Julefeiring med veldig små barn og store barn

[Babyyyy]

Jeg har to tantebarn, gutter hvor ene er i begynnelsen av barneskolen og andre har bikket 10 år. De er begge veldig aktive og de kjekler og krangler mye, som erten og furten hvor eldste erter og yngste lager høye brølelyder (men også «utnytter» det å være minst ved å kreve oppmerksomhet fra foreldrene for at storebror erter han). Det er generelt mye støy når de er tilstede, og selvom vi denne julen før baby kommer valgte å dele opp slik at vi feiret julaften i samboers hjemby og en julaften nr 2 senere i romjulen, ble det veldig mye bråk. Jeg snakket mye med moren min og søsteren min (mor til tantebarna mine) om mine bekymringer rundt julefeiringene fremover da dette vil bli altfor mye for en liten baby og selvom baby/lite barn kanskje bare skal være med noen timer av julefeiringen så må jo de timene være fine uten at hun blir skremt av de stooore guttene. Og moren og søsteren min lover at de skal tilrettelegge og tilpasse men jeg klarer bare ikke helt å tro på det… Når jeg som gravid blir dritsliten av all støyen og det er generelt relativt lite som gjøres for å få dem til å ikke støye så mye? Selv når søsteren min satt og gråt på julekvelden når hun selv var gravid med første, fordi hun syntes det var mye med oss voksne, og da var det ikke noen barn her engang… Og vi er ikke noen bråkete familie.
De snakker også på denne måten «jaja men da ser vi hvis baby blir redd eller sliten så gjør vi slik og slik» og jeg tenker bare NEI man skal jo ikke teste ut dette slik at hun får en dårlig opplevelse med julefeiringen eller store gutter generelt?! Det må vel planlegges på forhånd…

Mulig jeg engster meg for mye pga graviditetshormoner men det er bare så utrolig viktig at hun får fine julefeiringer, de guttene har vært bortskjemt lenge med mange på sine egne premisser…
Råd noen??

 

[Mars-lillemor]

Husk at mange babyer har eldre søsken og det går fint med dem selv om de eldre søskene er bråkete.

Selv kommer jeg fra en storfamilie med flere søsken og jeg er tante til 8. Vi samles opptil flere ganger i jula, og ja det er mye støy. Hun som er født i 2023 har aldri tatt skade av det bråket. Om hun ble sliten eller noe så gikk jeg og henne inn i et annet rom og ammet. Men husk neste jul er babyen din 9 mnd. Mye skjer på de ni månedene. Og med 8 barn i hus 9 med mitt så blir det bråk. Barn er barn.

Uten at jeg skal si det sikkert, så kan det nok være litt grvidhormoner og bekymringer ute og går hos deg. Husk barn er bråkete, også babyer. Det kommer nok til å gå helt fint

Og klarer du ikke legge bekymringene vekk. Kanskje dere kan feire alene? Det er jo også en mulighet.

 

[Gakkepus]

trodde det var junigruppa

 

[Nr 2 : )]

Jeg har to tantebarn, gutter hvor ene er i begynnelsen av barneskolen og andre har bikket 10 år. De er begge veldig aktive og de kjekler og krangler mye, som erten og furten hvor eldste erter og yngste lager høye brølelyder (men også «utnytter» det å være minst ved å kreve oppmerksomhet fra foreldrene for at storebror erter han). Det er generelt mye støy når de er tilstede, og selvom vi denne julen før baby kommer valgte å dele opp slik at vi feiret julaften i samboers hjemby og en julaften nr 2 senere i romjulen, ble det veldig mye bråk. Jeg snakket mye med moren min og søsteren min (mor til tantebarna mine) om mine bekymringer rundt julefeiringene fremover da dette vil bli altfor mye for en liten baby og selvom baby/lite barn kanskje bare skal være med noen timer av julefeiringen så må jo de timene være fine uten at hun blir skremt av de stooore guttene. Og moren og søsteren min lover at de skal tilrettelegge og tilpasse men jeg klarer bare ikke helt å tro på det… Når jeg som gravid blir dritsliten av all støyen og det er generelt relativt lite som gjøres for å få dem til å ikke støye så mye? Selv når søsteren min satt og gråt på julekvelden når hun selv var gravid med første, fordi hun syntes det var mye med oss voksne, og da var det ikke noen barn her engang… Og vi er ikke noen bråkete familie.
De snakker også på denne måten «jaja men da ser vi hvis baby blir redd eller sliten så gjør vi slik og slik» og jeg tenker bare NEI man skal jo ikke teste ut dette slik at hun får en dårlig opplevelse med julefeiringen eller store gutter generelt?! Det må vel planlegges på forhånd…

Mulig jeg engster meg for mye pga graviditetshormoner men det er bare så utrolig viktig at hun får fine julefeiringer, de guttene har vært bortskjemt lenge med mange på sine egne premisser…
Råd noen??

Jeg tror du bekymrer deg mer enn nødvendig, samtidig som jeg forstår deg godt fordi jeg var også litt sånn med førstemann. Redd for mye. Men de små barna våre tåler så utrolig mye mer enn vi tror i starten. Jeg har ikke mange fra før, men søsteren min har 6 barn. Og jeg kan love deg at de 5 første måtte ikke sitte stille og bare bruke innestemme da sistemann kom. Den og de andre har vokst opp i herlig kaos og leven og ingen har tatt noen skade av det. Og jeg tror ditt barn også tåler om det blir litt bråk og lek og rop. Og skulle det bli for mye er det lov å be de andre om å roe seg litt eller ta en pause i et annet rom. Det er lenge igjen til neste jul, og jeg er helt sikker på at du får se hvor robust ditt barn er innen den tid og at du får til å senke skuldrene mer etterhvert. Jeg tenker det kommer til å gå kjempefint

 

[Lillafrosk]

Jeg tror du overtenker veldig, sånn helt ærlig At man synes det er slitsomt, det kan jeg godt forstå; men babyen blir nok ikke skremt og hater julen fordi noen unger krangler og bråker litt. Da hadde ungene mine vært traumatiserte for lenge siden Det er helt normale forhold under julen, og det blir fort mange og bråkete. Svært få barn har jule-ptsd likevel av den grunn - da er det fort helt andre grunner.
For alt du vet, så kan det fort være at din egen unge blir den mest bråkete der også

Når det er sagt, om du hater julefeiringen som den er nå, så er det faktisk også lov til å feire hjemme, bare dere. Det bestemmer dere selv. Det er lov å lage nye tradisjoner. Vi feirer julaften, bare meg, gubben og ungene. Det blir roligere. Har feiret flere julaftener hvor vi har vært 15+ stk, og det går det også. Man kan ta ammepauser på eget rom f.eks om det blir litt mye, eller legge babyen på et eget rom/vognen ute, mens man fortsetter feiringen med resten.
Man ser an og tilpasser deretter. Blir det for mye, trekker man seg litt unna.
Dessuten, de ungene blir jo også eldre etterhvert, og sannsynligvis roligere de er såpass store at det kan være GOD forskjell om bare et år.

Nei, se det an. Prøv litt. Finn ut hva dere selv ønsker i julen. Det går nok helt fint.
Med barn er det mye prøving for å finne ut hva som blir best. Så lenge du selv er en trygg voksen, og sørger for at barnet har det trygt , så går det som regel bare godt.

Neste år har jeg en 9mnd gammel baby, en 3,5 åring, en 5 åring, en niåring og en syttenåring hjemme. Det blir ikke stille her i hus heller. De tre under 10 BLIR nok å småkrangle og være "høye". Julaften sørger for oppspilte unger, og det blir det bråk av. Sånn er det bare, men det tåler dem. Blir det for mye, så går vi og ammer på et rolig rom, og sørger for litt tidlig kveld. ​

 

[ninam]

Jeg har to tantebarn, gutter hvor ene er i begynnelsen av barneskolen og andre har bikket 10 år. De er begge veldig aktive og de kjekler og krangler mye, som erten og furten hvor eldste erter og yngste lager høye brølelyder (men også «utnytter» det å være minst ved å kreve oppmerksomhet fra foreldrene for at storebror erter han). Det er generelt mye støy når de er tilstede, og selvom vi denne julen før baby kommer valgte å dele opp slik at vi feiret julaften i samboers hjemby og en julaften nr 2 senere i romjulen, ble det veldig mye bråk. Jeg snakket mye med moren min og søsteren min (mor til tantebarna mine) om mine bekymringer rundt julefeiringene fremover da dette vil bli altfor mye for en liten baby og selvom baby/lite barn kanskje bare skal være med noen timer av julefeiringen så må jo de timene være fine uten at hun blir skremt av de stooore guttene. Og moren og søsteren min lover at de skal tilrettelegge og tilpasse men jeg klarer bare ikke helt å tro på det… Når jeg som gravid blir dritsliten av all støyen og det er generelt relativt lite som gjøres for å få dem til å ikke støye så mye? Selv når søsteren min satt og gråt på julekvelden når hun selv var gravid med første, fordi hun syntes det var mye med oss voksne, og da var det ikke noen barn her engang… Og vi er ikke noen bråkete familie.
De snakker også på denne måten «jaja men da ser vi hvis baby blir redd eller sliten så gjør vi slik og slik» og jeg tenker bare NEI man skal jo ikke teste ut dette slik at hun får en dårlig opplevelse med julefeiringen eller store gutter generelt?! Det må vel planlegges på forhånd…

Mulig jeg engster meg for mye pga graviditetshormoner men det er bare så utrolig viktig at hun får fine julefeiringer, de guttene har vært bortskjemt lenge med mange på sine egne premisser…
Råd noen??

Du skriver "store gutter", hvor eldste er 10 år. Store i forhold til en baby ja, men de er fremdeles små barn, som en ikke kan forvente at skal sitte å være stille en julekveld. Jeg skjønner at du er redd for babyen din, men husk å ha omtanke og omsorg for disse små tantegutta dine også.

Når det kommet til babyen, så sørg for å ha ry rom hvor dere kan trekke dere unna og hvile på. Det er nok mer overkommelig enn å regulere ned to oppspilt og energiske smågutter

 

[Førstegangsprøver96]

Jeg har to tantebarn, gutter hvor ene er i begynnelsen av barneskolen og andre har bikket 10 år. De er begge veldig aktive og de kjekler og krangler mye, som erten og furten hvor eldste erter og yngste lager høye brølelyder (men også «utnytter» det å være minst ved å kreve oppmerksomhet fra foreldrene for at storebror erter han). Det er generelt mye støy når de er tilstede, og selvom vi denne julen før baby kommer valgte å dele opp slik at vi feiret julaften i samboers hjemby og en julaften nr 2 senere i romjulen, ble det veldig mye bråk. Jeg snakket mye med moren min og søsteren min (mor til tantebarna mine) om mine bekymringer rundt julefeiringene fremover da dette vil bli altfor mye for en liten baby og selvom baby/lite barn kanskje bare skal være med noen timer av julefeiringen så må jo de timene være fine uten at hun blir skremt av de stooore guttene. Og moren og søsteren min lover at de skal tilrettelegge og tilpasse men jeg klarer bare ikke helt å tro på det… Når jeg som gravid blir dritsliten av all støyen og det er generelt relativt lite som gjøres for å få dem til å ikke støye så mye? Selv når søsteren min satt og gråt på julekvelden når hun selv var gravid med første, fordi hun syntes det var mye med oss voksne, og da var det ikke noen barn her engang… Og vi er ikke noen bråkete familie.
De snakker også på denne måten «jaja men da ser vi hvis baby blir redd eller sliten så gjør vi slik og slik» og jeg tenker bare NEI man skal jo ikke teste ut dette slik at hun får en dårlig opplevelse med julefeiringen eller store gutter generelt?! Det må vel planlegges på forhånd…

Mulig jeg engster meg for mye pga graviditetshormoner men det er bare så utrolig viktig at hun får fine julefeiringer, de guttene har vært bortskjemt lenge med mange på sine egne premisser…
Råd noen??

Jeg forstår godt bekymringene dine. Jeg har et tantebarn som ikke har fått tydelige grenser og han er ustyrlig. Jeg klarer toppen en time om gangen før jeg er kjempesliten og rett og slett dritlei. Elsker han, og det er ikke hans feil at det har blitt sånn - men jeg klarer ikke være sammen med søsteren min og familien lenge om gangen. Jeg er også spent på hvordan det blir med en baby og han må i tillegg bli med i babyshoweren min pga søsteren min ikke har barnepass. Nettopp fordi ingen orker å sitte barnevakt.

Men igjen- jeg tror nok babyen din takler det fint og at det kanskje er du som er mest bekymret

 

[Gledesstråle]

Jeg har to tantebarn, gutter hvor ene er i begynnelsen av barneskolen og andre har bikket 10 år. De er begge veldig aktive og de kjekler og krangler mye, som erten og furten hvor eldste erter og yngste lager høye brølelyder (men også «utnytter» det å være minst ved å kreve oppmerksomhet fra foreldrene for at storebror erter han). Det er generelt mye støy når de er tilstede, og selvom vi denne julen før baby kommer valgte å dele opp slik at vi feiret julaften i samboers hjemby og en julaften nr 2 senere i romjulen, ble det veldig mye bråk. Jeg snakket mye med moren min og søsteren min (mor til tantebarna mine) om mine bekymringer rundt julefeiringene fremover da dette vil bli altfor mye for en liten baby og selvom baby/lite barn kanskje bare skal være med noen timer av julefeiringen så må jo de timene være fine uten at hun blir skremt av de stooore guttene. Og moren og søsteren min lover at de skal tilrettelegge og tilpasse men jeg klarer bare ikke helt å tro på det… Når jeg som gravid blir dritsliten av all støyen og det er generelt relativt lite som gjøres for å få dem til å ikke støye så mye? Selv når søsteren min satt og gråt på julekvelden når hun selv var gravid med første, fordi hun syntes det var mye med oss voksne, og da var det ikke noen barn her engang… Og vi er ikke noen bråkete familie.
De snakker også på denne måten «jaja men da ser vi hvis baby blir redd eller sliten så gjør vi slik og slik» og jeg tenker bare NEI man skal jo ikke teste ut dette slik at hun får en dårlig opplevelse med julefeiringen eller store gutter generelt?! Det må vel planlegges på forhånd…

Mulig jeg engster meg for mye pga graviditetshormoner men det er bare så utrolig viktig at hun får fine julefeiringer, de guttene har vært bortskjemt lenge med mange på sine egne premisser…
Råd noen??

Har ikke helt samme situasjon her, men julefeiring med storfamilien med barn i ulike alder og behov kan være utfordrende. Prøv å ta en jul i gangen og tilpass etter hvert for hva som funker/ikke funker for dere. Søskenbarna blir etter hvert eldre og lærer seg å ta hensyn. Syns du det blir for slitsomt er det lov å dele seg opp

 

[Babyyyy]

Husk at mange babyer har eldre søsken og det går fint med dem selv om de eldre søskene er bråkete.

Selv kommer jeg fra en storfamilie med flere søsken og jeg er tante til 8. Vi samles opptil flere ganger i jula, og ja det er mye støy. Hun som er født i 2023 har aldri tatt skade av det bråket. Om hun ble sliten eller noe så gikk jeg og henne inn i et annet rom og ammet. Men husk neste jul er babyen din 9 mnd. Mye skjer på de ni månedene. Og med 8 barn i hus 9 med mitt så blir det bråk. Barn er barn.

Uten at jeg skal si det sikkert, så kan det nok være litt grvidhormoner og bekymringer ute og går hos deg. Husk barn er bråkete, også babyer. Det kommer nok til å gå helt fint

Og klarer du ikke legge bekymringene vekk. Kanskje dere kan feire alene? Det er jo også en mulighet.

Jeg tror du bekymrer deg mer enn nødvendig, samtidig som jeg forstår deg godt fordi jeg var også litt sånn med førstemann. Redd for mye. Men de små barna våre tåler så utrolig mye mer enn vi tror i starten. Jeg har ikke mange fra før, men søsteren min har 6 barn. Og jeg kan love deg at de 5 første måtte ikke sitte stille og bare bruke innestemme da sistemann kom. Den og de andre har vokst opp i herlig kaos og leven og ingen har tatt noen skade av det. Og jeg tror ditt barn også tåler om det blir litt bråk og lek og rop. Og skulle det bli for mye er det lov å be de andre om å roe seg litt eller ta en pause i et annet rom. Det er lenge igjen til neste jul, og jeg er helt sikker på at du får se hvor robust ditt barn er innen den tid og at du får til å senke skuldrene mer etterhvert. Jeg tenker det kommer til å gå kjempefint

Jeg tror du overtenker veldig, sånn helt ærlig At man synes det er slitsomt, det kan jeg godt forstå; men babyen blir nok ikke skremt og hater julen fordi noen unger krangler og bråker litt. Da hadde ungene mine vært traumatiserte for lenge siden Det er helt normale forhold under julen, og det blir fort mange og bråkete. Svært få barn har jule-ptsd likevel av den grunn - da er det fort helt andre grunner.
For alt du vet, så kan det fort være at din egen unge blir den mest bråkete der også

Når det er sagt, om du hater julefeiringen som den er nå, så er det faktisk også lov til å feire hjemme, bare dere. Det bestemmer dere selv. Det er lov å lage nye tradisjoner. Vi feirer julaften, bare meg, gubben og ungene. Det blir roligere. Har feiret flere julaftener hvor vi har vært 15+ stk, og det går det også. Man kan ta ammepauser på eget rom f.eks om det blir litt mye, eller legge babyen på et eget rom/vognen ute, mens man fortsetter feiringen med resten.
Man ser an og tilpasser deretter. Blir det for mye, trekker man seg litt unna.
Dessuten, de ungene blir jo også eldre etterhvert, og sannsynligvis roligere de er såpass store at det kan være GOD forskjell om bare et år.

Nei, se det an. Prøv litt. Finn ut hva dere selv ønsker i julen. Det går nok helt fint.
Med barn er det mye prøving for å finne ut hva som blir best. Så lenge du selv er en trygg voksen, og sørger for at barnet har det trygt , så går det som regel bare godt.

Neste år har jeg en 9mnd gammel baby, en 3,5 åring, en 5 åring, en niåring og en syttenåring hjemme. Det blir ikke stille her i hus heller. De tre under 10 BLIR nok å småkrangle og være "høye". Julaften sørger for oppspilte unger, og det blir det bråk av. Sånn er det bare, men det tåler dem. Blir det for mye, så går vi og ammer på et rolig rom, og sørger for litt tidlig kveld. ​

Du skriver "store gutter", hvor eldste er 10 år. Store i forhold til en baby ja, men de er fremdeles små barn, som en ikke kan forvente at skal sitte å være stille en julekveld. Jeg skjønner at du er redd for babyen din, men husk å ha omtanke og omsorg for disse små tantegutta dine også.

Når det kommet til babyen, så sørg for å ha ry rom hvor dere kan trekke dere unna og hvile på. Det er nok mer overkommelig enn å regulere ned to oppspilt og energiske smågutter

Jeg forstår godt bekymringene dine. Jeg har et tantebarn som ikke har fått tydelige grenser og han er ustyrlig. Jeg klarer toppen en time om gangen før jeg er kjempesliten og rett og slett dritlei. Elsker han, og det er ikke hans feil at det har blitt sånn - men jeg klarer ikke være sammen med søsteren min og familien lenge om gangen. Jeg er også spent på hvordan det blir med en baby og han må i tillegg bli med i babyshoweren min pga søsteren min ikke har barnepass. Nettopp fordi ingen orker å sitte barnevakt.

Men igjen- jeg tror nok babyen din takler det fint og at det kanskje er du som er mest bekymret

Har ikke helt samme situasjon her, men julefeiring med storfamilien med barn i ulike alder og behov kan være utfordrende. Prøv å ta en jul i gangen og tilpass etter hvert for hva som funker/ikke funker for dere. Søskenbarna blir etter hvert eldre og lærer seg å ta hensyn. Syns du det blir for slitsomt er det lov å dele seg opp

Tusen takk for fine svar
Vil bare legge til at jeg absolutt elsker tanteungene mine, det fremkom kanskje ikke helt i innlegget jeg postet i frustrasjon i går. Jeg forstår også veldig godt at de også er barn og har sine behov. Jeg var mer frustrert over at jeg følte jeg måtte tydeliggjøre for familien at det ble for mye for meg og at søsteren min på en måte stilte krav den gangen hun var der jeg er nå, som hun selv ikke lever opp til i dag. Men, jeg ser så absolutt perspektivene deres her og er enig i at jeg må ta ting litt som de kommer, og ikke minst se an behovene til den lille jenta vår. Noen julenisse, som gutta elsker, tror jeg uansett er uaktuelt for henne når hun er 9 måneder og ikke engang begynt i barnehage og sikkert er skeptisk til nye mennesker. Så kanskje må vi likevel dele opp julekvelden såpass mye at det er bedre at mine foreldre reiser til oss for en julaften nr. 2, heller enn at vi reiser til andre kanten av landet med liten baby for å være med på kaosfeiring. Den tid får vise og jeg er absolutt med på at bekymringene sikkert blir veldig store pga graviditetshormoner.

 

[Gledesstråle]

Tusen takk for fine svar
Vil bare legge til at jeg absolutt elsker tanteungene mine, det fremkom kanskje ikke helt i innlegget jeg postet i frustrasjon i går. Jeg forstår også veldig godt at de også er barn og har sine behov. Jeg var mer frustrert over at jeg følte jeg måtte tydeliggjøre for familien at det ble for mye for meg og at søsteren min på en måte stilte krav den gangen hun var der jeg er nå, som hun selv ikke lever opp til i dag. Men, jeg ser så absolutt perspektivene deres her og er enig i at jeg må ta ting litt som de kommer, og ikke minst se an behovene til den lille jenta vår. Noen julenisse, som gutta elsker, tror jeg uansett er uaktuelt for henne når hun er 9 måneder og ikke engang begynt i barnehage og sikkert er skeptisk til nye mennesker. Så kanskje må vi likevel dele opp julekvelden såpass mye at det er bedre at mine foreldre reiser til oss for en julaften nr. 2, heller enn at vi reiser til andre kanten av landet med liten baby for å være med på kaosfeiring. Den tid får vise og jeg er absolutt med på at bekymringene sikkert blir veldig store pga graviditetshormoner.

Uten å dra alle over en kam, så er det min erfaring at de som får barn først i familien blir litt bortskjemt med å kunne stille krav og forventninger til hvordan ting skal være, også glemmer de det litt når neste kvinne gjør det samme. Tror ikke det handler om å være slem, men at de kanskje glemmer litt hvordan det var og at de veldig gjerne vil holde familien og tradisjonen samlet. Å dele opp julaften er en fin ide syns jeg. Man kan jo f eks ha julefrokost/julemiddag sammen, også dele seg (om man bor så nærme at det går).

Når det gjelder julenisse må du bare se an barnet. Vår førstefødte var ikke redd nissen når han var verken 7 mnd eller 1,5 år, mens jeg hører andre barn i samme alder er redd. Så tenker at man ikke bør ta alle «sorger» på forskudd

 

[Lillafrosk]

Når det gjelder julenisse må du bare se an barnet. Vår førstefødte var ikke redd nissen når han var verken 7 mnd eller 1,5 år, mens jeg hører andre barn i samme alder er redd. Så tenker at man ikke bør ta alle «sorger» på forskudd

Du har nå også de ungene som ikke kan se noen uten å være redde, så.. Tror ikke julenissen kommer til å utgjøre noen forskjell til eller fra uansett. Man kan jo gjøre en avtale om at den som spiller nissen ikke trenger komme helt bortpå babyen, hvis man har en skeptisk unge.

Husker ene familiemedlemmet hos oss, hun er vel sikkert 10 år nå, men da hun var baby (snakker om hele babytiden..!) så var det seriøst kun mor som kunne holde henne. Andre kunne ikke engang se på babyen, før hun begynte gråte
Det var så ekstremt, at det var komisk. Hun hadde nok ikke noe utbytte av nissen sånn, men gjorde heller ikke noe forskjell. For var jo ett fett om det var nissen eller postmannen som var inne liksom. Det er som regel snakk om 5 minutter uansett.

Så ja..nei, jeg tror ikke nissen har så mye å si sånn sett. Men man trenger jo ikke hive babyen i fanget på nissen heller.

 

[Mars-lillemor]

Tusen takk for fine svar
Vil bare legge til at jeg absolutt elsker tanteungene mine, det fremkom kanskje ikke helt i innlegget jeg postet i frustrasjon i går. Jeg forstår også veldig godt at de også er barn og har sine behov. Jeg var mer frustrert over at jeg følte jeg måtte tydeliggjøre for familien at det ble for mye for meg og at søsteren min på en måte stilte krav den gangen hun var der jeg er nå, som hun selv ikke lever opp til i dag. Men, jeg ser så absolutt perspektivene deres her og er enig i at jeg må ta ting litt som de kommer, og ikke minst se an behovene til den lille jenta vår. Noen julenisse, som gutta elsker, tror jeg uansett er uaktuelt for henne når hun er 9 måneder og ikke engang begynt i barnehage og sikkert er skeptisk til nye mennesker. Så kanskje må vi likevel dele opp julekvelden såpass mye at det er bedre at mine foreldre reiser til oss for en julaften nr. 2, heller enn at vi reiser til andre kanten av landet med liten baby for å være med på kaosfeiring. Den tid får vise og jeg er absolutt med på at bekymringene sikkert blir veldig store pga graviditetshormoner.

Vi er jo som sagt en stor familie med flere søsken og tilsammen har mine foreldre 9 barnebarn. Vi samles flere ganger i julen, men ikke på julaften da deler vi oss opp. Hadde vært kaos uten like om vi skulle vært alle samlet da. Julaften = store forventninger hos barn og spenninger. Det betyr både bråk, kaos og lykke i skjønn forening

I år var jeg, samboer og 2023 barnet på formiddagsbesøk hos min eldste bror og deres familie. Veldig koselig, og dit kom nissen også, til stor glede for både store og små. Selve middagen og kvelden var vi hos oss selv. Også kom mamma, pappa og min yngste bror som ikke har barn. De bytter på hvem de er hos fra år til år.

Man finner fort tradisjoner som funker når man får barn slik at alle er fornøyde

Når det kommer til nisse ville jeg sett ann barnet. Alle barn/babyer er ikke like! Vi hadde nisse for hun som er født mars 2023. Hun var da 9 mnd. og syns nissen var veldig spennende og interessant. Hun var mye mer skeptisk i år, og ville ikke gi nissen noe klem, selv om hun syns det hele var veldig spennende.

Hadde jeg vært deg hadde jeg lagt vekk bekymringene og sett ann babyen din. Det er så lenge til neste jul og det er så mye som skjer på de første 9 månedene til baby. Og det kan være at eldre barn er utrolig spennende for babyen din. Og det kan være tantebarna dine er utrolig flinke å leke med babyen din. Mine nieser og nevøer har vært så flinke å leke med datteren min, selv om det er flere års mellomrom mellom dem. Og det har vært helt sinnsykt godt når man er alene halvparten av tiden pga. samboers jobb. Da fikk jeg armene fri, og frie armer kan være utrolig deilig for mor