pappa papason
Blir kjent med forumet
.
Last edited:
kastet ut
- Trådstarter pappa papason
- Opprettet
Joda det kan du. Gi henne tid. Om du vil ha henne tilbake da.
Uff, for en oppførsel det er ikke greit i det hele tatt, gravid eller ikke.
Sent from my iPhone using BV Forum
det er ikke greit i det hele tatt, gravid eller ikke. Sent from my iPhone using BV Forum
pappa papason
Blir kjent med forumet
Sant nok
Som de andre sier så gi henne litt tid hvis det er det hun trenger. gravidhormoner er noe ekstreme greier! Jeg er mer hissig jeg også som gravid og det går desverre ut over samboeren. Om du vil ha henne tilbake så gi henne litt tid til å få roet seg ned og tenkt over hva hun FAKTISK vil
gravidhormoner er noe ekstreme greier! Jeg er mer hissig jeg også som gravid og det går desverre ut over samboeren. Om du vil ha henne tilbake så gi henne litt tid til å få roet seg ned og tenkt over hva hun FAKTISK vil
Tenker på å hive ut mannen min flere ganger i uka, senest for en time siden. Sånn var det sist også. Og begge gangene jeg har vært gravid før denne gangen (mista et par ganger).
Har én regel, og det er at man ikke tar noen ugjenkallelige beslutninger i gravidhormonrus.
det er nok ikke helt over ennå, så lenge du er ved dine fulle 5 og fortsatt har lyst og prøve. Men når hun har kommet så langt som å hive deg ut, så kan det kanskje være en ide å la henne få litt luft
Har én regel, og det er at man ikke tar noen ugjenkallelige beslutninger i gravidhormonrus.
det er nok ikke helt over ennå, så lenge du er ved dine fulle 5 og fortsatt har lyst og prøve. Men når hun har kommet så langt som å hive deg ut, så kan det kanskje være en ide å la henne få litt luft
B
Blue Angel
Guest
Så trist!
Har det ordnet seg?
Har det ordnet seg?
Theresejh
Flørter med forumet
Greit nok at det blir noen hormoner når man går gravid men det er en viss grense på hva man skal finne seg i min mann hadde jeg aldri kastet ut bare fordi jeg er hormonell, jeg kan føle mye rart men tenker også på han oppi alt dette så klarer og beherske meg.. Da er det kvinnen som skal bite tennene sammen, blir det for mye kan man heller gå seg en tur og lufte hodet.. Mener jeg da
min mann hadde jeg aldri kastet ut bare fordi jeg er hormonell, jeg kan føle mye rart men tenker også på han oppi alt dette så klarer og beherske meg.. Da er det kvinnen som skal bite tennene sammen, blir det for mye kan man heller gå seg en tur og lufte hodet.. Mener jeg da 
W
Wardruna
Guest
Håper dere finner en løsning mtp barna oppi dette..
Mamma til snart 6:)
Betatt av forumet
trist å lese
er ikke noe trivelig når det er sånn, håper det har ordnet seg til nå eller?
er ikke noe trivelig når det er sånn, håper det har ordnet seg til nå eller?
Håpet deg ordner seg!
Jeg var ekstremt hissig og var veldig urasjonell nå i siste svangerskap, og dette gikk utover mannen, jeg og kastet han ut, og dro selv vekk fra han, og var mer enn en gang at jeg snakket om at det beste var å gjøre det slutt.
Det var selvsagt ikke bare hormoner, men jeg hadde ikke reagert så voldsomt på ting om jeg ikke var gravid. Så bare vit at dette er gjerne normalt! Prøv å ha tålmodighet, jobb med deg selv, og lytt til henne så håper jeg dere klarer å finne ut av ting!
Jeg var ekstremt hissig og var veldig urasjonell nå i siste svangerskap, og dette gikk utover mannen, jeg og kastet han ut, og dro selv vekk fra han, og var mer enn en gang at jeg snakket om at det beste var å gjøre det slutt.
Det var selvsagt ikke bare hormoner, men jeg hadde ikke reagert så voldsomt på ting om jeg ikke var gravid. Så bare vit at dette er gjerne normalt! Prøv å ha tålmodighet, jobb med deg selv, og lytt til henne
så håper jeg dere klarer å finne ut av ting!pappa papason
Blir kjent med forumet
Håper også det ordner seg. Jeg trodde det var på god vei . Vips så va det ikke I orden . Har bodd vekke I 14 dager nå ...
pappa papason
Blir kjent med forumet
Håper tiden lar dette gå seg til . Mye følelser I sving men det er nok mye verre for hun som går gravid ..
Takk for alle gode råd og tips . Ser at mange har opplevd noe eller lignende der ting bare går I stå under svangerskap .
Hun føler seg rett å slett ikke sett eller hørt. Fryktelig leit når jeg I bunn å grunn kun har prøvd å støtte hjelpe og være engasjert.
Jeg forstår nok ikke alt oppi dette . Det Tror jeg ikke er lett for noen mann . Du forandringene I kropp og tankegang og I tillegg et ekstra temperament gjør jo ikke akkurat ting lettere men mye verre ..
Håper det beste . Hvis avstand nå I en god tid kan Gjør at vi får mange flere gode år ilag så skal eg Søren gjør alt eg kan ivertfall
Takk for alle gode råd og tips . Ser at mange har opplevd noe eller lignende der ting bare går I stå under svangerskap .
Hun føler seg rett å slett ikke sett eller hørt. Fryktelig leit når jeg I bunn å grunn kun har prøvd å støtte hjelpe og være engasjert.
Jeg forstår nok ikke alt oppi dette . Det Tror jeg ikke er lett for noen mann . Du forandringene I kropp og tankegang og I tillegg et ekstra temperament gjør jo ikke akkurat ting lettere men mye verre ..
Håper det beste . Hvis avstand nå I en god tid kan Gjør at vi får mange flere gode år ilag så skal eg Søren gjør alt eg kan ivertfall
87'modell
Forumet er livet
Det du må gjøre, er å snakke med henne.
Ikke krangle, ikke si ting som: "Du sier alltid," eller "jammen du gjorde.."
Bare legg deg langflat.
Det spiller ingen rolle hvem som har rett eller feil, det viktige nå er å komme sammen igjen.
Du må faktisk bare tåle alt hun sier til deg og gjør mot deg nå, fordi hun er ikke seg selv.
La være å ta deg nær av ting, hun mener det ikke om hun sier noe stygt nå, det er bare at i et forhold, er det den andre parten som blir ventilen ens, og den som må tåle å høre det når begeret renner over, selv om partneren ikke egentlig var årsaken til at det rant over.
Si til henne at du vil gjøre det som er best for henne, og at hun fra nå av bare kan si rett ut hva hun vil, uten å bekymre seg for at du stikker av, eller blir sint/lei deg/skuffet.
Hvis hun vil sove alene, legger du deg på sofaen.
Hvis hun vil ha sjokolademuffins kl.3 på natten, kjøper/baker du det.
Å reise vekk er det verste du kan gjøre, for jeg garanterer deg at det ikke egentlig er det hun vil.
Hun vil nok bare ha litt tid for seg selv, noe hun jo ikke kommer til å få igjen på flere måneder/år nå etter babyen kommer.
Skjem henne bort med blomster, fotmassasje, en god bok eller hva enn hun liker, men ikke bli skuffet om hun sier nei takk.
Kanskje kan du vaske ned huset og la henne ta en dag på spa, eller bare et cafebesøk med venner?
Vi har en regel her hos oss: Ting som sies i affekt, gjelder ikke.
Stygge ting jeg sier under svangerskapet eller fødselen, gjelder ikke.
Samboeren min måtte rett og slett bare nullstille seg hver gang jeg var bitch, for han visste det ikke var meg, men hormonene.
Hvis dere menn hadde gått gravide, og visst hvor slitsomt det kan være, hadde dere forstått, og det må dere bare prøve så godt dere kan å gjøre uansett.
Dra hjem og sett deg ned med kjæresten din, og snakk rolig.
Ikke hev stemmen, ikke skyld på henne, og si at du vil finne en løsning som funker for alle, og at du vil ha klare beskjeder om hva du skal gjøre og ikke gjøre, og at hint ikke fungerer, fordi menn og kvinner tenker helt ulikt.
Også må du faktisk høre på hva hun har å si.
Hvis hun går vekk, kan du spørre rolig om hun vil snakke mer senere, eller om hun vil ha litt fred.
Ikke stikk av, bare gå et annet sted i huset.
Tilby deg å gjøre ting, men ikke press deg på.
Lykke til!
Ikke krangle, ikke si ting som: "Du sier alltid," eller "jammen du gjorde.."
Bare legg deg langflat.
Det spiller ingen rolle hvem som har rett eller feil, det viktige nå er å komme sammen igjen.
Du må faktisk bare tåle alt hun sier til deg og gjør mot deg nå, fordi hun er ikke seg selv.
La være å ta deg nær av ting, hun mener det ikke om hun sier noe stygt nå, det er bare at i et forhold, er det den andre parten som blir ventilen ens, og den som må tåle å høre det når begeret renner over, selv om partneren ikke egentlig var årsaken til at det rant over.
Si til henne at du vil gjøre det som er best for henne, og at hun fra nå av bare kan si rett ut hva hun vil, uten å bekymre seg for at du stikker av, eller blir sint/lei deg/skuffet.
Hvis hun vil sove alene, legger du deg på sofaen.
Hvis hun vil ha sjokolademuffins kl.3 på natten, kjøper/baker du det.
Å reise vekk er det verste du kan gjøre, for jeg garanterer deg at det ikke egentlig er det hun vil.
Hun vil nok bare ha litt tid for seg selv, noe hun jo ikke kommer til å få igjen på flere måneder/år nå etter babyen kommer.
Skjem henne bort med blomster, fotmassasje, en god bok eller hva enn hun liker, men ikke bli skuffet om hun sier nei takk.
Kanskje kan du vaske ned huset og la henne ta en dag på spa, eller bare et cafebesøk med venner?
Vi har en regel her hos oss: Ting som sies i affekt, gjelder ikke.
Stygge ting jeg sier under svangerskapet eller fødselen, gjelder ikke.
Samboeren min måtte rett og slett bare nullstille seg hver gang jeg var bitch, for han visste det ikke var meg, men hormonene.
Hvis dere menn hadde gått gravide, og visst hvor slitsomt det kan være, hadde dere forstått, og det må dere bare prøve så godt dere kan å gjøre uansett.
Dra hjem og sett deg ned med kjæresten din, og snakk rolig.
Ikke hev stemmen, ikke skyld på henne, og si at du vil finne en løsning som funker for alle, og at du vil ha klare beskjeder om hva du skal gjøre og ikke gjøre, og at hint ikke fungerer, fordi menn og kvinner tenker helt ulikt.
Også må du faktisk høre på hva hun har å si.
Hvis hun går vekk, kan du spørre rolig om hun vil snakke mer senere, eller om hun vil ha litt fred.
Ikke stikk av, bare gå et annet sted i huset.
Tilby deg å gjøre ting, men ikke press deg på.
Lykke til!
pappa papason
Blir kjent med forumet
Takk for gode råd . Reiste hjem idag . Var ikke akkurat uønsket . Hun ba om fred og ro å ting er ikke helt som det skal være. Men vi har pratet I noen timer å det e lenge siden . Sier hun sliter med følelsene . Men det virka ikke slik etter middagen Hehe .. jeg er ved godt mot og går inn med dette ved godt mot og en god innstilling.
Last edited:
87'modell
Forumet er livet
Godt å høre at dere har fått snakket sammen.
Følelsene svinger under et svangerskap, så man bør ikke gå fra hverandre mens den ene er gravid, akkurat som at man ikke bør ta andre store avgjørelser heller, når man er midt oppi store følelsesmessige situasjoner, som f.eks sorg.
Fint at dere hadde sex (slik jeg tolket det), det kan bringe dere nærmere hverandre, men pass på at det ikke blir en erstatning for nærhet, følelsesmessig intimitet og god dialog, men heller en bonus.
Følelsene svinger under et svangerskap, så man bør ikke gå fra hverandre mens den ene er gravid, akkurat som at man ikke bør ta andre store avgjørelser heller, når man er midt oppi store følelsesmessige situasjoner, som f.eks sorg.
Fint at dere hadde sex (slik jeg tolket det), det kan bringe dere nærmere hverandre, men pass på at det ikke blir en erstatning for nærhet, følelsesmessig intimitet og god dialog, men heller en bonus.
pappa papason
Blir kjent med forumet
Ja . Sier at følelsene er helt borte å at hun ikke kan tilgi at jeg har fått henne til å føle seg usett å ikke hørt . Samtidig kan vi snakke om ting igjen . Gjøre ting ilag osv .
Er veldig vanskelig når enn får motsatte tilbakemeldinger hele tiden . Men det må jeg vel bare regne me nå når hun er gravid .
Jeg har bestemt for å ta til meg rådene til BKNO . Veldig bra å Tusen takk til alle som tar seg tid til å svare .
Så jobber jeg me mitt
Så får heller hun få jobbe med sitt når ting har roet seg
Er veldig vanskelig når enn får motsatte tilbakemeldinger hele tiden . Men det må jeg vel bare regne me nå når hun er gravid .
Jeg har bestemt for å ta til meg rådene til BKNO . Veldig bra å Tusen takk til alle som tar seg tid til å svare .
Så jobber jeg me mitt
Så får heller hun få jobbe med sitt når ting har roet seg
Last edited: