Med første:
De første ukene (fra uke 4 tom uke 8) var jeg ekstremt trøtt. Men klarte akkurat en arbeidsdag. Sov så lenge jeg kunne før jeg måtte fra på jobb IG da jeg kom hjem fra jobb gikk jeg rett å la meg (uansett hvilken vakt jeg hadde). Så stod jeg opp i 19/20-tiden og spiste ei brødskive og gikk å la meg igjen og sov til neste dag. Jeg gjorde altså ingenting annet enn å jobbe. Men timene på jobb gikk fint. Og jeg hadde jo ingen barn fra før så gikk greit det. Husarbeid gjorde jeg i helgen.
Så var jeg sykemeldt fra uke 8 tom uke 12 pga kvalme døgnet rundt.
Så jobbet jeg fullt tom uke 30. Gikk helt fint. Men var tungpustet, det var slitsomt.
Deretter hadde jeg noe som den gang het aktiv sykemelding. Det ble satt inn vikar for meg 100% og så gikk jeg oppå. Da kunne jeg jobbe hvor mye/lite jeg ville, til hvilke tider jeg ville og velge arbeidsoppgaver selv.
Jeg jobbet som regel fra ca 9:30-14. Jeg var kvalm etter frokost, så gikk alltid å la meg etter frokost før kvalmen kom og sov en times tid og så dro jeg når jeg våknet. Jeg satt mye i ro med aktiviteter med barna. Praktiske ting som bleieskift, legging, påkledning, rydding osv slapp jeg. Gjorde uansett litt da, men kunne ta det i mitt tempo. Barna klatret opp i vogn og opp på stellebord osv. Klarte å løfte og alt, så var sterk i kroppen. Men ble fort sliten. Viste seg etterpå at jeg hadde svangerskapsforgiftning og gikk i kramper den første dagen i permisjonen (mens jeg var innlagt på sykehus heldigvis). Jeg jobbet tom uke 36, så ble jeg lagt inn.
Med yngste:
Sykemeldt hele svangerskapet fra uke 4. Da kom kvalmen og varte til 2 mnd før termin. Bekkenløsning fra uke 24 og de siste månedene veldig ille. Hadde også risikosvangerskap pga forrige svangerskap, derfor hadde jeg blitt 100% sykemeldt andre halvdel av svangerskapet uansett. Men var ikke syk denne gangen da.
