Jobb

smurfen84

smurfen84

Andre møte med forumet
Hvordan er det med dere jenter og jobb?

Jobber selv 80% i skole/sfo ( +100% student ). Studietiden har ikke begynt enda så det slipper jeg nå, men jeg jobber de 80%. Kjenner det kan bli veldig tungt og slitsomt selv om jeg ellers har et fint svangerskap.
Er veldig sliten og trøtt når jeg kommer hjem fra jobb og har masse kynnere.
Vet ikke om jeg skal gå ned i stilling ved å sykemelde meg litt eller om jeg skal "holde" ut de 2 siste mnd som er igjen før permisjon. trenger råd, hvordan går det med dere som er i jobb og hvilken jobb det er?

 
Jeg har 80 % fast stilling på dagsenter for psyk.utv.hemma og autister men har kortere dager så jeg har 20% svangerskapspenger så jeg unngår de mest utagerende og sånn at kroppen skal holde.
Merker at det begynner å bli tungt! men har rellativt rolige dager og har fått all den tilretteleggingen jeg har bedt om.
Sliter litt med bekken og søvnproblemer men vi får se hvor lenge det holder, målet er å gå til permisjonen begynner men vi får se :) Er ikke helt klar for å gå hjemme enda, også tenker jeg at jobben gjør også at jeg holder kroppen mer i gang enn hvis jeg gikk hjemme:)
 
syntes ikke man skal presse seg for mye, reduser heller å se om det hjelper evt be om tilrettelegging.
Ingen som takker deg etterpå uansett ;)
 
Ja det er sant :) med over 100 barn i sfo nå, hele dager, kan jeg si at det går i ett hos oss og ingen rolige dager, hehe.. jeg elsker jobben min, men sant som du sier så må man ikke slite seg ut for noe man ikke får igjen for.
 
jeg har fått bedskjed av legene på jobben om å sykmelde meg 100% siden jeg har så mye vondt i beinet og masse kynnere. men jeg klarer ikke å sitte hjemme føler meg unyttig og utenfor samfunnet. 
har bare to dager igjen så må jeg være hjemme. Fast legen har gitt meg i dag og fredag på jobb resten har han tvangssykmeldt meg siden jeg er så utslitt.. 
jeg jobber på legekontor med masse stress og løping rundt. 

så ikke bra å presse seg for mye du bær kjenne på kroppen det du tror er best. Er jo bare for noen måneder. 
 
Ja det er litt sånn jeg og er, klarer liksom ikke sitte hjemme når jeg vet at jeg skulle vert på jobb. Men helsa og graviditeten må liksom komme først, er ikke så lenge til neste legetime så da får jeg snakke med henne om å eventuelt gå ned i stilling og bare være bittelitt på jobb så jeg føler jeg er der for de litt. (spesielt ungene). :) Irreterende kynnere!
 
Jeg har 100% stilling i typisk kontorjobb. Har vært 20% sykmeldt i en månedstid, bruker det til å ta en "sovedag" midt i uka. Har masse kynnere, men det største problemer er at jeg er så inni h@£€@£ trøtt.. Kviler en times tid etter jobb, legger meg før kl 22 hver dag men er like fordømt trøtt uansett. Merket at jeg begynte å glemme ting på jobb, var utrygg sjåfør på vei hjem og slikt - da er det på tide å kaste inn håndkleet! Vurderer å be om 40% sykemelding nå når jeg skal til legen neste uke; slik at jeg fortsatt kan ha en "sovedag" og ellers muligheten til å "bruke lang tid" på arbeidsoppgavene eller ta litt kortere dagere hist og her..
 
Jeg er lærer, så er kjempeheldig med to måneder ferie nå på slutten. Skal tilbake i 100% jobb om en uke, og skal da jobbe fire uker før jeg starter på permisjonen! Regner med at det skal gå fint
 
Du er flink som vil klare det :) Jobber jo selv i skolen/sfo, lange dager med såpass mange barn som vi har ble litt for mye for meg, trodde jeg skulle klare "lett" 2 mnd til, men jeg orker ikke slite meg ut, så jeg tror jeg kommer til å be legen om 50% sykemelding. Da får jeg kortere dager. Du som lærer får iallefall sette deg ned etter endt skoledag, mens jeg som jobber i sfo i tillegg må rett i sfo ette skoledagen er over. Studerer til lærer selv, begynner på 4 året nå og gleder meg stort til lange ferier og kortere dager etter permisjonen :)
 
Jeg er vel ikke akkurat så veldig flink, men heldig som er i kjempegod form! Det er jammen ingen selvfølge.. I tillegg så er de veldig greie på jobben med å legge til rette. Og i og med at jeg bare skal jobbe en måned får jeg verken klasse eller fagansvar, blir bare gående "oppå" som støtte.  Og ja, det er nok mye travlere å gå rett på SFO. I kontortida får vi sitte, og kan også legge meg nedpå om det skulle være nødvendig.

Gled deg til å bli lærer, det er en veldig spennende og givende jobb! 
 
Jeg har kun jobbet 50% det meste av svangerskapet. Jeg jobber på farikk, hvor dagene består av ståing/gåing på hardt underlag og tunge løft. Midt i blinken for gravide, hehe ;)

Jeg håper å holde ut lengst mulig, men har en liten mistanke om at jeg kommer til å ende opp 100% sykemeldt før permisjonen... Tiden vil vise :)

Forresten gøy å høre at dere er så fornøyde med læreryrket - jeg skal begynne utdannelsen min etter permisjonen og gleder meg masse :D
 
Ja gleder meg veldig til det :) samboeren er også lærer, så vi blir en liten lærerfamilie, hehe..
De har lagt til rette for meg og når skolen begynner(er disse hele sfo dagene som er slitsomme/ og sfo etter skoletid). På det trinnet jeg er på, er det 2 kasser, før var jeg i den ene klassen, mens nå når skolen begynner skal jeg bare være til "overs" fordi di har satt inn en annen der jeg var :) Derfor kunne jeg tenke meg å bare jobbe i skolen og sykemelde meg fra sfo for å spare kreftene/energien og håpe at kynnerene avtar, er i ellers fin form jeg og, så sånn sett kan jeg ikke klage så alt for mye.
Men når det er sagt så tenker jeg og på å jobbe mindre for å bruke resten av energien på samboeren og guttungen som jeg har fra før :) Har jo tross alt et liv hjemme og ;)
 
huff ja fabrikk hørtes ikke ut som det rette for en gravid... !
Ja læreryrket/studier er kjempegivende :) gled deg
 
Jeg har foreløpig jobba 100% i barnehage, men nå begynner kroppen å si at nok er nok. Den har forsåvidt sagt ifra allerede fra uke 8, da bekkenet begynte å tulle, men har gått til behandling, så det har gått greit. I går derimot valgte kroppen å si ifra på en litt annen måte. Var på jobben i 1-1 1/2 time. Så bestemte kroppen min seg for å kaste opp. Dro hjem og sov resten av dagen. Var redd det var omgangssyken, så sa at jeg ikke kom i dag heller, men er mye bedre i dag, så var nok kroppen som prøvde å si ifra..
Vi damer bør bli flinkere til å høre på kroppen, og mindre på samvittigheten overfor jobben...
 

griseknoen skrev:
Jeg har foreløpig jobba 100% i barnehage, men nå begynner kroppen å si at nok er nok. Den har forsåvidt sagt ifra allerede fra uke 8, da bekkenet begynte å tulle, men har gått til behandling, så det har gått greit. I går derimot valgte kroppen å si ifra på en litt annen måte. Var på jobben i 1-1 1/2 time. Så bestemte kroppen min seg for å kaste opp. Dro hjem og sov resten av dagen. Var redd det var omgangssyken, så sa at jeg ikke kom i dag heller, men er mye bedre i dag, så var nok kroppen som prøvde å si ifra..
Vi damer bør bli flinkere til å høre på kroppen, og mindre på samvittigheten overfor jobben...

Da er det kanskje greit å begynne å høre etter på kroppen og trappe ned ja :)

Det virker som det er eten eller; man har de som benytter seg av første og beste mulighet til å sykemelde seg - og så har man de som strekker seg til det ytterste for å få være mest mulig i jobb lengst mulig.

Det er som du sier; man må høre på kroppen - enten det gjelder å jobbe litt mer, eller litt mindre :)

Det her er forresten ikke myntet på noen her på tråden, bare for å ha det på det tørre  ;-)
 

Ruska skrev:

griseknoen skrev:
Jeg har foreløpig jobba 100% i barnehage, men nå begynner kroppen å si at nok er nok. Den har forsåvidt sagt ifra allerede fra uke 8, da bekkenet begynte å tulle, men har gått til behandling, så det har gått greit. I går derimot valgte kroppen å si ifra på en litt annen måte. Var på jobben i 1-1 1/2 time. Så bestemte kroppen min seg for å kaste opp. Dro hjem og sov resten av dagen. Var redd det var omgangssyken, så sa at jeg ikke kom i dag heller, men er mye bedre i dag, så var nok kroppen som prøvde å si ifra..
Vi damer bør bli flinkere til å høre på kroppen, og mindre på samvittigheten overfor jobben...

Da er det kanskje greit å begynne å høre etter på kroppen og trappe ned ja :)

Det virker som det er eten eller; man har de som benytter seg av første og beste mulighet til å sykemelde seg - og så har man de som strekker seg til det ytterste for å få være mest mulig i jobb lengst mulig.

Det er som du sier; man må høre på kroppen - enten det gjelder å jobbe litt mer, eller litt mindre :)

Det her er forresten ikke myntet på noen her på tråden, bare for å ha det på det tørre  ;-)
På ett eller annet tidspunkt er det nok lurt å begynne å høre på kroppen ja. Nå er det en relativt rolig uke neste uke, med 2 planleggingsdager, og en dag som jeg avspasserer. Så skal jeg til legen uka etter, så da blir det nok hvertfall 50% sykemelding. Hater å være sykemeldt, men må nok innse at tiden er inne for å trappe ned.

Det er nok stor forskjell på folk ja, men sånn er det jo enten man er gravid eller ikke også ;-)

Heldigvis fins den løsningen med at gravide kan fritas for 16-dagersregelen for arbeidsgivernes betaling av sykepenger. Dette letter samvittigheten min litt ihvertfall :-P
 

griseknoen skrev:

Ruska skrev:

griseknoen skrev:
Jeg har foreløpig jobba 100% i barnehage, men nå begynner kroppen å si at nok er nok. Den har forsåvidt sagt ifra allerede fra uke 8, da bekkenet begynte å tulle, men har gått til behandling, så det har gått greit. I går derimot valgte kroppen å si ifra på en litt annen måte. Var på jobben i 1-1 1/2 time. Så bestemte kroppen min seg for å kaste opp. Dro hjem og sov resten av dagen. Var redd det var omgangssyken, så sa at jeg ikke kom i dag heller, men er mye bedre i dag, så var nok kroppen som prøvde å si ifra..
Vi damer bør bli flinkere til å høre på kroppen, og mindre på samvittigheten overfor jobben...

Da er det kanskje greit å begynne å høre etter på kroppen og trappe ned ja :)

Det virker som det er eten eller; man har de som benytter seg av første og beste mulighet til å sykemelde seg - og så har man de som strekker seg til det ytterste for å få være mest mulig i jobb lengst mulig.

Det er som du sier; man må høre på kroppen - enten det gjelder å jobbe litt mer, eller litt mindre :)

Det her er forresten ikke myntet på noen her på tråden, bare for å ha det på det tørre  ;-)
På ett eller annet tidspunkt er det nok lurt å begynne å høre på kroppen ja. Nå er det en relativt rolig uke neste uke, med 2 planleggingsdager, og en dag som jeg avspasserer. Så skal jeg til legen uka etter, så da blir det nok hvertfall 50% sykemelding. Hater å være sykemeldt, men må nok innse at tiden er inne for å trappe ned.

Det er nok stor forskjell på folk ja, men sånn er det jo enten man er gravid eller ikke også ;-)

Heldigvis fins den løsningen med at gravide kan fritas for 16-dagersregelen for arbeidsgivernes betaling av sykepenger. Dette letter samvittigheten min litt ihvertfall :-P
Det visste jeg faktisk ikke :P Men veldig greit det da, i og med at det kan bli litt fram og tilbake med de rugende, hehe :)
 
Jeg har 80% stilling på et stort legesenter. Der går det i 100 hele dagen og liten mulighet til tilrettelegging..
Jeg har kanskje vært litt dum og truga meg litt for mye(i følge familie og venner), men får så dårlig samvittighet når jeg er borte.
Vært 25% sykmeldt siste 2 mnd nå, det har fungert ganske så greit mtp 3 uker ferie innimellom.

Men nå kjenner jeg at bekkenet begynner å krangle og ofte vondt/stikkininger nederst i magen, blitt veldig trøtt igjen også.
Håper jeg kan "truge" meg litt til, men tviler på at jeg holder ut til 20.sep da permisjonen starter..

Godt å høre at det ikke bare er meg som får dårlig samvittighet, men vi MÅ prøve å tenke på oss selv. Som sagt: Ingen som takker oss og setter pris på at vi presser oss når alt kommer til alt...
 

Ruska skrev:

griseknoen skrev:

Ruska skrev:

griseknoen skrev:
Jeg har foreløpig jobba 100% i barnehage, men nå begynner kroppen å si at nok er nok. Den har forsåvidt sagt ifra allerede fra uke 8, da bekkenet begynte å tulle, men har gått til behandling, så det har gått greit. I går derimot valgte kroppen å si ifra på en litt annen måte. Var på jobben i 1-1 1/2 time. Så bestemte kroppen min seg for å kaste opp. Dro hjem og sov resten av dagen. Var redd det var omgangssyken, så sa at jeg ikke kom i dag heller, men er mye bedre i dag, så var nok kroppen som prøvde å si ifra..
Vi damer bør bli flinkere til å høre på kroppen, og mindre på samvittigheten overfor jobben...

Da er det kanskje greit å begynne å høre etter på kroppen og trappe ned ja :)

Det virker som det er eten eller; man har de som benytter seg av første og beste mulighet til å sykemelde seg - og så har man de som strekker seg til det ytterste for å få være mest mulig i jobb lengst mulig.

Det er som du sier; man må høre på kroppen - enten det gjelder å jobbe litt mer, eller litt mindre :)

Det her er forresten ikke myntet på noen her på tråden, bare for å ha det på det tørre  ;-)
På ett eller annet tidspunkt er det nok lurt å begynne å høre på kroppen ja. Nå er det en relativt rolig uke neste uke, med 2 planleggingsdager, og en dag som jeg avspasserer. Så skal jeg til legen uka etter, så da blir det nok hvertfall 50% sykemelding. Hater å være sykemeldt, men må nok innse at tiden er inne for å trappe ned.

Det er nok stor forskjell på folk ja, men sånn er det jo enten man er gravid eller ikke også ;-)

Heldigvis fins den løsningen med at gravide kan fritas for 16-dagersregelen for arbeidsgivernes betaling av sykepenger. Dette letter samvittigheten min litt ihvertfall :-P
Det visste jeg faktisk ikke :P Men veldig greit det da, i og med at det kan bli litt fram og tilbake med de rugende, hehe :)
Men man må søke om det da. Det skjer ikke automatisk. Tror neppe jeg hadde vært borte de dagene jeg har vært borte, om det ikke var for den løsningen :P

Sis_90: Er nok ikke bare deg som får dårlig samvittighet nei, men når man tenker over det; hva får vi egentlig igjen for det? Er ingen som takker oss for å true oss til å holde ut lenger ;)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp