Jentekjæreste!

M

Mammatil2gutar

Blir kjent med forumet
Hvilke tanker gjør du deg om en jente med barn, og jentekjæreste? :)


Har seg sånn at jeg har fått jentekjæreste, og nå forlovede! :)
Barna reagerer ikke på det, men tenker at det nok kommer spørsmål med tiden og kanskje spesielt når eldstemann starter på skolen til høsten! :)
Kanskje spesielt klassekamerater o.l som spørr hvorfor mamman hans er sammen med en jente osv.
Er igrunn litt bekymret for om dette er noe han kommer til å bli mobbet for, folk har jo en del fordommer.
 
Det er ikke noe jeg tenker over en gang, helt normalt for meg.

For meg så spiller det ingen rolle hvilket kjønn ens kjæreste er, det er mennesket man elsker. Å reagere på det er like dumt som å reagere på et kjærestepar med forskjellig hudfarge f.eks. Latterlig å bry seg negativt om andre menneskers lykke og kjærlighet.

Angående mobbing på skolen, tror jeg det er viktig at barna dine vet og er trygge på at det er faktisk greit, og fint det også. At de ikke er i tvil om det at mamma har en jentekjæreste kanskje egentlig er noe galt, at det ikke burde være sånn. Hvis de selv er usikre på det, vil de ta seg lettere nær av mobbingen. Hvis de er trygge og sikre på at deres familie er likeverdig og like akseptabelt som andre typer familier, selv om det kanskje er litt mindre vanlig, vil det være lettere for dem å både fortelle de andre barna at forsøket deres på å mobbe ikke har noe for seg, og også lettere å ikke bli såret over dumme ting andre barn sier. Da vet de at det de får slengt etter seg er tøys og ingenting å bry seg om.

 
Jeg tenker som så at det i dagens samfunn bare blir mer og mer normalt at par består av samme kjønn :o) Å har selv absolutt ingen problemer i forhold til det!!
Vet selvfølgelig at flere mennesker rundt omkring sitter med fordommer, men det er deres problem ikke ditt!!

Det eneste jeg tror jeg ville vært bevisst på i forhold til oppstart i skole for ditt barn er å snakke om dette på forhånd.. Gjerne forklare at mamma har jentekjæreste i stedenfor guttekjæreste fordi det er henne du er glad i og ønsker å ha i livet ditt.. Da har hvertfall ditt barn en god og trygg forklaring fra deg før han får høre noe fra andre kanter!! Tror det verste man kan gjøre er å ikke snakke om at det er annderledes!! :o) Og være bevisst på at du ønsker at dine barn skal kunne komme til deg med dette hvis det ender opp med kommentarer fra andre!!

Jeg jobber i skole, hos oss hadde vi en gutt som hadde to mammaer, de var ikke lenger sammen, så han reiste på besøk til en anne by for å besøke mamma2. Jeg har aldri opplevd at han har fått noen problemer i forhold til at han hadde 2 mammaer :o)

Off dette ble en lang avhandling :o) Kanskje fordi jeg har bekjente som er gift (jenter) å kjenner at vi selv står ansvarlig for de valg vi tar i livet, å at det ikke skal være andre som tar valgene for oss pga fordommer ol.... :o)
 

Miriel skrev:
Det er ikke noe jeg tenker over en gang, helt normalt for meg.

For meg så spiller det ingen rolle hvilket kjønn ens kjæreste er, det er mennesket man elsker. Å reagere på det er like dumt som å reagere på et kjærestepar med forskjellig hudfarge f.eks. Latterlig å bry seg negativt om andre menneskers lykke og kjærlighet.

Angående mobbing på skolen, tror jeg det er viktig at barna dine vet og er trygge på at det er faktisk greit, og fint det også. At de ikke er i tvil om det at mamma har en jentekjæreste kanskje egentlig er noe galt, at det ikke burde være sånn. Hvis de selv er usikre på det, vil de ta seg lettere nær av mobbingen. Hvis de er trygge og sikre på at deres familie er likeverdig og like akseptabelt som andre typer familier, selv om det kanskje er litt mindre vanlig, vil det være lettere for dem å både fortelle de andre barna at forsøket deres på å mobbe ikke har noe for seg, og også lettere å ikke bli såret over dumme ting andre barn sier. Da vet de at det de får slengt etter seg er tøys og ingenting å bry seg om.


for meg spiller det heller ingen rolle, det ene er like normalt som det andre :)
Men, desverre så tenker ikke alle sånn, så jeg har fått noen kommentarer på det.. spesielt siden dette er min første jentekjæreste.. 

Har vert åpen med eldstemann helt fra starten, og han ser ikke på det som unormalt foreløbig :) Vi oppfører oss akkurat som andre kjærester, selv foran barna, og ser ingen grunn til å legge skjul på at vi er kjærester på noen måte. gir på ingen måte uttrykk for at det vi har sammen er unormalt på noen måte :)
Men, når spørsmålene kommer, noe de garantert gjør, så blir det å fortelle at noen liker det motsatte kjønn, noen liker samme kjønn og noen liker begge kjønn og understreke at det ene ikke er noe mindre normalt enn det andre og at alt er like greit.
Fortelle om at det viktigste er at man er glad i den andre og at man har det bra sammen :)
Har også tro på, som du skriver, at så lenge barna vet at det ikke er unormalt, så biter ikke kommentarer fra andre så lett på :)
 

BabyHaga skrev:
Jeg tenker som så at det i dagens samfunn bare blir mer og mer normalt at par består av samme kjønn :o) Å har selv absolutt ingen problemer i forhold til det!!
Vet selvfølgelig at flere mennesker rundt omkring sitter med fordommer, men det er deres problem ikke ditt!!

Det eneste jeg tror jeg ville vært bevisst på i forhold til oppstart i skole for ditt barn er å snakke om dette på forhånd.. Gjerne forklare at mamma har jentekjæreste i stedenfor guttekjæreste fordi det er henne du er glad i og ønsker å ha i livet ditt.. Da har hvertfall ditt barn en god og trygg forklaring fra deg før han får høre noe fra andre kanter!! Tror det verste man kan gjøre er å ikke snakke om at det er annderledes!! :o) Og være bevisst på at du ønsker at dine barn skal kunne komme til deg med dette hvis det ender opp med kommentarer fra andre!!

Jeg jobber i skole, hos oss hadde vi en gutt som hadde to mammaer, de var ikke lenger sammen, så han reiste på besøk til en anne by for å besøke mamma2. Jeg har aldri opplevd at han har fått noen problemer i forhold til at han hadde 2 mammaer :o)

Off dette ble en lang avhandling :o) Kanskje fordi jeg har bekjente som er gift (jenter) å kjenner at vi selv står ansvarlig for de valg vi tar i livet, å at det ikke skal være andre som tar valgene for oss pga fordommer ol.... :o)
Akkurat hva andre måtte mene bryr jeg meg ikke så mye om :)
er bare den delen som kan gå utover barna som bekymrer meg :)

Kommer til å ta meg en prat med han om det ja, og forklaringen blir nok noe ala den du kom med her :)
Vil han skal vite at det er like normalt sånn vi har det som noe annet :) vil også at han skal lære seg og respektere andre for det de er, og ikke ha fordommer! :)

Takk for at du delte din erfaring! :)
 
Gratulerer med forlovelse :) 

Min første tanke når jeg hører om foreldre av samme kjønn er "fysj, at det går an", men det er helt feil av meg å tenke og føle slik. Jeg er ikke akkurat vokst opp med at homofili var sosialt akseptabelt, og jeg skulle ønske intenst at jeg heller kunne vokst opp med at sånne ting var naturlig, og ingenting å skamme seg over. Nå sitter "dette er ikke sosialt akseptabelt" dypt i meg, men jeg prøver desperat å si til meg selv "det er helt i orden, det er naturlig". For jeg har ikke noe imot det, det ER naturlig, og slik er det bare! Jeg vil ikke ha den innerste motviljen mot slike ting, og eneste grunnen til at den er der, er hva jeg er vokst opp med, miljøet osv. 

Jeg skal absolutt lære mine barn at homofili er en naturlig ting, akkurat som heterofili. Jeg skal ikke være med på å lære dem at slike ting er "sosialt uakseptabelt". 

Forstår hvorfor du bekymrer deg for mobbing, og jeg er usikker på hva dagens barn lærer om slike ting (jeg er gravid med første, så har ingen erfaring), men om det blir mobbing, er jo helt sikkert dette mulig å ta opp med lærer/foreldre. Jeg synes ingen barn skal måtte voksne opp i dagens samfunn og så tro at homofili er "sosialt uakseptabelt". Det er jo så vanlig! Flere og flere går ut offentlig, de får barn sammen, og er som alle andre familier. 
Kanskje du kan lære barnet ditt å svare hvis kamerater spør hvorfor du har jentekjæreste, sånn at ikke spørsmålet kommer uventet. Sånn kan han kanskje også forstå bedre hvorfor du har en jentekjæreste, og derfor svare bedre, og dermed kanskje unngå eventuell mobbing eller ubehagelige spørsmål :) 

Lykke til, til både deg og barna dine! :)
 
Ikke noen spesielle tanker.. Har et vennepar som er gifte (jenter) Å jeg ser på dem akkurat som folk ser på meg å typen som kjærester.. Tror ikke du skal ta det så forferdelig tungt :) Kan hende det faktisk kan snu seg å være omvendt at alle gutta i klassen synes dette er fasinerede å kult ;) Du vet aldri nå i dagen samfunn :)
Å viss unger før starter mobbing så kan det komme av helt annen grunn å da finner de uansett alltid noe å mobbe for.. Så det skal ikke være noe lett uansett da :/ Da har de liksom bestemt seg for å mobbe den personen, om han har 2 mammaer eller enn av hver..
 
Jeg syns det er flott at folk tør å være seg selv, og håper andre foreldre kan være gode rollemodeller for sine barn og ikke oppføre seg som om det var noe unaturlig med å ha kjæreste av samme kjønn. 
 

-.- skrev:
Ikke noen spesielle tanker.. Har et vennepar som er gifte (jenter) Å jeg ser på dem akkurat som folk ser på meg å typen som kjærester.. Tror ikke du skal ta det så forferdelig tungt :) Kan hende det faktisk kan snu seg å være omvendt at alle gutta i klassen synes dette er fasinerede å kult ;) Du vet aldri nå i dagen samfunn :)
Å viss unger før starter mobbing så kan det komme av helt annen grunn å da finner de uansett alltid noe å mobbe for.. Så det skal ikke være noe lett uansett da :/ Da har de liksom bestemt seg for å mobbe den personen, om han har 2 mammaer eller enn av hver..

Stemmer nok bra det. Jeg ble mobbet hele mellomtrinnet, hele den perioden jeg bodde på et visst sted og gikk på den skolen. Det begynte fordi jeg hadde skeive tenner, men ettersom jeg fikk regulering og det problemet ble fjernet, gikk det over til å handle om hvor fattige vi var. 
 

toneany skrev:

-.- skrev:
Ikke noen spesielle tanker.. Har et vennepar som er gifte (jenter) Å jeg ser på dem akkurat som folk ser på meg å typen som kjærester.. Tror ikke du skal ta det så forferdelig tungt :) Kan hende det faktisk kan snu seg å være omvendt at alle gutta i klassen synes dette er fasinerede å kult ;) Du vet aldri nå i dagen samfunn :)
Å viss unger før starter mobbing så kan det komme av helt annen grunn å da finner de uansett alltid noe å mobbe for.. Så det skal ikke være noe lett uansett da :/ Da har de liksom bestemt seg for å mobbe den personen, om han har 2 mammaer eller enn av hver..

Stemmer nok bra det. Jeg ble mobbet hele mellomtrinnet, hele den perioden jeg bodde på et visst sted og gikk på den skolen. Det begynte fordi jeg hadde skeive tenner, men ettersom jeg fikk regulering og det problemet ble fjernet, gikk det over til å handle om hvor fattige vi var. 

Jeg ble mobba hele ungdomskolen.. å 1 år på vgs skole så har fått kjenne det jeg også :/ Men, jeg har alltid vært sterk inni meg å som regel alltid svart tilbake ;) Nettopp for jeg var vant med det rundt meg å trygg på min familie.. :)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp