Jordmorhjertet banker litt ekstra for førstegangsfødende

[Moderator Grete]

Noen ganger blir jeg veldig ydmyk og imponert over de førstegangsfødende som bare bretter opp ermene og hopper i det. De vet ingenting om hva som venter dem, selv om de er godt informert. Men de tør å stole på at kroppen gjør jobben, og at vi passer godt på dem og babyen.
Les Mamastork-bloggen her

 

[Salvia]

Det var befriende å gå til en fødsel når jeg ikke hadde noen forventninger om hva jeg skulle gjennom. Denne gangen kommer det nok til å bli verre, når jeg begynner å kjenne igjen smertene.

 

[Siame]

Enten er jeg mer rolig, eller mer naiv, enn de fleste. Men jeg tenker som så at fødsel (og graviditet) har så mange damer klart i så mange tusen år, da overlever nok jeg det også.

Ut fra fortellinger osv. så er det nok ikke en trivelig opplevelse, men siden både min mamma og bestemor levde videre etterpå uten at det preget livene så mye (at det kom til et helt nytt menneske virker å ha hatt en større påvirkning...) så satser jeg på at jeg kommer ut av opplevelsen en erfaring rikere om min egen kropp. Det hjelper ihvertfall ikke å bekymre seg for mye.

 

[Knøtt]

Jeg er førstegangsfødende og gruer meg voldsomt... Har heldigvis hørt mye positivt om Ahus, der vi har fått fødeplass. Takk for oppmuntrende ord

 

[MittNyeLiv]

Jeg kjenner meg mer lykkelig nå. Med nummer to.

Husker min jordmor lo mye. Det var befriende og rev ned mye av muren jeg bygget opp under mine følelser.

Er lettrørt og det tar seg ikke ut å sippe på hver kontroll. Å le var en god allianse.