Juli 2019

[Juli2018]

Nå er det rett før terminforumet juli 2019 åpner. Ett år har gått siden vi startet å få positive graviditetstester og nå sitter vi her med 3 måneder gamle søtinger.
Hvordan har året vært for dere? Synes dere det har gått fort?
Jeg synes jeg gikk gravid en liten evighet, samtidig som jeg synes tiden har gått alt for fort. Veldig gøy å ha blitt kjent med det lille mennesket og jeg prøver å nyte hver eneste dag selv om enkelte dager er litt slitsomme

 

[PinkiPie]

Jeg syntes også graviditeten varte i evigheter for jeg var så dårlig, spesielt den siste tiden med den varmen tiden etter fødselen syntes jeg var veldig tøft og da gikk tiden så sakte, men nå angrer jeg på at jeg ville tiden skulle gå fort, for han har plutselig blitt så "stor".

Ting er mye lettere nå som vi kjenner hverandre litt bedre og jeg nyter tiden med han. Hver dag er litt annerledes selv om vi gjør de samme tingene for han gjør mye rart og nytt hele tiden.

Så tilbake på bildene etter fødselen, han var så annerledes og "liten", herregud, som jeg egentlig savner den tiden litt og angrer på at jeg ikke fikk kost meg så mye med han pga depresjonen jeg hadde.

 

[Juli2018]

Jeg syntes også graviditeten varte i evigheter for jeg var så dårlig, spesielt den siste tiden med den varmen tiden etter fødselen syntes jeg var veldig tøft og da gikk tiden så sakte, men nå angrer jeg på at jeg ville tiden skulle gå fort, for han har plutselig blitt så "stor".

Ting er mye lettere nå som vi kjenner hverandre litt bedre og jeg nyter tiden med han. Hver dag er litt annerledes selv om vi gjør de samme tingene for han gjør mye rart og nytt hele tiden.

Så tilbake på bildene etter fødselen, han var så annerledes og "liten", herregud, som jeg egentlig savner den tiden litt og angrer på at jeg ikke fikk kost meg så mye med han pga depresjonen jeg hadde.

Kjære deg, du kan da ingenting for at det ble sånn, det er helt normalt. Nyt at dere har det bedre nå, babyen kommer uansett ikke til å huske den første tiden

 

[M#]

Herregud, som tiden flyr!

Graviditeten synes jeg gikk utrolig fort, med unntak av de aller siste ukene. Kjedet meg i permisjon før lillebror kom og var for sliten til å leke noe særlig med storesøster og nyte det fine været. Frem til det bare raste ukene avgårde, mye takket være spennende dager på jobb og en hverdag med henting og levering i bhg og leking med morsomme, energiske storesøster ♡

De siste 2,5 mnd siden lille E kom har virkelig flydd avgårde! Hvor ble tiden av? I går sa jeg til samboer: jøss, det er jo fredag igjen jo! Vi er slitne, men koser oss utrolig mye med verdens snilleste lillebror som stort sett er blid når han er våken. Han er gjerne med ut i bæresele på ettermiddagen når storesøster trenger å få litt luft og faller fint til ro på kvelden. Oppsummert synes jeg livet akkurat nå er herlig. Slitsomt, men herlig ♡

 

[Jozo]

Utrolig rart at det allerede er ett år siden jeg meldte meg inn her etter en overraskelsesgraviditet! 5 uker på vei. Nå sitter jeg her med min nydelige gutt på 3mnd. 8 dager etter testen var positiv fikk jeg tlf om at min pappa hadde dødd. Dagen før jeg reiste ned for å ordne begravelse var jeg hos legen og fikk se bankende hjerte på ultralyd. Så sterke kontraster mellom liv og død.. 11 november er det ett år siden pappa døde, og mini skal feire sin første farsdag med sin pappa. Blir nok en spesiell dag!

 

[Lillerose]

Utrolig rart at det allerede er ett år siden jeg meldte meg inn her etter en overraskelsesgraviditet! 5 uker på vei. Nå sitter jeg her med min nydelige gutt på 3mnd. 8 dager etter testen var positiv fikk jeg tlf om at min pappa hadde dødd. Dagen før jeg reiste ned for å ordne begravelse var jeg hos legen og fikk se bankende hjerte på ultralyd. Så sterke kontraster mellom liv og død.. 11 november er det ett år siden pappa døde, og mini skal feire sin første farsdag med sin pappa. Blir nok en spesiell dag!

[emoji3590][emoji3590][emoji3590]

 

[himmelhøyt]

Når jeg leser overskrifter som dette, og tenker 1 år tilbake...., da synes jeg tiden har gått veldig fort!!!
Denne helgen er det akkurat 1 år siden unnfangelsen fant sted hos meg!
Da mannen i fjor spurte meg hva jeg ønsket meg til bursdagen, svarte jeg «baby»! Jeg har bursdag i morgen

Svangerskapet var evig langt, jeg var ekstremt kvalm og dårlig hele veien med væskebehandling helt frem til fødsel. Dagene på sykehuset sneglet seg av gårde... På mandag er mini 4 mnd gammel, og svangerskap og keisersnitt føles på en måte som en utydelig drøm. Klarer ikke helt å beskrive det.
Men nå raser bare ukene forbi i forrykende fart!!!