L
Lei meg
Guest
Kort fortalt: Felles barn, skilsmisse, gode venner. Siste 6 årene har BF, barna, jeg og deler av min familie feiret julaften samme, og 1 eller 2 juledag har BF tatt med barna til sine foreldre og blitt der til dagen før nyttårsaften. Nyttårshelgen har dem alltid vært med meg siden han hvert har fest med gjengen på nyttårsaften. Så romjulen har jeg ikke tilbrakt med barna mine noe særlig, og barna mine har heller aldri feiret julaften med besteforeldre på farssiden (de har vært invitert hit flere ganger, men vil ikke være i nærheten av meg)
Nå har BF bestemt at til jul i år skal han og barna feire med hans foreldre hjemme hos dem. De drar dit 22 og kommer hjem 27. Barna vil også dette, forstålig nok (de er store nok til å forstå). Jeg spurte om jeg kunne få komme en tur på julaften, men det ønsker ikke hans foreldre.
Har noen av dere noen gang feiret jul uten barna deres etter en skilsmisse? jeg vet virkelig ikke hvordan jeg skal komme gjennom det eller takle det. Bare tanken på jul får meg til å strigråte akkurat nå.
Føler dette er litt bittert, BF har alltid vært velkommen til meg og min familie for å feire jul. Egentlig har det vært en selvfølge. Overnattet fra julaften til 1 juledag har han også. Også skal det nå bli slik at jeg får beskjed at jeg ikke er velkommen til hans foreldre. De har ikke noe imot meg, og vi er ikke uvenner. Men som dem sier "skilt er skilt, julen feires kun med familie og du er ikke endel av vår familie lenger".
Min familie er en historie for seg selv, uten at jeg kan gå inn på det her og nå, men det blir ikke feiret jul med noen av dem i år, uansett. Er bare 3 igjen, veldig liten familie. Eneste jeg har.
så sånn er det. alene på julekvelden. Hele jula egentlig. sliter virkelig bare med tanken. er det noen som har noen råd til hvordan jeg skal komme meg gjennom dette uten å gå helt i kjellern?
Nå har BF bestemt at til jul i år skal han og barna feire med hans foreldre hjemme hos dem. De drar dit 22 og kommer hjem 27. Barna vil også dette, forstålig nok (de er store nok til å forstå). Jeg spurte om jeg kunne få komme en tur på julaften, men det ønsker ikke hans foreldre.
Har noen av dere noen gang feiret jul uten barna deres etter en skilsmisse? jeg vet virkelig ikke hvordan jeg skal komme gjennom det eller takle det. Bare tanken på jul får meg til å strigråte akkurat nå.
Føler dette er litt bittert, BF har alltid vært velkommen til meg og min familie for å feire jul. Egentlig har det vært en selvfølge. Overnattet fra julaften til 1 juledag har han også. Også skal det nå bli slik at jeg får beskjed at jeg ikke er velkommen til hans foreldre. De har ikke noe imot meg, og vi er ikke uvenner. Men som dem sier "skilt er skilt, julen feires kun med familie og du er ikke endel av vår familie lenger".
Min familie er en historie for seg selv, uten at jeg kan gå inn på det her og nå, men det blir ikke feiret jul med noen av dem i år, uansett. Er bare 3 igjen, veldig liten familie. Eneste jeg har.
så sånn er det. alene på julekvelden. Hele jula egentlig. sliter virkelig bare med tanken. er det noen som har noen råd til hvordan jeg skal komme meg gjennom dette uten å gå helt i kjellern?
