Kan du diskutere?

Alexandra82

Forelsket i forumet
Altså skrive/snakke med et annet menneske som har en fullstendig annen mening/oppfattning enn deg selv uten at du feks hever stemmen, får økt puls, blir usaklig, avbryter vedkommende (gjelder jo kun når man snakker selvsagt).

Ser du ned på de som mener annet enn deg selv?

Jeg får alltid økt puls fordi jeg blir engasjert, men tror jeg klarer å holde meg uten å avbryte (verste jeg veit).
Usaklig blir jeg faktisk med overlegg til tider. Hvis den andre sier noe som går mer på person enn sak så elsker jeg å si "Men, lille vennen da, du må jo skjønne"...eller..."Du er ikke særlig smart du, er du vel?". Bare fordi det provoserer noe vanvittig.

Men jeg ser ikke ned på andre som mener stikk motsatt av meg så lenge de klarer å formulere seg skikkelig (les; saklig) og så lenge diskusjonen foregår på voksent nivå.
 
Ja, nå har jo jeg allerede i en annen tråd sagt at jeg er konfliktsky. Må si at om det er noe som går veldig inn på meg ang at jeg er høyst uenig gir det utslag i økt puls og innvendig frustrasjon. Skjer jo av og til at jeg sprekker og gjelder det noen jeg er glad i eller det gjelder noe som betyr mye for meg er jeg så utrolig teit at jeg begynner å gråte. Har vært noen episoder hvor jeg har blitt så mye imot et menneske at jeg i lang tid etterpå får de samme reaksjonene bare jeg tenker på de. (kommer på 2 tilfeller)

Jeg er ikke flink til å ordlegge meg, og er utrolig sjenert så går som regel ikke inn i diskusjoner med "fremmede" folk.

Nei, ser ikke med på folk som mener annet, men syns det er vanskelig når de står på sitt selv om man kan bevise at de tar grådig feil.
Barnsligheter i diskusjoner provoserer.

Jaja, her syns det iallfall at jeg ikke er god til å ordlegge meg[;)]
 
ORIGINAL: rico

jeg får økt puls. men det er fordi jeg er veldig engasjert.
jeg er fra en slekt der det diskuteres masse. og høylytt. så er vant med det fra jeg er lita. og det kan kanskje føles ut som at jeg blir virkeli provosert da jeg diskuterer med 1 menneske. for jeg er flink til å heve stemmen min da og.

Og jeg elsker å provosere og jeg da. og ikke minst kverrulere. så noen ganger holder jeg på selv om jeg vet jeg tar feil. bare for å ikke gi meg. og det er veldig arti noen ganger. [:)]



Hehe, må signere den ja [:D]
 
ORIGINAL: Alexandra82

ORIGINAL: rico

jeg får økt puls. men det er fordi jeg er veldig engasjert.
jeg er fra en slekt der det diskuteres masse. og høylytt. så er vant med det fra jeg er lita. og det kan kanskje føles ut som at jeg blir virkeli provosert da jeg diskuterer med 1 menneske. for jeg er flink til å heve stemmen min da og.

Og jeg elsker å provosere og jeg da. og ikke minst kverrulere. så noen ganger holder jeg på selv om jeg vet jeg tar feil. bare for å ikke gi meg. og det er veldig arti noen ganger. [:)]




Hehe, må signere den ja [:D]



Jeg er også sånn....He he. Ikke alltid, bare om jeg er i det humøret. Når det er sagt, mener jeg at jeg kan diskutere på et saklig nivå og at jeg lytter til det andre har å si. Jeg respekterer andres meninger (med mindre de er såpass provoserende og motsatt av meg at jeg har veldig vanskelig for å forstå hvordan man kan mene noe sånt[8D]), og liker i grunn å diskutere.
 
Jeg har en jobb hvor jeg møter på veldig mange ulike meninger så jeg har etterhvert forstått at det lønner seg å mestre det å holde en viss kontroll på diskusjonen.

På hjemmefronten derimot.... [8D]

Jeg har både temperament og sterke meninger, men jeg klarer både å akseptere og respektere at andre har forkjellige meninger fra meg selv.

Jeg ser aldri ned på andre. Med mindre de utfører handlinger som er av en slik karakter at de burde vært bura inne. Lenge..
 
Jeg er vel en av dem som får smått økt puls, ja. Hender vel av og til at stemmen heves også, hvis frustrasjonen tar meg. Prøver så godt jeg kan å ikke være usaklig, men blir jeg tilstrekkelig oppgitt over det jeg mener er banale og tåpelige argumenter har det vel hendt at streken har blitt krysset...
 
Jeg ser ikke ned på folk som har andre meninger enn meg og jeg klarer å diskutere som oftest.
Men jeg blir frustrert når jeg sitter der med et åpent sinn og jeg er fullt klart over at mennesker har forskjellige meninger, og diskuterer med en komplett idiot som IKKE skjønner at folk har forskjellige meninger, men da begynner jeg å kverulere isteden og der er jeg HARD!
 
Jeg er stort sett saklig og kok rolig når jeg diskuterer. Å heve stemmen/ være brølhest osv blir jeg stort sett aldri. Jeg takker for meg hvis det blir for mye støy og til grensen til kranglig. Fordrar ikke konflikter og krangling.

...Vel eneste som faktisk klarer å få meg til å heve stemmen litt, få høy puls og faktisk gjøre meg irritert, er mamma. Å diskutere med henne er meg en sann utfordring. Ikke for at hun hever stemmen og slikt men for hun er så forbannet sta og trangsynt! [8D] Hennes meninger er det som gjelder og det irriterer meg faktisk noe grenseløst.
 
Back
Topp