Jobbe hjemmefra når far tar over permisjonen?

[Mammali]

Hei, alle!

om et par uker skal pappaen her trå til og ta over permisjonen, baby er da 8 mnd. Jeg står arbeidsledig, og har tenkt å bruke tida mens jeg søker jobber på å sitte og skrive. Nå i koronaen er det færre muligheter for, og mindre fristende, å dra ut og skrive/jobbe på bibliotek, universitetsbibliotek, lesesaler ol, så jeg tenker på å skrive hjemme, har et eget arbeidsrom i huset.

Men hvordan funker det når pappa og baby er hjemme? Jeg vil jo at de skal være sammen «alene», og prøve å gjøre meg så usynlig som mulig. Snike meg på badet usett, spise lunsj når de er ute og triller osv. Men vil baby lukte meg og mjølka mi, og bli urolig? Han er veldig glad i pupp sjøl om han nå spiser fire måltider med annen mat om dagen. Er det noen som har erfaring med dette, å jobbe hjemmefra samtidig som pappaen og babyen er hjemme i perm? Takknemlig for innspill!

 

[Bamsemums- 19’+21’+23’]

Jeg jobbet hjemme fra 14. april til midten av august (vi hadde sommerferie inni der et sted også) og far var hjemme i permisjon. Det var ikke enkelt. Prøvde som du sier å snike meg på badet om morgenen og jeg hadde eget kontor, men mini skjønte til slutt hvor jeg satt og ville bare inn til meg. Det ble slitsomt for alle parter. Jeg prøvde å sette meg andre steder, men med covid på det verste i Oslo så var ikke det så greit heller. Vi fant ut av det etterhvert og far prøvde å være mye på farta, men var mye som var stengt på den tiden så ikke så enkelt for han heller. Ble en del frustrasjon, men det gikk jo på et vis. Skulle vi gjort det igjen ville jeg/vi nok planlagt dagene bedre, men jeg hadde ikke så lyst å blande meg i hva far gjorde. Ville at de skulle finne ut av ting selv Masse lykke til! Håper dere har mer suksess en vi hadde

 

[XuperB]

Her har det gått veldig bra, jeg sitter i en annen etasje og han maser ikke om å ville til meg. Om jeg har vært innom stua/kjøkkenet så kan han gråte litt når jeg går. Men det skjer og om pappaen går også, i like tilfeller.

 

[Veivalsa]

Jeg skrev bachelor oppgave da far tok over. Noen dager var jeg hjemmefra, men der fungerte fint å være hjemme. Hadde på meg støydempende headsett og lot det være opp til far å kontakte meg, altså jeg gikk ikke inn til dem hver gang babyen gråt. Da hadde jo far ikke fått finne ut av ting på egenhånd.
Amme som vanlig kan du jo likevel bare gjøre da, det er jo fint at babyen får den muligheten når den er så liten enda
Når du skal gå for å jobbe, ville jeg sagt ha det til babyen som hvis du skulle ha dratt på jobb.
Jeg har forresten for mange år siden også vært dagmamma for en baby fom 8 mnd hvor moren var i samme hus og jobbet. Det gikk helt fint det også, og der var jo barnet mindre vandt til meg enn til en pappa.

 

[Mammali]

Jeg jobbet hjemme fra 14. april til midten av august (vi hadde sommerferie inni der et sted også) og far var hjemme i permisjon. Det var ikke enkelt. Prøvde som du sier å snike meg på badet om morgenen og jeg hadde eget kontor, men mini skjønte til slutt hvor jeg satt og ville bare inn til meg. Det ble slitsomt for alle parter. Jeg prøvde å sette meg andre steder, men med covid på det verste i Oslo så var ikke det så greit heller. Vi fant ut av det etterhvert og far prøvde å være mye på farta, men var mye som var stengt på den tiden så ikke så enkelt for han heller. Ble en del frustrasjon, men det gikk jo på et vis. Skulle vi gjort det igjen ville jeg/vi nok planlagt dagene bedre, men jeg hadde ikke så lyst å blande meg i hva far gjorde. Ville at de skulle finne ut av ting selv Masse lykke til! Håper dere har mer suksess en vi hadde

Det er vel dette jeg frykter; at han skal merke at jeg er der og at det blir vanskelig. Nå er arbeidsrommet mitt oppe i 2., og stue og kjøkken nede, så det gjør kanskje ting enklere, men jeg kjenner jeg er spent likevel. Tror jeg må ha noen «utedager» og sitte på kafé eller biblioteket eller lignende, og noen hjemmedager, og teste ut litt forskjellig ...

 

[Mammali]

Jeg skrev bachelor oppgave da far tok over. Noen dager var jeg hjemmefra, men der fungerte fint å være hjemme. Hadde på meg støydempende headsett og lot det være opp til far å kontakte meg, altså jeg gikk ikke inn til dem hver gang babyen gråt. Da hadde jo far ikke fått finne ut av ting på egenhånd.
Amme som vanlig kan du jo likevel bare gjøre da, det er jo fint at babyen får den muligheten når den er så liten enda
Når du skal gå for å jobbe, ville jeg sagt ha det til babyen som hvis du skulle ha dratt på jobb.
Jeg har forresten for mange år siden også vært dagmamma for en baby fom 8 mnd hvor moren var i samme hus og jobbet. Det gikk helt fint det også, og der var jo barnet mindre vandt til meg enn til en pappa.

Det er det jeg er så usikker på, om jeg skal amme midt på dagen eller heller la være; jeg tenker liksom at det blir mer opprivende og forvirrende for ham å se meg midt på dagen og så si hadet enda en gang? Slik tenker man i hvert fall ift barnehagestart. Men ja, muligheten er der. Jeg skal se hvordan det går, men i utgangspunktet tenker jeg nok å gi pappa «hele» alenedager (typ 0900-1530).

 

[Veivalsa]

Det er det jeg er så usikker på, om jeg skal amme midt på dagen eller heller la være; jeg tenker liksom at det blir mer opprivende og forvirrende for ham å se meg midt på dagen og så si hadet enda en gang? Slik tenker man i hvert fall ift barnehagestart. Men ja, muligheten er der. Jeg skal se hvordan det går, men i utgangspunktet tenker jeg nok å gi pappa «hele» alenedager (typ 0900-1530).

Jeg tenker at han bare er liten baby, og at gjensyn med brystet og deg er en god trygghetsgreie i løpet av dagen jeg. I starten gråter han kanskje når du går, men han vil nok også bli mer vandt til at du går og også kommer tilbake uten at det går altfor mange timer mellom. Men jeg tenker du kan kjenne på hva som er rett, finnes jo ingen fasit heller. Den babyen jeg var dagmamma for, så forelderen litt midt på dagen og det gikk egentlig veldig fint. Da jeg var hele dager borte var sønnen min blitt 12 mnd, så de dagene jeg studerte før det fikk han pupp før lur sånn som vi pleide, men så tok pappa over og fikk han til å sove. Så det eneste jeg gjorde sånn sett var bare å amme.

 

[Miss_30]

Jeg har hatt en del fri sammen med samboer da han var i pappaperm og jeg jobbet deltid. Syntes det var koselig å gjøre ting sammen jeg da, men passet på at jeg ikke «tok» over permisjonen. En sitter vel ikke å skriver søknader 7-8 timer hver dag man-fre uansett?

 

[Stolt mamma]

Har hatt både frivillig og ufrivillig hjemmekontor denne permisjonstiden. Først ufrivillig når Norge stengte ned, deretter frivillig. Dvs jeg begynte etterhvert kun å jobbe kveldstid. Har gradert permisjon så jobber bare noen dager i uka. Fant ut at hjemmekontor ble bare stress for alle. Det å ikke kunne vise meg for mann og barn i arbeidstiden fungerte ikke her. Vi brukte da å ha felles lunsj og la inn litt felles leketid. Det fungerte fint ift babyen. Var mer vi voksne som kjente at det var bedre om jeg var hjemme på dagtid og vi kunne finne på noe sammen og jeg heller jobbe kveld. Nå begynte jeg å jobbe tidlig så far har vært gradert hjemme lenge og sånn sett har han hatt en nær og god relasjon til babyen fra tidlig av, og babyen har vært vandt til at jeg ikke har vært der hele tiden, så far har ikke hatt samme behovet for egen permisjonstid.

 

[Mammali]

Jeg har hatt en del fri sammen med samboer da han var i pappaperm og jeg jobbet deltid. Syntes det var koselig å gjøre ting sammen jeg da, men passet på at jeg ikke «tok» over permisjonen. En sitter vel ikke å skriver søknader 7-8 timer hver dag man-fre uansett?

Jeg skal jobbe med andre skriveprosjekter, så optimalt sett blir det noen gode timer jobbing hver dag i uka

 

[Marvelina]

Jeg gjør det samme. Jobber freelance og har noen søknader gående, og noen intervjuer som ofte er digitalt om dagen. Hun er 10 mnd og synes det er stas hvis jeg er i nærheten. Har henne litt på fanget mens jeg skriver i blant, men jeg sitter helst i et annet rom. Hun har vært veldig mye med far også, siden begge har vært hjemme i år (han jobbet hjemme pga corona), og han har hatt perm siden i sommer. Så hun prøver ikke å oppsøke meg hele tiden. Ammer bare morgen og kveld. Ser hun meg vil hun bort da. Jeg har jobbet litt på en kafé i nærheten, og skal jobbe litt hos en venninne . Dette ble rotete. Jeg er sliten i hodet, begynte med jobbing denne uken, hehe.

 

[Maddieh]

Her har vi begge vært hjemme på fulltid siden frøkna ble født. Vi er begge ufør. Mannen fikk umiddelbar bedre forhold til hu enn meg, pga at jeg var sengeliggende på sykehuset i 10-11 dager og måtte hasteopereres. Her har vi rett og slett sørget for at hu får alenetid med begge fra starten av. Men hu har fortsatt en tendens til å velge meg om hu kan, så jeg går ut eller de går ut sammen så jeg får hvile f eks. Håper det går bra for dere!