"Kan han være med hjem?" " Kan hun sove over?"

Ikke i bruk

Forumet er livet
Opplever du noen ganger at du henter barnet ditt i barnehagen og barnet spør "Kan han være med hjem? Nå? Med en gang? Vææær så sniiiill da maaaammaaaa"
Hva svarer du da? Skal slikt avtales i forveien? Eller er det greit å ta det på sparket noen ganger?

Samme gjelder når man allerede har besøk.. "Kan hun ikke overnatte til i morgen da mamma, pliiiis???"
 
Min går ikke I bhg enda. Men har ei bestevenninne. De spiser ofte middag her i både uke og helger. De sover over hvis det passer seg sånn. Forrige helg så sov mor her fra torsdag til fredag og jeg og min datter ble med å hentet datteren hennes I bhg på fredag så sov de over til lørdag. De pleier å spørre oss mødrene om de kan komme og sve over osv. Hat fått mld om å datteren hennes vil komme hit hvis det passer osv. Er bare koselig. Jeg synes det er greit å ta det på sparket i enkelte situasjoner, så lenge den andre part skjønner at man faktisk må si nei når det ikke passer.
 
Avtales. Og tas ikke på sparket rett og slett fordi barnet det gjelder erfaringsvis ikke har oversikt over familiens planer denne ettermiddagen så jeg må høre med foreldrene. Somregel er ikke de tilstede samtiig. Det hender vi avtaler "jeg sender en melding til moren din og avklarer besøk etter middag/i morgen"

Svært ofte erfarer jeg at også skolebarn som sier "jeg skal ingenting i dag, så det passer altså!" likevel kan ha en mor som sier "vi skal i selskap til morfaren i dag så det går ikke" så jeg har i overenstemmelse med disse mødrene avtalt at vi stoler ikke på barna, vi sjekker med foreldrene. Dessuten har jeg ikke tillatelse til å ta dem med fra bhg eller sfo uten av det er avtalt med foreldrene.

(Har ikke større unger enn at de eldste går på sfo)
 
Hvis den andre forelderen er til stede der og da, har det hendt at vi har avtalt på sparket hvis det passer. Andre ganger avtaler vi en annen dag, eller det blir mer "kanskje en annen gang" som aldri blir noe av... er enkelte vi vet det aldri blir noen slike avtaler med, som rett og slett bare feier det bort og ikke svarer ungene når de maser om slikt.

Nå som hun går på skolen må det avtales, siden ungene tar buss.
 
Her både avtales det og tas på sparket.
Oftest på sparket.
Kommer inn døren; "mamma, er det greit NN er med meg hjem "?
 
Som oftest avtaler vi, men om begges foreldre henter samtidig kan vi gjerne ta det på sparket. Skolebarnet ringer og hører om det passer enten at hun blir med noen hjem eller at en blir med henne hjem. Da ringes jo selvfølgelig begge barnas foreldre.
 
Her har vi ikke kommet ut for den problemstillingen ennå , men utfordringen som jeg ser det er mangelen på sikrings utstyr.. har man avtalt på forhånd så kan barnets foreldre sette igjen , men på sparket er det jo litt vanskelig ,
 
Med minste må det avtales. Men eldste derimot ringer som regel etter skolen om hu forsvinner med andre ellers så står hu så fint når venninna står rett bak hu i gangen og spør.

Eldste er den som maser mest.

Som helga.
Fredag - Kan jeg være med h*n hjem. Kan jeg sove der?
Lørdag - kan jeg gå i sentrum med ***? Kort tid etter... Er det greit jeg blir med hu hjem? Kort tid etter det... Er det greit jeg sover her i natt?

Evig mas syns jeg.
 
Det hender spontant at eldstemann ikke kommer helt hjem da, han går tidvis sammen med en kompis også ringer de derfra og spørr om han kan bli..
 
Back
Topp