Jobbintervju til tirsdag - Ærlig eller ei??

  • Trådstarter Trådstarter Mamma_Lillemor
  • Opprettet Opprettet
M

Mamma_Lillemor

Guest
Som noen av dere sikkert har fått med dere går jeg i denne redselsfulle nattevaktstillingen min, som IKKE fungerer.
Har nå blitt innkalt til intervju på en annen stilling på tirsdag, som jeg har veldig lyst på. Er imidlertid mange søkere!

Snakket litt med ei som tilbød seg å være referanse for meg, her på den andre jobben min. Hun sa hun trodde hun bare hadde vært ærlig med vedkommende - og at hun selv flere ganger hadde ansatt gravide (hun har vært leder "overalt").

MEN JEG ER SÅ USIKKER!

På den ene siden vil jeg ikke starte et arbeidsforhold med "uærlighet" på en måte, selv om det ikke akkurat er løgn. Men holder jo tett om det. Tenker også at jeg kommer til å grue meg som heian til jeg har første arbeidsdag utpå høsten og kommer der med mage og sier jeg er gravid liksom....

Men på den annen side, så VIL jeg så gjerne ha alle mulighetene åpne for å få denne jobben. Tenk om de hadde synes at lille meg blant alle disse andre søkerene, virker optimal for jobben - meeeen så er jo jeg gravid, og de hadde ei som nesten var like "bra" - så da tar de henne istedet. Vil liksom ikke risikere ikke å få den, bare fordi jeg er ærlig..

Har tenkt muligheten evt å si det når (HVIS) de ringer og tilbyr meg jobben. Men det kan jo bli kleint det og..?

HVA GJØR JEG, JENTER?? :o
 
Jeg ville nok holdt tett... Iallefall med tanke på hvordan du har det på jobben din idag. Hadde vært kjempeivrig etter å bytte jobb.
Og dersom din evt nye sjef er av dem forståelige typen, så forstår h*n nok dersom du ikke sier noe på intervjuet. Vi vet alle hvordan det er! ;)
 
Jeg har jobb där jag anställer (i en kommune) och jag tycker absolut att du skal informera om att du är gravid! Är det en fast stilling SKAL inte gravid påverka negativt! Vet inte vad du jobbar med men är du i en bransje med mycket kvinnor, så som jag, så är det här vanligt och borde inte påvärka! Lycka lycka till på intervju!
 
Jeg ville ikke sagt noe om det ikke er mulig å se noe mage... :p
 
Jeg ville ikke sagt noe, rett og slett fordi det kan være så lite lov det vil å nekte folk jobb på grunn av graviditet. Det blir gjort likevel.
 
nense skrev:
Jeg ville ikke sagt noe, rett og slett fordi det kan være så lite lov det vil å nekte folk jobb på grunn av graviditet. Det blir gjort likevel.
Klikk for å utvide …

Det er det jeg tenker jeg også. At nei, det er jo ikke LOV - men det er jo bare å si at "hun andre virket mer moden", eller "hun sklir bedre inn i vårt arbeidsmiljø som person" eller andre synse-ting om man ellers er nokså likt kvalifisert.

Forstår jo godt om det er dårlig start på et tillitsforhold også, og ønsker jo slett ikke å starte med det. Men så tenker jeg. Om det ikke er av relevans for om jge får jobben eller ikke, så BØR de jo heller ikke bli sure for at jeg ikke sa noe.. For "det hadde jo ikke noe å si likevel".

Men det er jo typisk at de blir skuffet likevel også da... Grr..
 
Førstegangs_Lillemor skrev:
Det er det jeg tenker jeg også. At nei, det er jo ikke LOV - men det er jo bare å si at "hun andre virket mer moden", eller "hun sklir bedre inn i vårt arbeidsmiljø som person" eller andre synse-ting om man ellers er nokså likt kvalifisert.

Forstår jo godt om det er dårlig start på et tillitsforhold også, og ønsker jo slett ikke å starte med det. Men så tenker jeg. Om det ikke er av relevans for om jge får jobben eller ikke, så BØR de jo heller ikke bli sure for at jeg ikke sa noe.. For "det hadde jo ikke noe å si likevel".

Men det er jo typisk at de blir skuffet likevel også da... Grr..
Klikk for å utvide …

Joda, men om de virkelig liker deg og vil ha deg, har det ikke noe å si for dem om du er gravid.
Og hvis de i utgangspunktet er skeptiske til deg, vil jo graviditeten slå ut negativt.
Jeg tenker at du uansett skal på førstegangsintervju, og der trenger du jo ikke nevne graviditeten, på samme måte som du ikke diskutererer lønn på det intervjuet. For meg ville det vært mer naturlig å ta det opp når det nærmet seg kontraktssignering.
Men jeg er også så sta at jeg ville sagt det etter at kontrakten var signert, og om det ble noe diskusjon ville jeg sagt at det ikke har noe praktisk betydning fordi jeg var kvalifisert nok til jobben og at de ikke har lov til å nekte meg den fordi jeg er gravid :P

Litt dårlig på å ta nei til svar her da ;)
 
Jeg skal også på intervju på onsdag, og jeg kommer til å si det da, selv om det mest sannsynlig ødelegger for meg desverre.. Krysser fingrene for det motsatte! Men dette er en stilling som personlig assistent og sjefen min blir da denne mannen som jeg skal hjelpe i hverdagen, så føler det blir litt mer personlig og at jeg da ikke kan lure han. Men hadde jeg søkt på sykehjem eller lignende så hadde jeg ikke sagt det! Jeg jobber nå som assistent hos hjemmesykepleien og siden jeg kun får vakter nå og da så kommer jeg til å skjule det så lenge som mulig for å ikke miste vakter.(jeg har jo mage allerede så de får bare tro jeg har blitt akutt feit! Haha) Så det kommer nok Ann på hvordan stilling du søker mener jeg! Det er så synd at det skal være sånn :(
 
Prøvetid på ansettelses forholdet har man jo uansett, så om du er ærlig først å får jobben, eller at du holder skjult å meddeler senere så kan det slå deg hardt tilbake pga uærlighet. Vanlig med 3 mnd prøvetid på alle ansettelses forhold;) ærlighet varer lengst uansett!
 
Hmmmm... Vanskelig!!
En side av meg vil si at du bør holde det skjult, mens en annen side av meg mener du bør fortelle. Her tror jeg du må kjenne på magefølelsen rett og slett :-)
Lykke til!
 
Hadde nok ikke sakt noe, du har all rett til og ikke si noe om graviditeten.
Og de har heller ikke lov å spørre om du planlegger å bli gravid eller noe slikt.

Var på snakket med en som kan mye om jobb og rettigheter.
Han sa at på papiret har gravide all mulige rettigheter,men i virkeligheten har de ingen.
 
snart3barnsmor16 skrev:
Prøvetid på ansettelses forholdet har man jo uansett, så om du er ærlig først å får jobben, eller at du holder skjult å meddeler senere så kan det slå deg hardt tilbake pga uærlighet. Vanlig med 3 mnd prøvetid på alle ansettelses forhold;) ærlighet varer lengst uansett!
Klikk for å utvide …

Men det skal jo godt gjøres å si opp noen uavhengig av prøvetid eller ikke. Jeg mener å ha lest et sted at dersom man har meddelt at man er gravid, må nesten arbeidsgiver bevise at oppsigelsen IKKE har noe som helst å gjøre med graviditeten..?

Helt enig i at ærlighet varer lengst. Derfor jeg er så splittet i dette her.
 
nense skrev:
Jeg tenker at du uansett skal på førstegangsintervju, og der trenger du jo ikke nevne graviditeten, på samme måte som du ikke diskutererer lønn på det intervjuet. For meg ville det vært mer naturlig å ta det opp når det nærmet seg kontraktssignering.
Klikk for å utvide …

Med alle de sykepleierjobbene jeg har hatt har jeg faktisk alltid kun vært på 1 intervju, og deretter blitt ringt opp etter noen dager med beskjed om at jobben er min - og så har kontrakten kommet i posten. Derfor ser jeg heller ikke nå for meg at det blir noe andregangsintervju, eller offisiell kontraktssignering? :eek:

Poenget var ikke at jeg "har hatt flaks og får alt jeg søker på" - men at jeg ikke ser for meg noen muligheter ETTER intervjuet på tirsdag der jeg møter arbeidsgiver, for å informere om graviditeten på en ålreit måte. Derfor tør jeg heller ikke belage meg på et andre intervju eller noe kontraktsmøte på en måte, når mine 4 tidligere sykepleiersøknadsprosesser aldri har endt i noen av delene.
 
Hvis ei gravid dame hadde kommet på jobbintervju hos meg hadde jeg ansatt a på flekken. Grepa kvinnfolk hadde jeg tenkt :) lykke til!! <3
 
Hmm, ja det er et vanskelig valg. Jeg har nettopp signert under papirene mine på fast stilling, og starter i den etter ferien, og hadde ikke tenkt og si noe på jobb før jeg var 3 mnd på vei, men så fikk jeg svangerskapskvalme, og dermed vet sjefen det:D hun spurte meg, er du gravid? Så svarte jeg får jeg sparken om jeg sier ja? Så flirte hun bare å sa nei, du er fast ansatt, det er ikke lov å sparke noen for å være gravid:wacky: (Hu er på ferie, så en Anna hadde fått sykepapirene, men Hu hadde fått nyss i det alikevell:rolleyes:)
Er vanskelig og bestemme seg før hva man skal gjøre i en slik situasjon, jeg trur jeg sier følg magefølelsen din:shy:
 
Flere som er i samme situasjon ja. Godt det ikke bare er meg.. :)
 
Mellom første og andremann var jeg på jobbintervju, jeg var gravid og valgte å ikke si noe siden jeg var så tidlig på vei. Fikk jobben men mista før jeg starta opp. Så da var jeg veldig glad for at jeg ikke ødela sjansene mine for å få jobben jeg så gjerne ville ha! Alle burde ha forståelse for å ikke si noe om det. Men det er jo faktisk ulovlig å la være å ansette pga graviditet eller sykdom. Men veldig vanskelig å bevise i ettertid da...

Uansett hva du velger, lykke til!!
 
Tenker at det er greit å vente til msn er over de 12 ukene å jeg. Er jo mye som kan skje og dumt å Evt miste en jobbmulighet pga man er gravid.
 
Ville sagt det om se tilbød deg jobben. Er uansett for tidlig å informere arb giver ennå.
 
Det med at jeg fortsatt er så tidlig på vei er jo faktisk en liten tankevekker her ja.
Når hverken venner eller familie har fått vite nyheten - hvorfor skal man da fortelle et fremmed menneske på jobbintervju..?

Hadde ikke tenkt på det på den måten før!
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp