Jenta mi hadde panikkanfall i natt... :-(

[*Labambie]

Hun våknet av mareritt, hun var helt utrøstelig. Det er jo greit forsåvidt, hun hadde drømt om en løve. 
Hadde endelig klart å roe henne delvis ned, så var hun med meg på kjøkkenet. Så satte oppvaskmaskina igang skylleprogrammet sitt og hun satte i et hyl så jeg trodde hun minst hadde brukket beinet. Hun skreik "løven, løven" og uansett hva jeg sa eller gjorde, var hun utrøstelig. (Altså så trodde hun at oppvaskmaskina var løven)
Tok henne med i senga vår, jeg og mannen la oss tett inntil henne og holdt henne godt. Hun ristet og skalv, og det tok lang tid før vi fikk skikkelig kontakt med henne. Jeg tror hun faktisk sovnet før hun var ferdig med å skjelve, jeg kjente små rykk i kroppen hennes lenge etter hun hadde sovnet. 

Hvordan takler man sånne ting? Jeg synes det var ekstremt ekkelt å se på, og ikke minst det at hun ristet i totalt panikk og at vi ikke nådde igjennom til henne... 

 

[Rebecca85]

Har opplevd at ungene har hatt lignende marerit, bare gråter utrøstelig til de sovner igjen uten at man egentlig får snakket til de og roet de..

Tror vel egentlig at de er såpass trøtte/omtrent sover ennå at det er det som gjør det?
De har ikke huska det dagen etter heller faktisk..heldigvis ikke ofte de har hatt sånne mareritt for det er ikke så lett å vite hva man skal gjøre med en "hysterisk" unge man ikke får kontakt med..

 

[*Labambie]

---

Rebecca85 skrev:

Har opplevd at ungene har hatt lignende marerit, bare gråter utrøstelig til de sovner igjen uten at man egentlig får snakket til de og roet de..

Tror vel egentlig at de er såpass trøtte/omtrent sover ennå at det er det som gjør det?
De har ikke huska det dagen etter heller faktisk..heldigvis ikke ofte de har hatt sånne mareritt for det er ikke så lett å vite hva man skal gjøre med en "hysterisk" unge man ikke får kontakt med..

---

Hun var lysvåken, jeg og mannen er fortsatt litt satt ut. Jeg prøvde snakke med henne igjen i dag tidlig om løven, men hun sa klart at hun ikke ville snakke om det.. 

 

[Oh Dear]

---

Labambie skrev:

---

Rebecca85 skrev:

Har opplevd at ungene har hatt lignende marerit, bare gråter utrøstelig til de sovner igjen uten at man egentlig får snakket til de og roet de..

Tror vel egentlig at de er såpass trøtte/omtrent sover ennå at det er det som gjør det?
De har ikke huska det dagen etter heller faktisk..heldigvis ikke ofte de har hatt sånne mareritt for det er ikke så lett å vite hva man skal gjøre med en "hysterisk" unge man ikke får kontakt med..

---

Hun var lysvåken, jeg og mannen er fortsatt litt satt ut. Jeg prøvde snakke med henne igjen i dag tidlig om løven, men hun sa klart at hun ikke ville snakke om det.. 

---

Frøkna har antakelig nattskrekk, jeg husker en gang vi tok henne opp og prøvde få henne til å roe seg (hysterisk gråting), så ropte hun bare nei, nei, hver gang vi nærmet oss henne. Hun løp på kjøkkenet for å gjemme seg fra oss, mens hun gråt og gråt. 

De kan se veldig våken ut, og likevel enda ikke være våken. Kan jo være noe sånt som skjedde? 

 

[elisabeth1991]

Jeg sliter med panikkanfall selv, og 2 åringen til samboeren har også slike. Våkner helt krakilsk og hyperventilerer.. For meg hjelper det at samboeren min holder rundt meg og sier jeg må puste rolig og puster sammen med meg. Han lille på 2 kan ikke forklare hvorfor det blir slik, men når jeg tar han opp, holder han inntil brystet mitt og visker positive ting og puster rolig med han går det over etter max 10 min :-) samboeren min (faren til gutten) klarer ikke roe han ned, vi har begge konkludert med at det er fordi han er stresset og jeg klarer å beholde roen.. Så jeg vil egentlig prøve å snakke rolig, puste rolig, smeike, stryke og holde rundt til det gir seg :-) kan godt ta litt tid, men det viktigste er å gjøre situasjonen så trygg som mulig for barnet :-D håper det gir seg :-)

 

[Leonora<3]

Dette høres ut som nattskrekk. Google det, så finner du sikkert informasjon om det. Det er helt forferdelig, for barnet virker tilsynelatende våkent, men det lar seg ikke trøste.