PP13, IVF forsøk nr 1. Klinikk Hausken
Stimuleringsdag 5.
Medisiner:
Gonal F 150
Fyremadel
Jeg har akkurat sittet min første fyremadel sprøyte!!!
Og det gikk virkelig over all forventning! Dette må jeg innrømme at jeg har gruet meg fryktelig til, kanskje det jeg har gruet meg mest av alt til. Og det gikk lekende lett! Det var ikke vondt i det hele tatt. Ingen svie, ikke vondt å få nålen inn, ingenting! Det var sånn at jeg tenkte med meg selv
- har jeg gjort dette riktig?
men det tror jeg jammen meg jeg har! Jeg trakk ikke stempelet tilbake for etter og ha sett i en tråd her inne der flere mente det var unødvendig bestemte jeg meg for å droppe den nervepirrende delen.
Jeg dirrer av adrenalin nå og det er så deilig å ha kommet ovet dette hinderet!
Ja, dere har vel gjerne skjønt til nå at jeg har veldig sprøyteskrekk
.
Har tenkt noen dager nå på å skrive en dagbok for å samle tanker oppi denne berg og dalbanen, men jeg har ikke turt. Så når jeg nå turte å sette sprøyte sprøyten tenke jeg shitt au! Nå er tiden inne, nå eller aldri.
Jeg er helt ny i IVF gamet så forklarer jeg noe feil eller skriver noe feil setter jeg pris på om noen retter på meg
. Kjenner dette med å blottlegge seg i en dagbok er fryktelig skummelt, men så er jo faktisk alt i denne prosessen fryktelig spennende og skummelt!
Stimuleringen hittil har gått som en drøm! Over all forventning!
Jeg har hatt mer energi enn på lenge, bedre humør, bedre sexlyst, mindre appetitt, jeg har faktisk tenkt at det er akkurat som jeg har fått i meg noen hormoner jeg har manglet 
.
Livet har smilt for første gang på lenge. Ja for livet mitt har vært en eneste lang oppoverbakke, når det ikke har vært en fest. Jeg er sliten av alle kampene og jeg ser utrolig fram til å kunne få lov å komme i mål med et fredelig liv med min elskede samboer og få begynne på vår svært etterlengtede familie. Jeg håper vår lykkelige slutt eller begynnelse er i sikte.
Selv om stimuleringen har vært en dans på roser, har jeg selvsagt hatt min daglige dose av bekymringer, over alt som kan gå gale for det er jo ikke akkurat lite.
Og i går kveld begynte bekymringene for fult. Jeg syns det er tidlig å kjenne så mye aktivitet i magen/eggstokkene og jeg har en ekkel følelse av at jeg kommer til å bli overstimluert og ikke få insett. Jeg orker ikke tanken på å få vite: denne mnd er dere ikke gravid og kan heller ikke bli det. Og kanskje ikke neste mnd heller. Det er en av mine største frykter, i godt selskap med mange flere.
Så hva er grunnen til at vi har kommet hit til vårt første IVF forsøk?
Jeg har alltid hatt regelmessige sykluser. Jeg har knapt brukt p piller i mitt liv eller andre prevensjonsmidler for den saks skyld før jeg ble 21 år, da satte jeg inn hormonspiral og brukte hormonspiral i 7 år før jeg tok ut spiralen i september 2018. Har etter dette ikke brukt prevensjonsmidler og vi har aldri hatt en positiv graviditetstest. Vi ble sjekket av Hausken begge to i oktober 2019, alt så fint ut, til vi skulle sjekke egglederene. De kavet veldig på for å komme inn(?) Det hele var fryktelig vondt og tårene rant..de fant visst ikke helt veien med det første og til slutt gidde de opp å finne den siste egglederen og konkluderte med at den mest sannsynlig ikke er fungerende.
Vi endte opp med å bare være fryktelig takknemlig for at det virker som vi to kan få barn sammen med våre gener. Som et siste desperat forsøk før IVF forsøkte vi dobbeldose Letrozol og Ovitrelle sist syklus. Hausken hadde ikke tro på dette for oss da jeg har eggløsning naturlig, men gidde oss muligheten så ikke noe skulle være uprøvd. Hadde stor tro da ultralyden viste dominerende egg på den fungerende siden til egglederen, men nå sitter vi her da, klar for første IVF forsøk
Jeg har laget meg noen små milepæler i denne prosessen og hittil har de vært slik:
[v] Hente Gonal F
[v] Sette første pennesprøyten
[v] Ringe Hausken og apoteket (igjen)
[v] Hente Fyremadel og mer Gonal F
[v] Sette første sprøyte sprøyte
[ ] Ultralyd og få videre plan
Stimuleringsdag 5.
Medisiner:
Gonal F 150
Fyremadel
Jeg har akkurat sittet min første fyremadel sprøyte!!!
Og det gikk virkelig over all forventning! Dette må jeg innrømme at jeg har gruet meg fryktelig til, kanskje det jeg har gruet meg mest av alt til. Og det gikk lekende lett! Det var ikke vondt i det hele tatt. Ingen svie, ikke vondt å få nålen inn, ingenting! Det var sånn at jeg tenkte med meg selv
- har jeg gjort dette riktig?
men det tror jeg jammen meg jeg har! Jeg trakk ikke stempelet tilbake for etter og ha sett i en tråd her inne der flere mente det var unødvendig bestemte jeg meg for å droppe den nervepirrende delen. Jeg dirrer av adrenalin nå og det er så deilig å ha kommet ovet dette hinderet!
Ja, dere har vel gjerne skjønt til nå at jeg har veldig sprøyteskrekk
.Har tenkt noen dager nå på å skrive en dagbok for å samle tanker oppi denne berg og dalbanen, men jeg har ikke turt. Så når jeg nå turte å sette sprøyte sprøyten tenke jeg shitt au! Nå er tiden inne, nå eller aldri
.Jeg er helt ny i IVF gamet så forklarer jeg noe feil eller skriver noe feil setter jeg pris på om noen retter på meg
. Kjenner dette med å blottlegge seg i en dagbok er fryktelig skummelt, men så er jo faktisk alt i denne prosessen fryktelig spennende og skummelt!Stimuleringen hittil har gått som en drøm! Over all forventning!
Jeg har hatt mer energi enn på lenge, bedre humør, bedre sexlyst, mindre appetitt, jeg har faktisk tenkt at det er akkurat som jeg har fått i meg noen hormoner jeg har manglet .Livet har smilt for første gang på lenge. Ja for livet mitt har vært en eneste lang oppoverbakke, når det ikke har vært en fest. Jeg er sliten av alle kampene og jeg ser utrolig fram til å kunne få lov å komme i mål med et fredelig liv med min elskede samboer og få begynne på vår svært etterlengtede familie. Jeg håper vår lykkelige slutt eller begynnelse er i sikte.
Selv om stimuleringen har vært en dans på roser, har jeg selvsagt hatt min daglige dose av bekymringer, over alt som kan gå gale for det er jo ikke akkurat lite.
Og i går kveld begynte bekymringene for fult. Jeg syns det er tidlig å kjenne så mye aktivitet i magen/eggstokkene og jeg har en ekkel følelse av at jeg kommer til å bli overstimluert og ikke få insett. Jeg orker ikke tanken på å få vite: denne mnd er dere ikke gravid og kan heller ikke bli det. Og kanskje ikke neste mnd heller. Det er en av mine største frykter, i godt selskap med mange flere.
Så hva er grunnen til at vi har kommet hit til vårt første IVF forsøk?
Jeg har alltid hatt regelmessige sykluser. Jeg har knapt brukt p piller i mitt liv eller andre prevensjonsmidler for den saks skyld før jeg ble 21 år, da satte jeg inn hormonspiral og brukte hormonspiral i 7 år før jeg tok ut spiralen i september 2018. Har etter dette ikke brukt prevensjonsmidler og vi har aldri hatt en positiv graviditetstest. Vi ble sjekket av Hausken begge to i oktober 2019, alt så fint ut, til vi skulle sjekke egglederene. De kavet veldig på for å komme inn(?) Det hele var fryktelig vondt og tårene rant..de fant visst ikke helt veien med det første og til slutt gidde de opp å finne den siste egglederen og konkluderte med at den mest sannsynlig ikke er fungerende.
Vi endte opp med å bare være fryktelig takknemlig for at det virker som vi to kan få barn sammen med våre gener. Som et siste desperat forsøk før IVF forsøkte vi dobbeldose Letrozol og Ovitrelle sist syklus. Hausken hadde ikke tro på dette for oss da jeg har eggløsning naturlig, men gidde oss muligheten så ikke noe skulle være uprøvd. Hadde stor tro da ultralyden viste dominerende egg på den fungerende siden til egglederen, men nå sitter vi her da, klar for første IVF forsøk
Jeg har laget meg noen små milepæler i denne prosessen og hittil har de vært slik:
[v] Hente Gonal F
[v] Sette første pennesprøyten
[v] Ringe Hausken og apoteket (igjen)
[v] Hente Fyremadel og mer Gonal F
[v] Sette første sprøyte sprøyte
[ ] Ultralyd og få videre plan
Last edited:
Gleder meg til å følge din fortsettelse også! 
Jeg klarer å forholde meg nokså rolig enda. Jeg har litt aktivitet i eggstokkområdene, mest om kvelden, men tenker det er normalt. Utenom litt hodepine i går morges og litt tyngre hodet de 2 siste dagene er formen helt super! Dagene har gått sånn passe fort hittil og sprøytene er nesten blitt en spennende ting som hver dag tar meg nærmere målet. I dag fikk jeg masse el-slim, slik jeg må helt tilbake til i min tidlig ungdomstid for å huske jeg har hatt. Det syns jeg er fascinerende og velger og ta det som et tegn på at kroppen gjør seg fruktbar. Jeg hadde ingen synlig el-slim første 6.mnd vi prøvde, men det har dukket opp bittelitt her og der i mnd'ene etter, men har generelt vært lite etter uttak av spiral. Jeg tok det opp på fertilitetssjekken, men legen på Hausken sa det var ingenting å tenke på. Men allikevel litt fascinerende å se denne mengden nå. All forandring i kroppen tar jeg som en bra ting, med tanke på vi aldri har fått postiv test før.. 
