Kanskje jeg kan glede meg

[Hannesofiemyr]

I dag er jeg to dager lenger på vei en jeg ble når jeg mistet i April, så begynner å kjenner litt på at jeg gleder meg. Tør ikke helt slippe gleden løs helt enda. Har ikke vært på tidlig ultralyd og tenkte jeg skulle vente til uke 12.
Med førstemann gledet jeg meg fra positiv test, men nå tør jeg ikke slippe løs glede, er så redd for skuffelsen. Hvis den skulle komme.

 

[Totlaaa]

Jeg er også slik [emoji85] mistet i januar og i mars, og jeg har nå kommet mye lengre enn de spontanabortene, men jeg beskytter meg selv mot å bli såret, så klarer ikke å glede meg helt [emoji28]

Jeg tar egentlig dag for dag, og for hver dag som går kan jeg glede meg over at det går fint [emoji5] selv om jeg av og til får for meg at fosteret kan ha dødd og kroppen ikke har funnet ut av det (MA). Men fremdeles symptomer og ingen blødninger, så velger å tro at alt er som det skal [emoji173]️

Har vært på TUL i uke 6+4 og skal igjen i uke 9+2 [emoji2] det hjalp å se hjertet slå [emoji173]️

 

[Turkistliv]

Det er noe med når man mister den lykkelige uvitenheten og vet at slikt kan skje.
Krysser alt jeg har for deg for at spiren sitter og at du klarer å slappe av