MammaNinni
Betatt av forumet
Vil skryte litt av mannen min, jeg. Jeg klager nok litt for ofte over han, så det er på sin plass å skryte litt av og til, også!
Bakgrunn...
Jeg nå er 100% sykemeldt med svangerskapskvalme. Legen har latt meg være hjemme, men bare på bakgrunn av at mamma bor på andre siden av hagen, og kan passe på meg på dagen. Hun er helt nazi - teller glass jeg drikker osv
Men sørger også for at jeg må spise små måltider minst hver 2.time... Jeg skal ikke gjøre noe stresssende, ta livet helt med ro.
Tony jobber borte, så han er kun hjemme i helgene. Og han sa før vi ble gravid at han ikke orket å se meg så dårlig igjen, og at han ikke orket å høre noe syting...
Så når han kom hjem nå på torsdagskvelden sa jeg ganske tydelig: Jeg orker ikke høre at dette har jeg valgt selv, og alt det der. Jeg orker ikke lage min egen mat, så du må hjelpe meg, og vær så snill - ikke klag på det. Jeg trenger litt medfølelse og hjelp, ikke mer skyldfølelse for alt jeg ikke får til og ikke får gjort.
Senere den kvelden bestite vi UL time for i dag og jeg sa at når vi først var på Byporten, skulle jeg iallefall ha Subway. Han spurte og jeg fabulerte om hvordan jeg skulle ha den, hva som skulle på osv.
Fredag kjørte han Mini i barnehagen og dro til tannlegen i byen. Jeg ringte han 1 1/2 time etter timen, for å høre om alt var bra. Og da var han rett i nærheten. Han sa han var forsinket pga trafikk.
Så kommer han inn i huset, og før han kommer inn i stua spør han om det kanskje er tid for at jeg skulle spise noe, Joda, sier jeg - kanskje en skive eller noe... Og så står han der - midt i stua - med Subway baguetten!!! Han brukte 40 min ekstra på å få tak i den - og ikke bare det. Han hadde stått opp etter jeg sovnet for å skrive ned alt jeg hadde sagt, så han skulle huske det og få det helt perfekt.
Han laget mat til meg i hele går, bare medfølelse å få. Fantastisk deilig!
Jeg vet at det er sånn det skal være, men han har brukt lagt tid på å bli sånn, og jeg er lykkelig til tross for oppkast og evigvarende kvalme.
Flinke mannen!!!
I dag har han støttet og hjulpet meg, laget frokost, omelett, loffskiver i tide og utide. Og vi har vært på UL og sett Knøttet for første gang, samt at jeg fikk han til å kjøre til Subway på Grønland fordi de ikke hadde riktig type brød på Byporten. Og alt dette har han gjort uten å fortrekke en mine, annet enn å være god og fantastisk.
Nå ligger jeg på sofaen igjen, mens han og Mini holder på på vaskerommet.
Flinke gutta mine!!
Bakgrunn...
Jeg nå er 100% sykemeldt med svangerskapskvalme. Legen har latt meg være hjemme, men bare på bakgrunn av at mamma bor på andre siden av hagen, og kan passe på meg på dagen. Hun er helt nazi - teller glass jeg drikker osv
Men sørger også for at jeg må spise små måltider minst hver 2.time... Jeg skal ikke gjøre noe stresssende, ta livet helt med ro.Tony jobber borte, så han er kun hjemme i helgene. Og han sa før vi ble gravid at han ikke orket å se meg så dårlig igjen, og at han ikke orket å høre noe syting...
Så når han kom hjem nå på torsdagskvelden sa jeg ganske tydelig: Jeg orker ikke høre at dette har jeg valgt selv, og alt det der. Jeg orker ikke lage min egen mat, så du må hjelpe meg, og vær så snill - ikke klag på det. Jeg trenger litt medfølelse og hjelp, ikke mer skyldfølelse for alt jeg ikke får til og ikke får gjort.
Senere den kvelden bestite vi UL time for i dag og jeg sa at når vi først var på Byporten, skulle jeg iallefall ha Subway. Han spurte og jeg fabulerte om hvordan jeg skulle ha den, hva som skulle på osv.
Fredag kjørte han Mini i barnehagen og dro til tannlegen i byen. Jeg ringte han 1 1/2 time etter timen, for å høre om alt var bra. Og da var han rett i nærheten. Han sa han var forsinket pga trafikk.
Så kommer han inn i huset, og før han kommer inn i stua spør han om det kanskje er tid for at jeg skulle spise noe, Joda, sier jeg - kanskje en skive eller noe... Og så står han der - midt i stua - med Subway baguetten!!! Han brukte 40 min ekstra på å få tak i den - og ikke bare det. Han hadde stått opp etter jeg sovnet for å skrive ned alt jeg hadde sagt, så han skulle huske det og få det helt perfekt.
Han laget mat til meg i hele går, bare medfølelse å få. Fantastisk deilig!
Jeg vet at det er sånn det skal være, men han har brukt lagt tid på å bli sånn, og jeg er lykkelig til tross for oppkast og evigvarende kvalme.
Flinke mannen!!!
I dag har han støttet og hjulpet meg, laget frokost, omelett, loffskiver i tide og utide. Og vi har vært på UL og sett Knøttet for første gang, samt at jeg fikk han til å kjøre til Subway på Grønland fordi de ikke hadde riktig type brød på Byporten. Og alt dette har han gjort uten å fortrekke en mine, annet enn å være god og fantastisk.
Nå ligger jeg på sofaen igjen, mens han og Mini holder på på vaskerommet.
Flinke gutta mine!!
. har heldigvis en super mann jeg også.