Kansje eldig personlig, men spør likevel

  • Trådstarter Trådstarter !!
  • Opprettet Opprettet

!!

Forumet er livet
VIP
Dere om har mistet før, enten sa eller ma! Merket dere å dere at noe kom til å gå gale? eller bare skjedde det uventet?[&o] 
 
Eg tenker heletiden på at ALT kan skje, så klarer liksom ikkje å nyte tiden skikkeig heller! Selv om eg ikkje merker på meg at  noe  kan være gale! Så det lurte eg på idag[:-] (okei ,føler seg dum, og håper ingen føler seg trakka på[&o])
 
Men takk for svar, den som vil gi meg ett svar[:)]
 
jeg følte meg veldig gravid, men når jeg var 7uker på vei, mistet jeg alle tegnene, ikke ømme bryster, tissa ike ofte lengre osv, også dagen etter begynte jeg å blø litt, og dagen etter der, fikk jeg kraftig smerter også blødde jeg masse og med klumper.
så følte på meg at det kom til å skje.
 
begynte bare plutselig å blø. kjente ikke noen tegn til at jeg var gravid, hadde bare en positiv test.
 
Herremann du tereng ikke føle dæ dom for det om du spørr om det vettu.

Æ hadde en MA i November 2007 og e nu gravid for første gang etter det..
Æ merka d på den måten at puppan bei mindre øm også fikk æ djevelsk ondt i magen. Så æ kontakta legen og etter mye om og men så kom æ mæ inn te UL og da slo ikke hjerte å da va æ i uke 8+3. Det værste me det heile va at æ fikk en tabbelett me mæ heim fra sykehuse som æ sku putte opp i .... (pillen sku få ut spira så æ slapp utskrapning). Å det e det jææææævliaste æ har gjort i mett liv, følelsen av å ta live av sin egen onge me den tabbis va uholbart, trur det tok mæ 3-4 tima me trøsteprat fra sambo før æ klarte å gjøre det (æ tok jo ikke live av det da sia det va dødt, men det føltes sånn).
 
ORIGINAL: Livva81

Herremann du tereng ikke føle dæ dom for det om du spørr om det vettu.

Æ hadde en MA i November 2007 og e nu gravid for første gang etter det..
Æ merka d på den måten at puppan bei mindre øm også fikk æ djevelsk ondt i magen. Så æ kontakta legen og etter mye om og men så kom æ mæ inn te UL og da slo ikke hjerte å da va æ i uke 8+3. Det værste me det heile va at æ fikk en tabbelett me mæ heim fra sykehuse som æ sku putte opp i .... (pillen sku få ut spira så æ slapp utskrapning). Å det e det jææææævliaste æ har gjort i mett liv, følelsen av å ta live av sin egen onge me den tabbis va uholbart, trur det tok mæ 3-4 tima me trøsteprat fra sambo før æ klarte å gjøre det (æ tok jo ikke live av det da sia det va dødt, men det føltes sånn).

 
[:(]
 
Uff høres helt forferdelig ut å miste, og ikkje minst vondt[&o] Poff, håper og tror at spiren min vil være her i 6 mnd til[:D] 
 
ORIGINAL: mamma til leah

ORIGINAL: Livva81

Herremann du tereng ikke føle dæ dom for det om du spørr om det vettu.

Æ hadde en MA i November 2007 og e nu gravid for første gang etter det..
Æ merka d på den måten at puppan bei mindre øm også fikk æ djevelsk ondt i magen. Så æ kontakta legen og etter mye om og men så kom æ mæ inn te UL og da slo ikke hjerte å da va æ i uke 8+3. Det værste me det heile va at æ fikk en tabbelett me mæ heim fra sykehuse som æ sku putte opp i .... (pillen sku få ut spira så æ slapp utskrapning). Å det e det jææææævliaste æ har gjort i mett liv, følelsen av å ta live av sin egen onge me den tabbis va uholbart, trur det tok mæ 3-4 tima me trøsteprat fra sambo før æ klarte å gjøre det (æ tok jo ikke live av det da sia det va dødt, men det føltes sånn).


[:(]

Uff høres helt forferdelig ut å miste, og ikkje minst vondt[&o] Poff, håper og tror at spiren min vil være her i 6 mnd til[:D] 


Du ska se det går kjempe bra og at du har ett lite nurk som ligg i arman dine om 6måna[:)]
 
Jeg fikk en bitteliten blødning (brun) natt til onsdag. Fortsatte å komme på papiret ved do-besøk. Torsdagen kom det litt rosa på papiret. Var da 12+1 uker på vei, så trodde egentlig den verste faren var over. Ringte legen og fikk komme inn. Følte meg egentlig teit som tok kontakt da blødningen var så liten.

Ble sendt opp på sykehuset med en gang for ul. Var helt klar for å se en levende spire... Jeg hadde ikke mistet noen av symptomene, så trodde alt var bra.
Legen prøvde først utvendig ul, men sa det så dårlig ut. Tok innvendig, og da bare beklaget han. Føltes ut som å få et slag i trynet.

Måtte til utskraping samme dag. Fosteret hadde sluttet å utvikle seg ca i uke 10.

De fleste graviditeter går heldigvis bra. Så prøv å ikke bekymre deg for mye. Men når man har oplevd noe slik er det vanskelig å tenke slik, men jeg prøver...
 
Blir jo litt nervøs når man leser at det kan stoppe opp i uke 10 også....Har vært på ultralyd nå nettopp og alt så bra ut så langt. Men er glad jeg har bestilt ny UL når jeg er 12 uker på vei.

Da jeg hadde en MA sist, så var jeg på UL i uke 10. Hadde symptomer som trøtthet, ømme bryster og var sulten hele tiden Eneste jeg hadde litt brunlig utflod en gang, men det kan jo være like vanlig det når alt er bra også. Legen sa at det hadde stoppet opp i uke 5 eller 6.
Jeg er jo kommet lenger nå da, og hjertet banker, så jeg håper og tror at det går bare bra frem til i februar.
 
Har hatt sa to ganger. Begge gangene startet det med at et par dager før jeg begynte å blø, så fikk jeg en "noe er veldig galt" følelse. Hadde kjempe panikk. Første gang skjønte jeg ikke hvorfor. Andre gang visste jeg hvor det bar.

Hadde samme følelsen på onsdag. Satt og gråt det ut til mamma. For jeg visste at noe var feil. Begynte på kvelden å blø. Kom meg på legevakta på torsdag og ble henvist videre til ul. Der var det heldigvis en perfekt liten spire med bankende hjerte. Men jeg hadde rett i at noe var galt. For like ved den levende spiren, fant legen anlegg til et annet foster. Det var også grunnen til at jeg blødde.

Merkelig med magefølelser. Men selvsagt, ikke få panikk for det. Ikke prøv å kjenn etter om det er noe galt eller ikke. Hos meg bare "kom" følelsen.
 
Back
Topp