Kalde føtter??

Madel188

Forelsket i forumet
Marsboerne 20 18
❤Januarlykke 2022❤
Jeg har hele tiden vist at jeg ønsket meg 2 barn. Sønnen vår er nå 3 år og mannen har hele tiden sagt han ikke vil ha et barn til. Det er diskutert i det uendelige, og plutselig kom det en dag hvor han sa vi kunne gi det 1 år. Hvis vi ikke ble gravide innen 1 år skulle vi si oss fornøyde med han vi har (mannen min er 38 år). Jeg løp selvfølgelig og betalte en formue privat for å få ut spiral, og spiren satt etter 1-2 sykluser.

Men nå begynner jeg å få sykt kalde føtter! Jeg er redd jeg skal bli så dårlig av graviditeten som jeg ble sist, og ikke ha overskudd til K. I tillegg er jeg svært usikker på hvordan det blir å få 2 barn, og om jeg i delt hele tatt kommer til å klare det jeg som er så mye alene da mannen jobber mye!

Er det flere som har opplevd dette? Håper det går over! Hadde ikke regnet med å bli gravid før etter sommeren og tenkte jeg hadde god tid til å "lande hodet".
 
Kjenner igjen følelsen. Dette er nr 3 da, men er så sinnsykt kvalm som gjør meg sengeliggende. Da begynner tankene å vandre om jeg orker dette, om jeg klarer det osv osv. vet innerst inne at dette vil jeg, så må bare stå i det, og barna kommer til å ha masse glede av hverandre. Småbarnslivet er ikke for alltid heller, det er godt å ha søsken:Heartred
 
Jeg ble 100% alene med mine to gutter da eldste var 2,5 og yngste 6 mnd. Jeg klarte meg alene med de. Så har veldig stor tro på at du også klarer det om mannen din jobber mye. Alt går når en innstiller seg på det. :)
 
Kjenner igjen følelsen. Dette er nr 3 da, men er så sinnsykt kvalm som gjør meg sengeliggende. Da begynner tankene å vandre om jeg orker dette, om jeg klarer det osv osv. vet innerst inne at dette vil jeg, så må bare stå i det, og barna kommer til å ha masse glede av hverandre. Småbarnslivet er ikke for alltid heller, det er godt å ha søsken:Heartred
Ja, jeg tenkte jo at søsken er fint! God bedring med kvalme!
 
Jeg ble 100% alene med mine to gutter da eldste var 2,5 og yngste 6 mnd. Jeg klarte meg alene med de. Så har veldig stor tro på at du også klarer det om mannen din jobber mye. Alt går når en innstiller seg på det. :)
Å, det må ha vært tøft!
Ja, jeg håper det! Tar virkelig av meg hatten for aleneforeldre :dance011
 
Å, det må ha vært tøft!
Ja, jeg håper det! Tar virkelig av meg hatten for aleneforeldre :dance011

Er rart hva som går ann når en MÅ. Alt som måtte fikses av betale ut huset, fikse nytt lån. Alle instanser en måtte innom å fikse papirer. Går litt på autopilot :) men glad jeg var i permisjon. Hadde aldri klart å fått det til om jeg var i full jobb da :p
 
Kjenner på det samme, venter nr 3. skrekkblandet fryd! men av erfaring er søskenkjærligheten og kjærligheten til et nytt barn helt fantastisk å få oppleve ❤️
 
Jeg har og de tankene innimellom. Vil jeg virkelig gå igjennom det en gang til? Er veldig dårlig nå og formen er virkelig ikke på topp, så vet disse følelsene vil gå over til slutt. ;)
 
Skjønner godt hva du mener. Er nummer to her også, og har alltid egentlig ønsket meg en flokk, men innsett at to nok sikkert er best for å få det til å gå rundt. Er også mye alene, da samboer jobber flere døgn i strekk, og en del overtid. Så angrer ikke nå, men er utrooolig spent på hvordan det blir, å være mye alene med to, være dårlig med et barn hjemme og en samboer borte.. Men det er jo heldigvis bare for en periode, og man klarer vel det man må. Og så tenker jeg at det å få oppleve søskenkjærlighet og kjærlighet til enda et barn nok vil være veldig fint, uten at jeg har opplevd det, men velger å tro at det må jo bare gå bra.
 
Back
Topp