Kan noen hjelpe meg? Ang jobb..

MammaMai2017

Glad i forumet
Maiblomstene 2017
Jeg har jobbet 100% som kokk, men gikk ned til 50% da jeg skulle studere en periode fram til sommeren som var. Etter dette skulle jeg opp til 100% igjen. Nå har de da bestemt seg for å ikke gi meg mer enn 50%, og dette er absolutt for lite inntekt for meg. Jeg har derfor nå fått meg en ekstra ved siden

Jeg skal gå ut med svangerskapspenger fra kokkestillingen neste måned da jobben er for krevende. Det vil si at jeg får lønnen min + inntekten fra sen nye jobben. Problemet er at jeg sliter med samvittigheten fordi jeg ikke har sagt til den nye arbeidssjefen at jeg er gravid. Jeg føler veldig på dette, og er redd for at hun skal bli sur på meg.
Men jeg MÅ gjøre dette for familien, og samtidig koster det jo ikke arb.giver noe.
Uff. Er det noen som har noen støttende ord?
 
Jeg har jobbet 100% som kokk, men gikk ned til 50% da jeg skulle studere en periode fram til sommeren som var. Etter dette skulle jeg opp til 100% igjen. Nå har de da bestemt seg for å ikke gi meg mer enn 50%, og dette er absolutt for lite inntekt for meg. Jeg har derfor nå fått meg en ekstra ved siden

Jeg skal gå ut med svangerskapspenger fra kokkestillingen neste måned da jobben er for krevende. Det vil si at jeg får lønnen min + inntekten fra sen nye jobben. Problemet er at jeg sliter med samvittigheten fordi jeg ikke har sagt til den nye arbeidssjefen at jeg er gravid. Jeg føler veldig på dette, og er redd for at hun skal bli sur på meg.
Men jeg MÅ gjøre dette for familien, og samtidig koster det jo ikke arb.giver noe.
Uff. Er det noen som har noen støttende ord?
Hvor langt er du på vei? Jeg ser ingen grunn til å fortelle før uke 12 da alt er fortsatt usikkert. Det er jo ikke slik at du forsvinner fra jobben dagen etter du har fortalt om graviditeten. De får sikkert nok tid på seg til å finne en ny ansatt før du går i permisjon.
 
Kjenner ei som starta i ny jobb 3 mnd inn i sin første graviditet, og dermed kun jobbet noen måneder der før permisjon. To barn senere har hun fortsatt samme jobb, trives godt, og ingen sure miner. Det går så fint så! Det går sikkert helt fint for deg også :) Men man kan jo drøye bittelitt med å si det, så de på den nye jobben blir litt kjent med deg først :)
 
Ingen som ansetter kvinner i fertil alder dersom de ikke er klar over at de kan bli eller er gravide. Det å få barn er noe av det mest naturlige som finnes, så hvis noen skulle finne på å bli sur eller furten for at ikke du forteller det før du er komfortabel med det så sier det mer om vedkommende enn om deg.
 
Jeg har jobbet 100% som kokk, men gikk ned til 50% da jeg skulle studere en periode fram til sommeren som var. Etter dette skulle jeg opp til 100% igjen. Nå har de da bestemt seg for å ikke gi meg mer enn 50%, og dette er absolutt for lite inntekt for meg. Jeg har derfor nå fått meg en ekstra ved siden

Jeg skal gå ut med svangerskapspenger fra kokkestillingen neste måned da jobben er for krevende. Det vil si at jeg får lønnen min + inntekten fra sen nye jobben. Problemet er at jeg sliter med samvittigheten fordi jeg ikke har sagt til den nye arbeidssjefen at jeg er gravid. Jeg føler veldig på dette, og er redd for at hun skal bli sur på meg.
Men jeg MÅ gjøre dette for familien, og samtidig koster det jo ikke arb.giver noe.
Uff. Er det noen som har noen støttende ord?

Hvis du kun skal jobbe en mnd til må du jo si fra nå! :) men det går nok helt fint :) de fleste er positive til at folketallet går opp! ;)
 
Hvis du kun skal jobbe en mnd til må du jo si fra nå! :) men det går nok helt fint :) de fleste er positive til at folketallet går opp! ;)
Jeg er sykemeldt. Skal ikke mere på jobben i det hele tatt. 10-12 timer lange vakter, uten pause og sterke kjemikalier. Legen har gitt meg streng beskjed om at jeg skal være hjemme. :-)
 
Generelt tror jeg vi får alt for fort dårlig samvittighet og bekymrer oss unødvendig. Syns ikke du skal tenke på det, du er nødt til å gjøre det som er best for deg og familien. :)

Kjenner på samvittigheta sjøl som har sagt ja til et vikariat som nok går lengre enn jeg kan jobbe (de vet ikke sikkert), men jeg er nødt da jeg ellers ikke ville klart å jobbe meg opp rett til foreldrepenger i det hele tatt. Men det føles litt ugreit å ikke si noe, samtidig som jeg ikke vil si noe før jeg er trygg på at det mest sannsynlig går bra. Syns dog det er vanskelig å være såpass ego. :p
 
Back
Topp