Jobbsituasjonen

[Silje1982]

Ja, jeg vet ikke helt hvordan jeg skal få frem hva jeg mener her på denne tråden, men gjør et forsøk[:)] Det jeg egentlig lurer på er hvor langt er dere villig til å presse dere i jobben nå når dere er gravide? Og merker dere at det er tøfft å jobbe eller går det greit foreløpig?

Jeg er vel egentlig ganske stolt av meg selv[:)] Jeg ble sykemeldt sist gang i uke 7 pga kvalme. Denne gangen har jeg jobbet fordi om at jeg har vært kvalm. De verste kvalmeøktene har kommet på kvelden så jeg har klart meg igjennom dagen. Kjenner jo selvfølgelig at det er tøfft å være i full jobb, dårlig form, ha to små unger og ha hus og hjem, men jeg har lyst til å jobbe lengst mulig. Eventuelt får jeg heller trappe ned litt hvis det blir veldig slitsomt eller hvis bekkenløsningen kommer tilbake. Håper bare at jeg finner en fin balanse slik at jeg ikke lar det gå for mye utover jobben eller den lille i magen. I dag er jeg syk og det er da jeg kjenner at jeg ikke visste hvor utslitt kroppen min er. Jeg ligger helt ødelagt i sofaen. Har sovet halve dagen og må psyke meg opp for å gjøre litt innimellom. Så merker at det er litt slitsomt for tiden[:)]

 

[FruStina]

Har i grunnen ingen mening om dette, for alle opplever ting på sin måte, noen liker å presse seg selv litt, noen velger det trygge valget om å ta det mest mulig med ro. Respekterer begge valg 100%. Tror det er best å høre på sin egen kropp jeg, og gjøre det man føler er best [;)]

 

[¤toby¤]

Jobben min suger alt jeg eier av energi om dagen, har ingenting å bidra med når jeg kommer hjem. Syns så synd på lille gutten min som ikke skjønner hvorfor jeg bare ligger og stønner på gulvet og er kvalm. Han er stadig vekk og stryker på meg og sier "bra, mamma?"
Mannen jobber et stykke unna og har inkl reisetid 9,5-10 timers arbeidsdag. Dvs at det er jeg som henter og leverer i barnehagen, og må sette i gang med middagslaging (grøss og gru, alt lukter jo pyton for tida) når jeg og lillegutt kommer hjem. I tillegg har kvalmen overmannet meg, er kvalm døgnet rundt og spiser fint lite. Derfor vurderer jeg faktisk å få ei kort sykemelding for å komme meg ovenpå, iallefall se om kvalmen gir seg hvis jeg får slappet av litt. Har mest lyst å bare sette meg ned å gråte [:o] Men vet jo at det gir seg etterhvert, da.. Sist gang var jeg kvalm til uke 14, men kunne slappe ubegrenset av om ettermiddagene pga jeg hadde ingen andre barn da.

 

[litjpi]

ORIGINAL: FruStina

Har i grunnen ingen mening om dette, for alle opplever ting på sin måte, noen liker å presse seg selv litt, noen velger det trygge valget om å ta det mest mulig med ro. Respekterer begge valg 100%. Tror det er best å høre på sin egen kropp jeg, og gjøre det man føler er best [;)]

 
Signerer denne. Man kjenner selv på kroppen hva man tåler.

 

[bolledeigen]

ORIGINAL: FruStina

Har i grunnen ingen mening om dette, for alle opplever ting på sin måte, noen liker å presse seg selv litt, noen velger det trygge valget om å ta det mest mulig med ro. Respekterer begge valg 100%. Tror det er best å høre på sin egen kropp jeg, og gjøre det man føler er best [;)]

signerer denne jeg[:)] var som om jeg skulle sagt det selv[:)][:)][:)]

 

[¤Annoying Orange¤]

Jeg har vær sykemelt 20% i 2 uker..... har jobba 100% denne uka og merker forskjell ja!!!
Men er mye bedre enn jeg var.... er kjempe glad at jeg var 20% sykemelt de ukene siden det var noen hekkans uker med streik å masse tull på jobben...
Skulle ønske jeg var 20% sykemelt nå og men tenker som så at det er 1 uke og 1 dag igjen til ferie...

Formen er mye bedre dette svangerskapet enn sist..... da var jeg kval konstant og gikk ned 7kg eller noe de første ukene siden jeg nesten ikke spiste og kastet mye opp.... (mens jeg gikk på skole)
Denne gangen er jeg bare super trøtt... og sliter med å holde meg våken til å ta vare på han jeg har fra før... (heldigvis bedre nå)

 

[jealie28]

Hatt en litt tøff start, og var sykemeldt i to uker...denne uken har jeg vært på jobb, og jeg er helt ødelagt, kroppen protesterer veldig...var egentlig sykemeldt denne uka og, men jeg ville jo prøve...men nå må jeg gi opp, så jeg går nok over til 40 prosent, jobbe to dager i uka, og sykemeldt resten....

Men det er pga livmora mi ikke er som den skal, den har et stort sår, så jeg har mye vondt pga det, samt enda mindre energi enn det man i utgangspunktet har når man går gravid i første trimester...

 

[turteldue]

ORIGINAL: jealie28

Hatt en litt tøff start, og var sykemeldt i to uker...denne uken har jeg vært på jobb, og jeg er helt ødelagt, kroppen protesterer veldig...var egentlig sykemeldt denne uka og, men jeg ville jo prøve...men nå må jeg gi opp, så jeg går nok over til 40 prosent, jobbe to dager i uka, og sykemeldt resten....

Men det er pga livmora mi ikke er som den skal, den har et stort sår, så jeg har mye vondt pga det, samt enda mindre energi enn det man i utgangspunktet har når man går gravid i første trimester...

jeg vet godt hva du mener med energi og kropp som protesterer veldig..

det blir bedre etter hvert..
jeg er sluttet å sovne på jobb i pausen, siden jeg går før pausen:P

 

[jealie28]

ORIGINAL: turteldue

ORIGINAL: jealie28

Hatt en litt tøff start, og var sykemeldt i to uker...denne uken har jeg vært på jobb, og jeg er helt ødelagt, kroppen protesterer veldig...var egentlig sykemeldt denne uka og, men jeg ville jo prøve...men nå må jeg gi opp, så jeg går nok over til 40 prosent, jobbe to dager i uka, og sykemeldt resten....

Men det er pga livmora mi ikke er som den skal, den har et stort sår, så jeg har mye vondt pga det, samt enda mindre energi enn det man i utgangspunktet har når man går gravid i første trimester...

jeg vet godt hva du mener med energi og kropp som protesterer veldig..

det blir bedre etter hvert..
jeg er sluttet å sovne på jobb i pausen, siden jeg går før pausen:P

Hehe, sovner i pausen faktisk[:)]
Ja, den trøttheten er slitsom...men den går over ja, heldigvis...
Har gått gravid en gang før, og da hadde jeg verdens beste svangerskap, hadde ingenting av plager, alt var bare en dans på roser[:)] Utrolig hvor forskjellig graviditeter er...

 

[*Carine*]

sist prøvde jeg alle varianter... jobbet 100% og svimte av flere ganger daglig, jobbet annen hver dag, jobbet kortere dager men hver dag, til slutt 50% hjemmekontor....
man må bare gjøre det kroppen orker... og håpe på forståelsesfulle arbeidsgivere som prøver tilrettelegge mest mulig for den enkelte.