Jeg kjenner, og har kjent en stund, at det ikke fungerer spesielt godt å kombinere jobb og familieliv. Jeg har begynt å slite en del på jobb nå. Har null energi og sliter med å komme gjennom dagene. Det har dukket opp diverse vondter og jeg lurer på om det faktisk er verdt å presse seg gjennom dagene. Når jeg kommer hjem, så er jeg helt ferdig. Må sove på eftan og lunta er kort. Ikke orker jeg noe etter duppen heller. Dette går veldig utover han på 3,5 år, noe det egentlig har gjort hele svangerskapet. Jeg har lovt meg selv å ikke presse meg selv denne gangen, slik jeg gjorde forrige gang. Likevel sitter det langt inne å sykmelde med da jeg har vært så innstilt på å jobbe fram til jeg skal ha ferie. I tillegg skal jeg ha eksamen i helsearbeiderfaget i begynnelsen av juni og er redd for at en sykmelding påvirker det? Det er som privatist. Noen som vet? Flere som har kastet inn håndkleet og sykmeldt seg? Jeg er så sliten

