kastet ut

[Mrs. Lynch]

Gratulerer! Kos deg med jentene dine

 

[Jordnærlykke]

Gratulerer så mye! Det var veldig godt å høre at alt ordnet seg for dere

 

[Hønemor <3]

Gratulerer så mye! Kos deg masse i tiden fremover

 

[FruFrøken1991]

Så bra det ordnet seg gratulerer med prinsessa

 

[Cosacita]

Så bra! Og gratulerer med jenta

 

[minesotesma]

Gratulerer så masse =D

 

[Babysyk91]

Gratulerer med jenta og forholdet<3 Godt å se at det ordnet seg(y)

 

[Chica]

Gratulerer

 

[Daim]

Gratulerer så masse,ta godt vare på deg selv og jente dine ♡

 

[Pumpkin]

Filleting . Så er det så mye utenom å vi begge er dødsslitne

Lureste du kan gjøre er å ikke svare med samme mynt, vær forståelsesfull og en god lytter, for så lenge du ikke er like dann tilbake så har hun ingenting å krangle med å ingenting å bygge sinnet sitt videre på, dette merket jeg med meg selv når jeg var kranglete med samboere min, vi krangler så lenge han svarer med samme mynt, om ikke så roer jeg meg sakte men sikkert , å han får meg ofte blid igjen med å være litt teit xD, men la henne si alt hun mener så får du svare så godt du kan, å prøv å vise ekstra omsorg og kjærlighet og gi litt komplimenter, noen gravide trenger litt bekreftelse på at de fremdeles er flotte og fine lykke til , krysser fingrene for deg

 

[catnip]

Dagene går så Utrolig seint når enn venter på noe stort .

Ellers hormonene har løpt helt løpsk her .
Ene øyeblikket . Det er ikke du som er problemet

5 min senere . Stillhet I mange timer
Heldigvis har svigers Vært her I vinterferien å gitt meg mange gode råd .

Å det samme går igjen
Ligg lavt
La henne få fred
Ikke ta ting til deg
Hun er ikke seg selv
Ikke ta på henne osv

Lettere sagt enn gjort . Det er utrolig deprimerende å se noen du er så glad I ha det så vondt å I tillegg omtrent ikke eksistere for vedkommende...

Vil egentlig bare reise langt langt vekk men vet at det ikke er noe løsning .

Nå ser jeg at det ordnet seg for dere og det ble jeg kjempe glad for etter som jeg leste tråden din her.
Jeg qoutet dette innlegget ditt her fordi jeg vet med meg selv at jeg var alt annet enn lett å bo sammen med under svangerskapet.
Flere av punktene du har skrevet her kunne likså godt vært meg.
Jeg hadde utrolig med smerter under svangerskapet og jeg vet at dette var veldig vanskelig for mannen min å stå og se på, og da var jeg heller ikke i nærheten av fødsel heller.

Der og da er det vanskelig som gravid og innse at man til tider er helt urimelig, dog lyset går opp for en etter hvert.

Nå som vår prinsesse også er født så vet jeg med meg selv at det er ingen andre i verden jeg kunne greid å ha ved min side enn min kjære.
Og det tror jeg nok kjæresten din også vil tenke og si.