Kan vi tre bli fire?

[Kicks]

Fantastisk - gratulerer med å komme så langt

 

[Krepsen89]

Fantastisk - gratulerer med å komme så langt

Takk! Jeg synes det er helt rart at dette er noe jeg får oppleve igjen. Dypt takknemmelig [emoji813]️

 

[Krepsen89]

Jeg er inne hos mange av dere og prøver å lese dagbøkene deres men med appen er jeg sjanseløs [emoji31]
Jeg vil bare si at jeg følger med så godt jeg kan og prøver å delta, selv om jeg ikke får lese 1/3 av trådene engang [emoji45]

 

[Lykkeliten_86]

Jeg er inne hos mange av dere og prøver å lese dagbøkene deres men med appen er jeg sjanseløs [emoji31]
Jeg vil bare si at jeg følger med så godt jeg kan og prøver å delta, selv om jeg ikke får lese 1/3 av trådene engang [emoji45]

Nå forsvinner app'en helt siden de ikke klarer å fikse det problemet.

 

[Krepsen89]

Da er ventetiden min over og vi har fått oss en sønn enorm glede for alle mann. Så takknemmelig

 

[Lykkeliten_86]

Gratulerer så mye!

 

[~Ønskebarn17&19]

Da er ventetiden min over og vi har fått oss en sønn enorm glede for alle mann. Så takknemmelig

Gratulerer så mye

 

[WCE]

Gratulerer med gutten

 

[Sitrus.]

Gratulerer så mye med din lille sønn

 

[Enkefalos]

Da er ventetiden min over og vi har fått oss en sønn enorm glede for alle mann. Så takknemmelig

Ååå, gratulerer så mye!! Endelig

 

[Kicks]

Takk! Jeg synes det er helt rart at dette er noe jeg får oppleve igjen. Dypt takknemmelig [emoji813]️

Så fantastisk! Takk for at jeg har fått følge deg gjennom sorger og gleder, dette unnet jeg deg virkelig!

 

[Krepsen89]

Tusen takk alle dere fine mennesker!

Jeg er full av beundring for dere som står midt i det akkurat nå. Jeg er heldig som kan puste lettet ut denne gangen, med en perfekt liten gutt hvilende på brystkassen min. Jeg glemmer ikke hvor jeg har vært! Jeg husker det så inderlig vel.

Jeg håper at jeg skal komme til et punkt der jeg tenker at det er nok med de to vi nå har. At jeg ærlig og oppriktig skal føle at jeg ikke ønsker en til en gang. Det er jo alt for tidlig å tenke på, men samtidig er det i tankene... skal jeg virkelig aldri kjenne spark i magen igjen? Den fantastiske følelsen etter en positiv (!!) ultralyd?eller det å FØDE? Jeg hadde en fantastisk fødsel denne gangen og kjenner faktisk at jeg ønsker en ny fødsel og nytt barselopphold. Huff...

Vi diskuterer dette med prevensjon. Jeg vil ikke ha hormoner da jeg er redd det kan gjøre det vanskeligere å bli gravid dersom jeg skulle ønske det. 3 uker igjen til 6-ukers og da må jeg nødvendigvis begynne å bestemme meg.

Jeg leser hos dere andre. Er dårligere på å kommentere. Men jeg følger med dere og både gråter og jubler for opp og nedturer med dere.

klem!!

 

[WCE]

Jeg har hørt folk si man bare kjenner at man er ferdig når man er det. Jeg har jo ikke fått sistemann enda, men kan allerede føle at jeg helt bombesikkert er ferdig etter neste. Men da har jeg jo tre Har alltid sagt jeg vil ha to, kanskje tre. Det er jo ikke noe dere trenger å bestemme dere for akkurat nå, heldigvis

 

[Krepsen89]

Jeg har hørt folk si man bare kjenner at man er ferdig når man er det. Jeg har jo ikke fått sistemann enda, men kan allerede føle at jeg helt bombesikkert er ferdig etter neste. Men da har jeg jo tre Har alltid sagt jeg vil ha to, kanskje tre. Det er jo ikke noe dere trenger å bestemme dere for akkurat nå, heldigvis

Hvis det stemmer så er nok ikke jeg ferdig iallfall jeg vet at dersom graviditet og svangerskap hadde vært enkelt for meg så hadde jeg garantert ikke følt meg ferdig. Så det er frykten for hva jeg evt må oppleve for å få enda en som gjør at jeg gjerne skulle vært ferdig...

Nei heldigvis trenger jeg ikke forholde meg til det nå. Jeg kunne jo ha håpet å være en av de som ikle visste at hun var gravid og plutselig er i uke 18 da

 

[Prøver90]

Tusen takk alle dere fine mennesker!

Jeg er full av beundring for dere som står midt i det akkurat nå. Jeg er heldig som kan puste lettet ut denne gangen, med en perfekt liten gutt hvilende på brystkassen min. Jeg glemmer ikke hvor jeg har vært! Jeg husker det så inderlig vel.

Jeg håper at jeg skal komme til et punkt der jeg tenker at det er nok med de to vi nå har. At jeg ærlig og oppriktig skal føle at jeg ikke ønsker en til en gang. Det er jo alt for tidlig å tenke på, men samtidig er det i tankene... skal jeg virkelig aldri kjenne spark i magen igjen? Den fantastiske følelsen etter en positiv (!!) ultralyd?eller det å FØDE? Jeg hadde en fantastisk fødsel denne gangen og kjenner faktisk at jeg ønsker en ny fødsel og nytt barselopphold. Huff...

Vi diskuterer dette med prevensjon. Jeg vil ikke ha hormoner da jeg er redd det kan gjøre det vanskeligere å bli gravid dersom jeg skulle ønske det. 3 uker igjen til 6-ukers og da må jeg nødvendigvis begynne å bestemme meg.

Jeg leser hos dere andre. Er dårligere på å kommentere. Men jeg følger med dere og både gråter og jubler for opp og nedturer med dere.

klem!!

Gratulerer så uendelig mye

Vil bare si at etter at jeg fødte følte jeg det som deg. Jeg følte meg ikke ferdig og ble
Nesten litt deprimert av tanken på å aldri få oppleve alt dette igjen, men jo lenger tid går, jo mindre tenker jeg på det og etter at jeg startet på prevensjon føler jeg faktisk ikke så mye på det. Så det kan være du vil føle deg hvertfall litt ferdig etterkvart vi var/er forresten enige om 2 så han har sakt at hvis jeg vil ha flere blir det ikke med han.

 

[~Ønskebarn17&19]

Tusen takk alle dere fine mennesker!

Jeg er full av beundring for dere som står midt i det akkurat nå. Jeg er heldig som kan puste lettet ut denne gangen, med en perfekt liten gutt hvilende på brystkassen min. Jeg glemmer ikke hvor jeg har vært! Jeg husker det så inderlig vel.

Jeg håper at jeg skal komme til et punkt der jeg tenker at det er nok med de to vi nå har. At jeg ærlig og oppriktig skal føle at jeg ikke ønsker en til en gang. Det er jo alt for tidlig å tenke på, men samtidig er det i tankene... skal jeg virkelig aldri kjenne spark i magen igjen? Den fantastiske følelsen etter en positiv (!!) ultralyd?eller det å FØDE? Jeg hadde en fantastisk fødsel denne gangen og kjenner faktisk at jeg ønsker en ny fødsel og nytt barselopphold. Huff...

Vi diskuterer dette med prevensjon. Jeg vil ikke ha hormoner da jeg er redd det kan gjøre det vanskeligere å bli gravid dersom jeg skulle ønske det. 3 uker igjen til 6-ukers og da må jeg nødvendigvis begynne å bestemme meg.

Jeg leser hos dere andre. Er dårligere på å kommentere. Men jeg følger med dere og både gråter og jubler for opp og nedturer med dere.

klem!!

For en herlig oppdatering.
Nyt tiden og kjenn på magefølelsen ifht evt prevensjon. Dere kan vel bruke kondom inntil videre om dere ikke helt finner ut av det før kontrollen.
Håper jeg snart er i samme båt som deg. Et nurk på brystet kjenner meg SÅ igjen i tanken om "er jeg ferdig/skal jeg aldri oppleve dette igjen ?" For det tror jeg går en stund til det er endelig for meg og, men som noen sier jo lenger tid det går jo "bedre" og mer akseptabelt blir det, men det er jo bare dere som kan kjenne på. Nyt tiden nå og ta vare på deg selv og dine

 

[Krepsen89]

En liten oppdatering:

Jeg har skjønt at jeg nok ønsker et barn til etterhvert. Foreløpig har jeg satt inn en kobberspiral, og håper det blir lite symptomer med den. Jeg har vært og tatt ut en pakke letrozol.... herregud, høres sikkert helt sprengt ut, men resepten gikk ut nå i februar og jeg tenkte at da kunne jeg ta ut resepten nå så slipper jeg å inn til gynekolog hvis jeg skulle trenge det en gang .

Men annet enn det er ikke graviditet noe jeg tenker på. Det er godt å vite at jeg ikke KAN bli gravid, for da slipper jeg å stresse og tenke på testing osv når mensen en dag kommer tilbake
Jeg koser meg veldig med babyen min som straks er 8 uker! Tiden flyr i godt selskap

 

[Eskimonika]

Skjønner godt du tok ut den pakka før resepten gikk ut.
Så får vi se hva tiden bringer. Det er noe med å være klar for å avslutte prøving og.....

 

[Poppi]

Gratulerer så mye med gutten

 

[Krepsen89]

Vis vedlegget 253108

Ett år og én dag...

Han er så fin. Kunne ønske jeg kunne fortalt meg selv at dette skulle gå helt fint. At psyken min var det eneste som var galt. At babyen som lå trygt i livmoren var verdens vakreste, snilleste, deiligste lille S. Han er mitt lille mirakel nr. 2. Han er 3,5 mnd nå. Han smiler, han ler, han spreller, han snur seg fra rygg til mage, han ligger på puppen og koser seg og vi nyter. Hver. Eneste. Dag.

Jeg kan stirre på han i en evighet. Han, og søsteren hans, er mitt alt.

Og nå er det altså ett år og en dag siden jeg fikk vite om han. Min nydelige lille sønn. Herregud så forelska jeg er.