Jeg vil holde babyen min på besøk.

Smil90

Elsker forumet
Augustlykke 2015
Er jeg egoistisk eller er det normalt? :p
Jeg har nå fått lillebror og opplevde sist jeg var på besøk hos svigerfamilien at med en gang skulle han i andres armer enn mine, og der ble han værende.
Husker at det var slik med storebror og, med en gang vi kom en plass hvor svigers var så fikk jeg "ikke lov" å holde han når vi var på besøk.

Hos min familie / slekt er det ikke slik. For det første venter alltid folk med å spørre om å låne han og ofte får jeg han tilbake.

Så hvordan har dere det? Folk skal selvfølgelig få låne babyen og bli kjent med han. Men er det unormalt og ville holde han litt lenger enn bare inn døren - og å ville være litt med sin egen unge når man er på besøk/ i selskap?
 
Jeg tenker du er ganske normal! Jeg tar min ungen tilbake med en gang jeg ser han mistrives eller er urolig. Har bare sagt til folk at d er sånn d er, ig d er bare jeg som kan roe han ned enda [emoji4]
 
Dette er absolutt ikke unormalt! I såfall så er jeg også unormal :P

Jeg tror jeg hadde blitt mektig fornærma hvis de hadde stukket av med babyen min! Det hadde jeg rett og slett ikke taklet...
Klarer vel å holde meg unna kanskje en time, men så får behov for å holde henne igjen. Jeg klarer å vente hvis hun sover, men det er bare såvidt!! :P Mannen må dessverre overgi babyen hvis savnet blir for stort...:hilarious:
 
Min svigerfamilie er også slik :p

I går når vi kom i besøk, så flokket de seg rundt henne når vi kom, hun sov i bilstolen litt, og da var de borte hele tiden og sjekket om hun våknet, de hadde mest lyst til å vekke henne:p

Vi må alltid gi de beskjed om at hun ikke skal gå fra fang til fang, for det liker hun ikke, men det klarer ikke de å la være! Om en av de voksene holder, så har plutselig en av kusinene eller fettrene fått henne..

Forstår at de vil kose og holde henne, men baby blir urolig av det også.
 
Tenker også at dette er veldig veldig normalt ;)
Jeg var akkurat sånn også :)
 
Jeg synes det er helt greit at venner og familie får holde ungen når vi er på besøk/har besøk. Jeg går å bærer på ham hele tiden så godt med en pause. De fleste leverer ham tilbake når han begynner å gråte så... ;) Men det er meg. Forstår at andre ikke ville gjort det samme.
 
Jeg synes det er helt greit at venner og familie får holde ungen når vi er på besøk/har besøk. Jeg går å bærer på ham hele tiden så godt med en pause. De fleste leverer ham tilbake når han begynner å gråte så... ;) Men det er meg. Forstår at andre ikke ville gjort det samme.

Vil gjerne at andre skal få holde - er ikke det.
Men vil gjerne kunne få holde han mer enn inn døren - og er vi mange timer på besøk synes jeg det er greit å få låne han litt igjen innimellom :p
 
Min svigerfamilie er også slik :p

I går når vi kom i besøk, så flokket de seg rundt henne når vi kom, hun sov i bilstolen litt, og da var de borte hele tiden og sjekket om hun våknet, de hadde mest lyst til å vekke henne:p

Vi må alltid gi de beskjed om at hun ikke skal gå fra fang til fang, for det liker hun ikke, men det klarer ikke de å la være! Om en av de voksene holder, så har plutselig en av kusinene eller fettrene fått henne..

Forstår at de vil kose og holde henne, men baby blir urolig av det også.

Jeg er vell kanskje ikke så flink til å gi beskjed. Hver ikke helt hva jeg skal si. Ingen problem på min side, men blir nesten litt stum på hans side.
 
Jeg er vell kanskje ikke så flink til å gi beskjed. Hver ikke helt hva jeg skal si. Ingen problem på min side, men blir nesten litt stum på hans side.

Hadde ikke babyen blitt så urolig, så hadde nok ikke vi gitt beskjed heller, men hun kan skrike hysterisk halve natten om det blir for mye :/
 
Har full forståelse for deg. Opplevd akkurat det samme, og må ofte ta han tilbake :)
 
Jeg synes det er helt greit at venner og familie får holde ungen når vi er på besøk/har besøk. Jeg går å bærer på ham hele tiden så godt med en pause. De fleste leverer ham tilbake når han begynner å gråte så... ;) Men det er meg. Forstår at andre ikke ville gjort det samme.
Samme her:)
 
Jeg kjente veldig på dette med min første. Det var første barnebarnet til svigers, og for meg var det et rent mareritt å dra på besøk. Fra vi kom inn døren til vi reiste igjen gikk han fra fang til fang, utenom mitt. Tilslutt sa jeg ifra om at jeg ville ha han. Med våre andre to har de ikke vært like ekstreme, heldigvis.
 
Back
Topp