer at dei held seg unna(kan vere effektivt å kombinere vasskatinga med ein eller anna skremande lyd; fresing, rop eller liknande.).

På den måten fikk far min katta til å halde seg unna verandaen heime (der katta ofte gikk for å irritere hunden). Han opna forsiktig kjøkenglaset når han såg katta kome gåande bortover verandakanten, og slengde ein kjele vatn etter den...skel seie den fekk seg ein støkk.
Nokre få slike oplevelsar og vips var katta vekke frå verandaen.
Katta er på ingen måte redd for min far av den grunn, men har skjønt at verandane kan by på ubehagelegheiter:P
 

giggsy skrev:

Sea skrev:

søteste skrev:
Det er du som eier av huset som må ta deg av dette. Sprut de ned med vann så fort du ser de, bær de ut. Hver streng! Mine katter er slik du beskriver her, går inn til andre osv. Og jeg som eier står helt rådløs å ser på, enda verre blir det når de koser med kattene mine, gir de litt mat osv. Vis kattene at dette er ditt hjem og ikke deres hjem! Dette er nok irriterende både for eier av hus og katt. Lykke til:)
angående vann skal du være litt forsiktig med om vinteren ihvertfall, da dette kan medføre frostskader på pusen...


Må du gi deg. Vi bor på Vestlandet, de siste årene i Bergen, hadde det vært farlig med litt vann på kattene så kunne de ikke vært ute. Vannet preller av dem, det trekker ikke inn i pelsen, så om noen spruter litt vann etter en katt så får den ikke frostskader av det.
Ehm.. Oppe hos meg var 23 minus i forfjor og året før. Denne vinteren har vært bra, men de siste årene har vært ganske ille.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp