Jobbstart og baby på 11 mnd

Her tåler ikke folk andre meninger og flere går til angrep på meg, men det er tydeligvis greit.
Du forventer at andre skal tåle alt du sier. Du er utrolig negativ mot mødre som ammer lengre enn det du mener er nødvendig. Når du kommer med så sterke meninger må du forvente at folk tar til forsvar. Jeg tåler andre sine meninger, og syns det er flott at andre kommer med sine meninger. Men det er måten man sier ting på. Og du har desverre ikke valgt den beste måten å si din mening på.
 
Hvis han er tørst, så gi han vann da. Et så stort barn har ikke behov for nattamming. I hvert fall ikke hvis han spiser godt gjennom hele dagen.
Min sønn får vann. Men han drikker ikke nok vann i løpet av dagen til dekke sitt behov. Så hva skal jeg gjøre? Tvinge i han vannet? La være å gi han min melk som han foretrekker og la han gå tørst, så han drikker vann til slutt? Amming er ikke bare for mat, men også for drikke. Jeg ser at min sønn trenger melken når han tømmer puppen hver gang.
 
Vår jente var helt lik på den alderen. Bortsett fra at hun ikke ble ammet, eller våkna fordi hun ville ha flaske.

Men hun våkna konsekvent i 21/22-tiden hver kveld og vræææælte utrøstelig. Hvorfor aner jeg ikke, men man kunne stille klokka etter henne. Og det var kun meg som kunne roe henne. Selv om hun var aldri så mye sammen med pappaen på dagtid, han hadde da vært hjemme i permisjon med henne i to måneder (fra 9mnd), men ved legging og på natt var det kun mamma som gjaldt.

Man kan ikke tvinge en baby til å foretrekke en forelder, eller venne de på det om de ikke vil. Heldigvis gikk det over når hun passerte året. Og det gikk bra om jeg ikke var i huset. Om jeg var hjemme lukta hun det og nekta for han. Derfor måtte jeg enten være hjemme og ta henne, eller forlate huset og ikke komme hjem igjen før etter at hun var sovna igjen.

Mitt råd er å la de to prøve seg litt. Det kan bli tøft de første kveldene, men om hun ikke skulle roe seg så kommer du hjem fra jobb i 23-tiden (?) og selv om hun da gråter så er hun trygg sammen med pappa til du kommer hjem. ;)
 
TLDR på hele tråden her, så jeg bare svarer på det opprinnelige spm jeg.

Har du prøvd at pappaen legger henne, og at du/de ligger på et annet rom, sånn at hun ikke lukter melka di?

Tar hun flaske?

Har dere prøvd forskjellige typer grøt med frukt i, grønnsaks/fruktmos, andre typer skjeer, fingermating o.l?
Ofte kan en ny stol, eller en ny skje være løsningen på et problem som kan føles veldig omfattende.
 
Vår jente var helt lik på den alderen. Bortsett fra at hun ikke ble ammet, eller våkna fordi hun ville ha flaske.

Men hun våkna konsekvent i 21/22-tiden hver kveld og vræææælte utrøstelig. Hvorfor aner jeg ikke, men man kunne stille klokka etter henne. Og det var kun meg som kunne roe henne. Selv om hun var aldri så mye sammen med pappaen på dagtid, han hadde da vært hjemme i permisjon med henne i to måneder (fra 9mnd), men ved legging og på natt var det kun mamma som gjaldt.

Man kan ikke tvinge en baby til å foretrekke en forelder, eller venne de på det om de ikke vil. Heldigvis gikk det over når hun passerte året. Og det gikk bra om jeg ikke var i huset. Om jeg var hjemme lukta hun det og nekta for han. Derfor måtte jeg enten være hjemme og ta henne, eller forlate huset og ikke komme hjem igjen før etter at hun var sovna igjen.

Mitt råd er å la de to prøve seg litt. Det kan bli tøft de første kveldene, men om hun ikke skulle roe seg så kommer du hjem fra jobb i 23-tiden (?) og selv om hun da gråter så er hun trygg sammen med pappa til du kommer hjem. ;)
Hylinga rundt den tiden er de programmert til, for å hindre nye søsken i å bli laget. :)Ganske finurlig fra naturens side. ;)
 
Jeg ville benyttet meg av ammefri. Husk at det skal tilpasses barnets behov, ikke jobbens. Så da skal du kunne dra hjem enten ved legging og/eller i den tiden hun pleier å våkne.
 
Du forventer at andre skal tåle alt du sier. Du er utrolig negativ mot mødre som ammer lengre enn det du mener er nødvendig. Når du kommer med så sterke meninger må du forvente at folk tar til forsvar. Jeg tåler andre sine meninger, og syns det er flott at andre kommer med sine meninger. Men det er måten man sier ting på. Og du har desverre ikke valgt den beste måten å si din meni
Du forventer at andre skal tåle alt du sier. Du er utrolig negativ mot mødre som ammer lengre enn det du mener er nødvendig. Når du kommer med så sterke meninger må du forvente at folk tar til forsvar. Jeg tåler andre sine meninger, og syns det er flott at andre kommer med sine meninger. Men det er måten man sier ting på. Og du har desverre ikke valgt den beste måten å si din mening på.
Jeg har fått såpass mange "liker" på svarene mine, så helt bak mål er jeg tydeligvis ikke.
 
Jeg har fått såpass mange "liker" på svarene mine, så helt bak mål er jeg tydeligvis ikke.

I hovedsak er det vel en person som har vært enig med deg i flere av dine innlegg.
Men hvis du er på jakt etter "likes" - altså oppmerksomhet, så forklare jo det litt...
 
Mange på det første innlegget. Er ikke ute etter likes, har jeg sagt det?

Det er i mine øyne stor forskjell på 1 innlegg og resten av dine innlegg. Fra å vise sitt synspunkt (dog med kritisk undertone) til å faktisk være spydig og "bedrevitende" overfor andres måter å oppdra sine barn på. Av og til så kan det være lurt å forsøke å sette seg inn i andres situasjon og innse at barn IKKE er like og deres behov er ikke like
 
Jeg ville benyttet meg av ammefri. Husk at det skal tilpasses barnets behov, ikke jobbens. Så da skal du kunne dra hjem enten ved legging og/eller i den tiden hun pleier å våkne.

Det er sant! Men når man er eneste sykepleier på jobb er det vanskelig... Hva skal de gjøre, leie inn en sykepleier for en time? Hadde vi hatt flere sykepleiere på jobb skulle jeg lett søkt om ammefri!
 
Det er i mine øyne stor forskjell på 1 innlegg og resten av dine innlegg. Fra å vise sitt synspunkt (dog med kritisk undertone) til å faktisk være spydig og "bedrevitende" overfor andres måter å oppdra sine barn på. Av og til så kan det være lurt å forsøke å sette seg inn i andres situasjon og innse at barn IKKE er like og deres behov er ikke like
Jeg har skrevet at barn er ulike. Poenget var at det er dumt å vente til 2 uker før permisjonen er over før man innser at en burde vært mer forberedt på å reise fra barnet sitt.
 
Jeg og mange andre som ikke er enige med deg har også fått mange liker! Så da er vi tydeligvis ikke helt bak mål vi heller!
Nei, men så er de som er enig med deg/dere i samme båt da og reagerer selvfølgelig med sinne da dere føler dere truffet;)
 
TLDR på hele tråden her, så jeg bare svarer på det opprinnelige spm jeg.

Har du prøvd at pappaen legger henne, og at du/de ligger på et annet rom, sånn at hun ikke lukter melka di?

Tar hun flaske?

Har dere prøvd forskjellige typer grøt med frukt i, grønnsaks/fruktmos, andre typer skjeer, fingermating o.l?
Ofte kan en ny stol, eller en ny skje være løsningen på et problem som kan føles veldig omfattende.

Hun tar ikke flaske nei, da blir hun bare illsint! :p De siste dagene har det faktisk løsnet litt i forhold til middag! Så hun får i seg litt mer nå! Mangler bare at hun får smaken på brødskive :p

At pappaen legger henne er null problem, det er oppvåkningen 21-22 som er utfordrende. Pappaen har gått opp alene mange ganger da for å prøve å roe henne. Men hun bare gråter og gråter.
 
Det er sant! Men når man er eneste sykepleier på jobb er det vanskelig... Hva skal de gjøre, leie inn en sykepleier for en time? Hadde vi hatt flere sykepleiere på jobb skulle jeg lett søkt om ammefri!
At neste vakt begynner en time før?

Det er strengt tatt ikke ditt problem, men sjefens
 
Vår jente var helt lik på den alderen. Bortsett fra at hun ikke ble ammet, eller våkna fordi hun ville ha flaske.

Men hun våkna konsekvent i 21/22-tiden hver kveld og vræææælte utrøstelig. Hvorfor aner jeg ikke, men man kunne stille klokka etter henne. Og det var kun meg som kunne roe henne. Selv om hun var aldri så mye sammen med pappaen på dagtid, han hadde da vært hjemme i permisjon med henne i to måneder (fra 9mnd), men ved legging og på natt var det kun mamma som gjaldt.

Man kan ikke tvinge en baby til å foretrekke en forelder, eller venne de på det om de ikke vil. Heldigvis gikk det over når hun passerte året. Og det gikk bra om jeg ikke var i huset. Om jeg var hjemme lukta hun det og nekta for han. Derfor måtte jeg enten være hjemme og ta henne, eller forlate huset og ikke komme hjem igjen før etter at hun var sovna igjen.

Mitt råd er å la de to prøve seg litt. Det kan bli tøft de første kveldene, men om hun ikke skulle roe seg så kommer du hjem fra jobb i 23-tiden (?) og selv om hun da gråter så er hun trygg sammen med pappa til du kommer hjem. ;)

Dette er altså ikke bare noe frøkna mi har fått for seg :p
Moren min har passet henne på denne tiden en gang (jeg var i gangavstand unna) og hun roet seg ikke :p Pappaen har prøvd mange ganger mens jeg er i første etasje, men nei :p Men dette er vel bare en lang periode, som forhåpentligvis roer seg snart! I natt har hun vært våken veldig mange ganger, men så i går at en tann nesten har brutt igjennom!
 
Nei, men så er de som er enig med deg/dere i samme båt da og reagerer selvfølgelig med sinne da dere føler dere truffet;)

Seriøst? Orker du ikke prate høflig til andre mennesker?

Vet du hvor mange ganger pappaen har stått oppe i mange timer å bysset/sunget/strøket på henne for å få henne til å sovne igjen?

Hvor mange måneder vi har prøvd å få henne til å spise fast føde?
Tror du sultfølelse bare forsvinner hvis man har gode søvnrutiner?
 
Back
Topp