Kalde føtter! Hvordan skal dette gå?

M

Miss Cici

Cici
Er det noen flere som plutselig blir slått av følelsen " Hva i all verden tenkte vi på? ".
Kjenner plutselig på følelsen av null kontroll, uvisshet om hvordan den nye hverdagen blir... For min del tenker jeg at du aner ikke hvordan det blir og selv om jeg har en fra før, kan den neste bli helt annerledes. Jeg har nullstilt meg og tenker at jeg tar det jeg får! Overlevelsesinnstinktet slår inn og du får uante krefter hvis det er behov for det! Men det er jo ikke en ønskesituasjon, selvfølgelig. Det er ikke noe spesifikt som bekymrer meg! Bare uvissheten! Null tålmodighet og behov for kontroll er to personlige trekk som ikke passer så godt med det å være gravid!
 
Å ja.. Den følelsen skyller over meg jevnlig....
Men det må jo "gå" :nailbiting::happy:
Varierer veldig etter form og overskudd.
 
Miss Cici skrev:
Er det noen flere som plutselig blir slått av følelsen " Hva i all verden tenkte vi på? ".
Kjenner plutselig på følelsen av null kontroll, uvisshet om hvordan den nye hverdagen blir... For min del tenker jeg at du aner ikke hvordan det blir og selv om jeg har en fra før, kan den neste bli helt annerledes. Jeg har nullstilt meg og tenker at jeg tar det jeg får! Overlevelsesinnstinktet slår inn og du får uante krefter hvis det er behov for det! Men det er jo ikke en ønskesituasjon, selvfølgelig. Det er ikke noe spesifikt som bekymrer meg! Bare uvissheten! Null tålmodighet og behov for kontroll er to personlige trekk som ikke passer så godt med det å være gravid!
Klikk for å utvide …
HVER DAG[emoji23].........
Men alt går med rett innstilling!!
Det er en fin omstilling, her er storesøsterene 8&5 så regner med at det blir litt annerledes denne gangen fra 2-3 en fra 1-2...
Pust ned magen så faller kontroll og alt på plass [emoji4]
*Lykke til [emoji106]
 
Tanken om hva vi alle verden har gjort slår meg av å til, er vi virkelig klare for dette?:hilarious:
Men det går fort over, man blir nok aldri helt klare for å få barn, men vi gleder oss kjæmpe mye å gleder oss til å lære å bli foreldre for første gang :happy:
 
Her er minsten ikke 2 år en gang, så får innimellom litt panikk for at vi skulle ventet litt lenger :p storesøster er 7, så var veldig greit å ha 5 år mellom, blir nok hakket mer hektisk nå!

I går fikk jeg ekstremt vondt i magen, var ett sekund der jeg trodde jeg skulle føde på do :p Da revurderte jeg det å gå igjennom en fødsel igjen :p Men gikk over:)

Stortsett gleder jeg meg! Tror det bare er bra å ha litt "frykt" og, slik at man ikke blir totalt sjokkert over at tiden med en nyfødt ikke kun er en dans på roser! :)
 
Jeg tenker at dersom man opplever å ikke ha sånne tanker så har man ikke reflektert over hva som er i ferd med å skje, for det kommer til å bli en omveltning uansett om det er nr. 1 eller nr. 2 eller nr. 5 som kommer.

Jeg er der hvor jeg tviholder på og nyter den fine, forutsigbare hverdagen vi har per dags dato, da jeg forventer at det blir annerledes fremover. Det blir nok mye nytt i starten, men gleder meg til vi har funnet frem til en ny hverdag med en komplett familie :)
 
Jeg fikk et rimelig stort sjokk i dag når legen sa jeg blir satt i gang på mandag. Har jo forventet å gå til termin MINST (19.juli).
Det er rart å tenke på at denne helgen er den siste helgen jeg noen gang kommer til å ha, uten å være mamma :o
 
Kalde føtter ja :) Er nervevrak nå jeg. Også litt pga utfordringer med barnevakt til nr 1...
 
Jeg var helt stressa de siste dagene før keisersnittet jeg. Tok meg selv i å nesten angre på at vi hadde bestemt oss for å få barn, for vi har det jo så godt sammen sambo og jeg, og det er luksus å kunne være spontane i hverdagen. Grudde meg til ny hverdag, hva med forholdet til sambo og meg, nærhet, tid og overskudd etc.. Nå er vi på fjerde dagen som en liten familie og ligger fortsatt på føden (alle tre) pga stort vekttap hos lille og dårlig melkeproduksjon. Hun har vært helt krakilsk og hylt utrøstelig i timesvis, før hun i dag er så slapp at hun ikke klarte å die skikkelig og bare sover pga alt for lite næring. Nå er det veiing før og etter mat, amming, pumping og mme tillegg hver 3.time hele døgnet. Vi er fullstendig utslitt, men har aldri vært lykkeligere enn vi er nå! Helt normalt å frykte det ukjente, men så fort lillesnupp var ute, forsvant alle de kjipe tankene mine hvertfall, og dine negstive tanker fordvinner forhåpentligvis like fort:) Det å bli mor er en fantastisk følelse i seg selv, og samtidig så er jeg er helt nyforelska i samboeren i tillegg. Han har gitt meg skikkelig bakoversveis og imponert meg så til de grader med hvor godt han takler papparollen, så her bråsnudde frykten til lykkerus på noen timer.
 
Julilykke-17 skrev:
Jeg var helt stressa de siste dagene før keisersnittet jeg. Tok meg selv i å nesten angre på at vi hadde bestemt oss for å få barn, for vi har det jo så godt sammen sambo og jeg, og det er luksus å kunne være spontane i hverdagen. Grudde meg til ny hverdag, hva med forholdet til sambo og meg, nærhet, tid og overskudd etc.. Nå er vi på fjerde dagen som en liten familie og ligger fortsatt på føden (alle tre) pga stort vekttap hos lille og dårlig melkeproduksjon. Hun har vært helt krakilsk og hylt utrøstelig i timesvis, før hun i dag er så slapp at hun ikke klarte å die skikkelig og bare sover pga alt for lite næring. Nå er det veiing før og etter mat, amming, pumping og mme tillegg hver 3.time hele døgnet. Vi er fullstendig utslitt, men har aldri vært lykkeligere enn vi er nå! Helt normalt å frykte det ukjente, men så fort lillesnupp var ute, forsvant alle de kjipe tankene mine hvertfall, og dine negstive tanker fordvinner forhåpentligvis like fort:) Det å bli mor er en fantastisk følelse i seg selv, og samtidig så er jeg er helt nyforelska i samboeren i tillegg. Han har gitt meg skikkelig bakoversveis og imponert meg så til de grader med hvor godt han takler papparollen, så her bråsnudde frykten til lykkerus på noen timer.
Klikk for å utvide …

Hehe, så nyfrelste blir de aller fleste med førstemann og det er så gøy :) Og alle menn virker som naturtalent i papparollen, heldigvis :) Kos dere som bare det, det er så stort! Jeg lurer på om vi blir like rusa nå med nummer to. Det meste ser ut til å bli litt annerledes og vi blir mer splitta fordi den ene må ta seg av eldste, men blir jo spennende å se hvordan det løser seg også. Men så nervepirrende på forhånd :D
 
Her i huset er både mor og storesøster syk, så lillebror har kjekke dager [emoji6] Men tok meg selv i å tenke at vi virkelig ikke er klar for å ha to så relativt tette (20 mnd) og bekymre meg over om begge vil få det de trenger.

Tenker også at det er helt normalt å være bekymret! Husker i det jeg kom inn døren med førstemann, gikk opp trappen og satt meg i stuen- og så kom panikken over at ikke vi skulle få det til. Men det gikk jo bra da også ;)
 
Selv om jeg gleder meg veeeeldig til lillebror kommer, så slår den tanken meg i blant.. "Heeerregud, kommer dette til å gå bra da?"
Men, jeg liker selv å ta ting på sparket, så.. Jeg dytter det mentalt vekk og sier til meg selv at jeg ikke kan gjøre annet enn å ta det som det kommer.
 
Ting kommer til å gå seg til helt naturlig vil jeg tro når babyen først har kommet i hus - lykke til! :)
 
Herregud jeg har hatt lyst å trykke på angreknappen mang en gang denne gangen. Her er vi heldige med en super selvstendig gutt på 7,5 år, også setter vi oss til å lager et nytt menneske nå! Why?!?!?
Men så kommer jeg på at det jo er både gjennomtenkt og ønsket av alle i familien[emoji23][emoji85]
Det jeg er mest spent på er om all ryddemanien min og sånn vil endre seg og at jeg klarer å slække litt på hvordan jeg vil ha det[emoji85]
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp