Oi oi, det må ha vært litt av en overraskelse å ha så totalt ulike svangerskap!! Første hørtes ut som en drøm!Får håpe du ikke får førstegangsversjonen av meg som kollega da. I oktober sist hadde jeg akkurat slutta å sykle til og fra jobb 2-3 ganger i uka (5mil per dag). Jeg kunne fremdeles løpe ei mil i lunsjen, jobba fulle dager og gjerne overtid. I desember var mannen og jeg på nasjonalparkferie i California og da gikk jeg lett 2-3mil om dagen. Med sekk. I kuppert terreng.
Og før du blir alt for irritert nå, så må jeg bare si: å være gravid for andre gang er en heeelt annen opplevelse for meg. Jeg har ikke løpt siden uke 3, jeg tok ut ferie fra uke 8-13 etter å ha spydd meg gjennom uke 7. Nå, i uke 16, er formen bedre, men jeg sliter fremdeles skikkelig med fulle arbeidsdager (har nå fått til en avtale med arbeidsgiver hvor jeg får reise TIL jobb I arbeidstid). Prøver meg på yoga én gang i uka og er utslitt i to dager etterpå.
Poenget mitt er at svangerskap er så forskjellige at det er meningsløst å sammenlikne seg med andre (det går jo tydeligvis ikke an å sammenlikne seg med seg selv engang). Så prøv å ta hensyn til din egen form og der du faktisk er nå, ikke der du føler at du burde være.
Jeg har vært dårlig i alle, bare hakket verre for hver gang
Det skjer ukentlig at jeg gjør eller forplikter meg til et eller annet, for erfaring tilsier at det burde gå bra, også merker jeg først etterpå at det var skikkelig skikkelig dumt. Unner jo alle å ha et sånt svangerskap som jeg hadde sist, men tenker at sånne som meg «ødelegger» litt for andre. Man velger jo ikke hvilken form man skal få, og det er ikke bare å «ta seg sammen». Sånn sett er jeg glad for at jeg har fått en annen erfaring denne gangen, det har gitt meg større respekt og forståelse for andre gravide. All ære til deg som har gått igjennom flere tøffe svangerskap. Jeg har sagt mer enn én gang siste månedene at «dette er siste» 
